Regjeringens forslag til ny barnelov vil bidra til å trygge barns rett til omsorg og samvær med alminnelig gode foreldre. Stine Sofies Stiftelses korstog mot barnelovforslaget viser manglende kunnskap om hva de fleste barn selv ønsker.
Rapporten «Foreldre i konflikt og familier i endring» fra FHI viser at 60 pst. av de spurte barna mellom 7 og 16 år ønsket å bo like mye hos begge foreldre, mens 14 pst. ikke ønsket å bo like mye hos begge. Ingen boform passer best for alle barn. Men regjeringens lovforslag legger på ingen måte opp til at alle barn skal ha lik botid og delt bosted (kalt «felles daglig myndighet» i lovforslaget).
Regjeringen har foreslått at foreldre som får barn utenfor ekteskap eller samboerskap, ikke skal ha «felles daglig myndighet». I disse tilfellene vil det normalt være mor som får daglig myndighet alene.
Even Stormoen
Else Marit Inderberg
For barn som er født av foreldre som er gift eller samboende, vil «felles daglig myndighet» i utgangspunktet videreføres etter samlivsbrudd. Det vil trygge barnas relasjon til begge foreldrene.
Holdningen til Stine Sofies Stiftelse står i motstrid til det aller meste av nyere forskning, som viser at det på gruppenivå er en positiv sammenheng mellom likt samvær og barns helse og livskvalitet.
Regjeringens lovforslag innebærer moderate endringer som vil redusere faren for at omsorgsdyktige foreldre skal havne i konfliktdrivende drakamper om barna etter samlivsbrudd. Lovendringene er viktige, fordi de kan virke konfliktdempende.
Under gjeldende barnelov er det et hovedprinsipp at den ene forelderen alene får bostedsmyndigheten for barna dersom ikke begge foreldre ønsker juridisk likeverd i form av «delt bosted».
Domstolene har frem til nå ikke kunnet dømme til juridisk likeverd i form av delt bosted med mindre det foreligger «særlige grunner». Med regjeringens forslag vil dommere framover stå fritt til å vurdere om barnet er tjent med at foreldrene har «felles daglig myndighet», eller om det er best for barnet at den ene forelderen har daglig myndighet alene.
Med gjeldende barnelov (§ 36) har forelderen med hovedomsorgen (fast bosted) en kategorisk rett til å flytte felles barn innenlands mot den andre forelderens vilje. Regelen har bidratt til at mange barn har fått svekket eller mistet kontakten med én av foreldrene, selv om barnet har etablert primærtilknytning til begge. Slike flyttinger kan krenke barnets rettigheter og gi store psykiske påkjenninger.
Lov og rettspraksis har vært brutal og sterkt konfliktdrivende. Regjeringens lovforslag vil bidra til å heve terskelen vesentlig for flytting av felles barn mot den ene forelderens ønske. Stine Sofies Stiftelse bør hilse dette velkommen. Isteden kjemper de med nebb og klør mot regjeringens lovforslag, som har som mål å trygge barnas familieliv i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser og FNs barnekonvensjon.
Regjeringens lovforslag vil bidra til å heve terskelen vesentlig for flytting av felles barn mot den ene forelderens ønske.
Med regjeringens lovforslag vil alle foreldre fortsatt ha avtalefrihet. Foreldrene kan fritt avtale bosteds- og samværsordninger som passer best for deres barn i en reorganisert familie. Blir ikke foreldrene enige, vil retten stå fritt til å fastsette hva som er den beste løsningen for det enkelte barn.
Stine Sofies Stiftelse synes opptatt av at barneloven bør etablere tydeligere tiltak rettet mot barn med foreldre som utøver vold og overgrep, eller som sliter med rus og psykiske problemer. F2F er enig i dette.
Men barneloven vil uansett ikke strekke til for å hjelpe de mest sårbare, risiko- og voldsutsatte barna. Både barnevernsloven og straffeloven vil komme til anvendelse i disse tilfellene. Hjelpeapparatet, familievernet, politiet og rettsvesenet må da kobles inn.
Påstander om vold og overgrep må alltid undersøkes og vurderes av en objektiv tredjepart. Det er viktig at barn blir trodd. Samtidig må barn og foreldre beskyttes mot påstander om vold som beviselig er feil. Både barn og foreldre må ha rettssikkerhet.
Foreldres vold mot barn og partnervold må prioriteres og avdekkes. Det er dokumentert at vold mot barn begås i omtrent like stor grad av begge foreldre. NOVA-undersøkelsen (2023) om vold og overgrep mot barn og unge har 16.400 ungdom i alderen 16-18 år som datagrunnlag. Den viser at mødre utøver mer mild og grov fysisk vold mot barna. Mødre står også for vesentlig mer av den psykiske volden mot barn. Løsningen er derfor ikke alltid å gi mor hovedomsorgen. I mange tilfeller vil det være bostedforelder som utøver vold mot barna.
Foreningen 2 Foreldre mener flertallet av barn er tryggere dersom de har regelmessig samvær med både mor og far, når begge er omsorgskompetente. Da kan begge foreldre observere barnet og følge opp ved tegn på vold og overgrep.
Barn og foreldre må også beskyttes mot samværshindring og foreldrefremmedgjøring. Stortinget har definert samværshindring som omsorgssvikt. Her bør barneloven bli vesentlig tydeligere.
De fleste foreldre har evne og vilje til å gi egne barn kjærlighet og omsorg. Barn har rett til og behov for foreldrenes omsorg. Derfor bør felles daglig myndighet være utgangspunktet ved samlivsbrudd. Regjeringen tar med lovforslaget et moderat, men viktig steg i riktig retning. Barneloven er overmoden for modernisering og må gå til realitetsbehandling i Stortinget nå.