VG har de siste dagene fortalt historien til Linea. Hun ble 20 år. I desember 2024 ble hun kvalt til døden.
En mann som bodde vegg i vegg med henne den siste tiden av hennes altfor korte liv, er tiltalt for drapet.
Dette er en av de tragediene som kunne vært unngått. Et såkalt varslet drap.
Slik som mange av de drapene som rammer kvinner. Særlig de mest sårbare kvinnene.
Dette er den typen drap der kvinnen lenge har fryktet for livet sitt, og bedt om hjelp.
Med riktig støtte kunne Lineas død kanskje vært unngått. Men hjelpen sviktet.
Linea var et sårbart menneske.
Som tenåring begynte hun å skade seg selv. Snart ble det rus, og et stadig mørkere liv.
Familien hennes slo alarm.
Barnevern, politi og kommune ble involvert. Mange institusjoner forsøkte å hjelpe henne på ulike måter og over lang tid.
Men slike saker er svært krevende å håndtere.
Etter hvert ble det fengsel og narkotikaprogram for avvenning, og dermed et glimt av håp. Kanskje var det nå det skulle snu.
Men så skjedde det som ofte skjer med barnevernsbarn når de fyller 18 år. Nærmest over natten mister de støtten og trygge rammer – og faller mellom alle stoler.
Overlatt mer eller mindre til seg selv.
For mange er det nettopp da de er mest sårbare.
Og det er her hjelpeapparatet igjen ser ut til å svikte.
Det mangler gode nok tiltak for unge som ikke klarer å klare seg selv, og reglene for ettervern er for svake.
Linea trengte fortsatt støtte, tilsyn og beskyttelse.
Det fikk hun ikke.
Tvert imot ble hun plassert i en kommunal boligblokk hvor hun aldri skulle bodd. Hun var for ung og for sårbar. I blokken bodde menn mye eldre enn henne.
Familien fryktet at håpet om et nytt og rusfritt liv ville bli knust.
Det ble det.
Beskrivelsene fra denne kommunale boligblokken i Yrkesvegen i Stjørdal er nesten uvirkelige.
Hva nabomannen skal ha utsatt henne for av overgrep er rystende.
Hun ringte politiet gang på gang og ba om hjelp.
Et år før Linea ble kvalt til døden, fortalte hun politiet at mannen hadde voldtatt henne, truet med å drepe henne og vært voldelig mot henne.
Politiets bilder viser at 19-åringen hadde store blåmerker på beina, armene og overkroppen.
Han ble ilagt besøksforbud – men det hindret ham ikke i å trenge seg inn i leiligheten hennes.
Linea var livredd.
Dette pågikk i tre måneder.
Politiet rykket ut flere ganger, hjalp henne der og da, og ila mannen flere besøksforbud.
Han brøt dem alle.
Elleve ganger.
Mens hun bodde i Yrkesvegen.
Og han skal ha fortsatt å terrorisere henne, mens hun fortsatte å be om hjelp.
Likevel registrerte ikke politiet de siste bruddene. De henla alle sakene mot ham – også voldtektsanmeldelsen. Sistnevnte etter bevisets stilling.
Ifølge politiet var det tvil om mannens tilregnelighet.
Det som burde vært en grunn til å fjerne ham umiddelbart, ble en grunn til ikke å handle.
Det kan ha kostet henne livet.
Mannen skulle aldri fått lov til å fortsette å bo vegg i vegg med den unge kvinnen.
Gjentatte og alvorlige brudd på besøksforbud som innebærer forfølgelse og vold er en alvorlig forbrytelse som kan straffes med ett til to år i fengsel.
Politiet har også anledning til å ilegge gjerningspersonen forbud mot å oppholde seg i egen bolig for å beskytte offeret.
Politiet kunne gjort mye mer enn det som fremkommer i VGs sak.
Selv om det var tvil om nabomannens tilregnelighet.
Politiet kunne pågripe og holde ham i varetekt lenger enn de gjorde.
Kommunen kunne ha flyttet ham. De visste om besøksforbudene, men ikke at mannen var siktet
for mishandling av Linea.Kommunen sier i ettertid at de manglet hjemmel til å tvangsflytte ham, og at han selv aldri ba om å flytte.
Kanskje stemmer det. Kanskje er lovverket for svakt.
Det er opprettet tilsynssaker både mot kommunen og mot barnevernet.
Mens Spesialenheten
etterforsker mulig tjenestefeil hos politiet.Jeg forstår at hjelpeapparatet står i krevende situasjoner. Feil kan skje. Ressurser er begrensede.
Men når feilene, eller mangel på handling og samarbeid får dødelige følger – og ingen vil ta ansvar – blir det et nytt svik.
Et svik mot et ungt, sårbart menneske som ba om hjelp.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.