Leo (16) lager norske «brainrot»-videoer på TikTok

«Ånei, elgen Helge må rømme i bil. Han har stjålet en superhemmelig fil».

Videoen av spion-elgen i toppen av denne saken har fått over 400.000 visninger på TikTok.

Bak videoen står 16 år gamle Leo. Han har en av de mest populære «brainrot»-kontoene i Norge.

– Jeg syns det er morsomt. Jeg har vist det til veldig mange voksne, og de ler og synes også det er gøy, sier Leo til NRK.

TikTok-trenden «norsk brainrot» går ut på å lage KI-genererte videoer av absurde situasjoner.

Mens videoen spiller, leser gjerne en KI-stemme opp en minst like absurd tekst.

Videoen over er Leos mest populære. Den har over 600.000 visninger.

– Jeg finner opp en kort setning som rimer, og så bruker jeg ChatGPT til å lage en kort historie som har rim og litt sånn «brainrot»-stil.

Leo ber KI om å lage et bilde som passer til, og brått har han en video som kan legges ut på TikTok.

«Ballerina Cappuchina»

Trenden startet imidlertid ikke med 16-åringen.

De absurde videoene ble først populære i Italia, blant annet med videoer av Ballerina Capuchina.

Etter hvert kastet resten av verden seg på trenden.

Fra verdens kriker og kroker kom videoer av haier med Nike-sko, flyvende krokodiller formet som bombefly og en øldrikkende ku i et toalett på en strand.

Etter å ha sett rarere og rarere innhold bestemte Leo og en kompis seg for å gjøre det samme.

– Jeg så at de hadde fått utrolig mange views og likes. Så tenkte jeg, hvorfor ikke lage noe på norsk, så vi i Norge også kan ha det litt gøy.

Som sagt så gjort.

Fordummende?

«Brainrot» ble i fjor kåret til årets ord av universitetet Oxford.

De definerer ordet som «forverringen av en persons mentale eller intellektuelle tilstand» ved at man ser på for mye innhold som ikke utfordrer en. På norsk kalles det hjerneråte.

Til tross for navnet på TikTok-trenden er ikke spaltist i Aftenposten Peder Nyeggen enig i at man blir dum av slike videoer.

– Unge vet at innhold på internett kanskje har blitt dårligere over tid, og at det er fordummende og slikt. Så bruker de humoren og internettkulturen nærmest som et format for å snakke med hverandre om dette på, og ironisere over det.

Han ser på det som en kommentar til dagens skjermkultur.

– De lager nytt innhold og kultur som kommenterer dette på en måte som jeg vil si noen ganger også kan være ganske smart.

Humorforsker John Magnus Dahl er skeptisk til bruken av ordet «brainrot» fordi det høres ut som noe permanent.

– Hvis vi bare bruker tid på å se på «brainrot» og ikke gjør noe annet, så blir vi ikke så flinke til å se lange filmer eller lese lange bøker, men det kan man trene opp igjen.

Dersom man skulle bli dummere av det, vil det ifølge Dahl være midliertidig.

– Jeg tror vi må tillate oss å ha den typen tull og tøys også.

Kortvarig glede

Men hvorfor synes så mange det er gøy å se disse rare videoene?

Dahl sier den absurde humoren ikke er ny, og peker blant annet på det rare universet i Alice i Eventyrland. Det nye er kombinasjonen med internetthumor. Det skaper også en følelse av å være del av noe.

– Det er jo egentlig ikke noe å skjønne, strengt tatt, men du må jo vite at dette er en ting for å ta referansen og skjønne at dette skal være humor.

Det er liten tvil om at mange har vært med på denne humoren i Leo sine videoer. Likevel kjenner 16-åringen på at motivasjonen er dalende, for på TikTok endrer trendene seg raskt.

– Jeg ser det ikke er så mange som ser videoene og «norske brainrot» lenger. Det har blitt litt sånn ut. Om jeg lager mer norsk brainrot, det er jeg ikke så sikker på.

– Blir man dummere av dette?

– Noen vil jo påstå det, men altså det tror jeg ikke. Jeg gjør jo dette bare for gøy, og vil jo ikke at folk skal føle det. Man blir ikke dummere. Det kan jeg ikke tro.