Søndag fortalte TV 2 historien om hva som skjedde med 14-åringen som drepte en voksen mann på en buss i Bærum, i året etter drapet.
Tenåringen TV 2 har valgt å kalle «Daniel», ble plassert uten andre ungdommer på lukket barnevernsinstitusjon.
Det første året omgikk han knapt andre jevnaldrende, men ble på det meste fotfulgt av tre voksne.
Det tok ni måneder før han begynte i behandling hos psykolog, og familien hans har flyttet fra Bærum for å være trygge, etter å ha mottatt trusler.
Frp-leder Sylvi Listhaug har valgt å trekke opp drapssaken i Bærum i flere debatter.
Både på NRKs Politisk kvarter 11. februar i år:
– En 14-åring som drepte en 26-åring i Bærum. Hvilke konsekvenser fikk det? Ingen konsekvenser.

Og fra Stortingets talerstol:
– Denne 14-åringen får ingen konsekvenser. Ingen konsekvenser, sa Listhaug til Stortinget under trontaledebatten rett etter Stortingets offisielle åpning i oktober i fjor.
– Hva betyr ordet konsekvens?
– Vi ønsker jo en kriminell lavalder på 14 år. Da ville han blitt dømt for dette drapet.
– Men han ble, som du sa, plassert på en lukket institusjon, overvåket og fotfulgt. Er ikke det en konsekvens?
– Det er en konsekvens, men han er ikke dømt for drap, og Fremskrittspartiet mener at han burde blitt det.
– Familien hans måtte flytte etter flere trusler mot seg. Er det en konsekvens?
– Det er veldig synd at det skal være sånn. Da er det viktig at politiet følger opp det. Det ser vi også ut fra den saken som dere laget, at politiet har gjort.

Listhaug trekker fram familien til offeret Faridullah Rahmani når hun argumenterer for å endre den kriminelle lavalderen i Norge.
– Det handler også om følelsen av rettferdighet for de som sitter igjen, som er knust etter tapet av en bror og en sønn, sier Frp-lederen.
Brøt loven
TV 2 kunne søndag også fortelle at Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus mener barnevernet i Bærum brøt loven i Daniels tilfelle.
Barnevernstjenesten brukte for lang tid på å vurdere om det var grunnlag for en forlengelse av plasseringen på institusjonen uten samtykke, og dette ble uforutsigbart for ungdommen, konkluderte Statsforvalteren.
Barnevernssjef i Bærum kommune, Mira Hoel Coucheron, sier de nå vil følge opp Statsforvalterens konklusjon.
– Barnevernstjenesten er enig i at saken ble sendt til nemnda senere enn den burde, samtidig som vi tar med oss at Statsforvalteren har konstatert at barnevernstjenestens oppfølging av øvrige forhold som har vært tema for tilsynssaken har vært forsvarlig og i tråd med lovkravene, sier Coucheron.

Click to add title
TV 2 Play
Parallelt har fylkeslegen åpnet tilsyn mot BUP-avdelingen ved sykehuset nær der tenåringen nå holder til.
Avdelingslederen ved den aktuelle BUP-avdelingen sier de i den forbindelse vil gå gjennom saken på nytt og se om det var noe de kunne gjort annerledes.
– Ingen tar ansvar
I månedsvis var det uavklart om Daniel hadde rett på psykisk helsehjelp hos BUP-avdelingen, og hvem som kunne utføre en såkalt voldsrisikovurdering for å kartlegge om gutten fortsatt kunne være farlig.
Listhaug reagerte da hun leste saken.
– Jeg tenkte at dette er total ansvarsfraskrivelse. Ingen tar ansvar for å gjennomføre den kartleggingen som er nødvendig. Det viser behovet for at du har profesjonelle, lukkede institusjoner for de som er under den kriminelle lavalderen, sånn at du får en skikkelig oppfølging av disse, mener Frp-lederen.
– Pekelek
Barneombudet trekker fram andre løsninger, men deler inntrykket av ansvarspulverisering.
– Vi ser i denne saken at det blir nesten en pekelek, sier barneombud Mina Gerhardsen.
Hun mener flere barn under den kriminelle lavalderen som har begått alvorlige lovbrudd faller litt mellom ulike stoler.

– Det virker som om ulike faginstanser ikke vet hva de skal gjøre med dem, sier Gerhardsen.
Dette skjer ofte, ifølge barneombudet.
– Ingen «eier» barnet, man peker på hverandre, og ingen tar det helhetsansvaret som trengs.
Venter på regjeringen
I forrige uke kom et ekspertutvalg med 20 nye forslag til regjeringen om hvordan Norge bedre kan forebygge ungdomskriminalitet, og ivareta barna som har begått kriminaliteten.
Nå forventer Barneombudet at regjeringen skal følge opp forslagene som ligger på bordet med ny politikk på området.
– For dette er barn som trenger hjelp.

Barneombudet forteller at mange som havner på barnevernsinstitusjoner skulle hatt helsehjelp, som rusbehandling eller psykisk helseutredning.
– Hvis barn ikke får den hjelpen de trenger, så får vi heller ikke løst utfordringene de har. Så her venter vi også på at regjeringen kommer med nye forslag på hvordan vi løser disse utfordringene, sier Gerhardsen.
Hun understreker at det er viktig for samfunnet som helhet at de barn som har begått alvorlig kriminalitet blir rehabilitert.
– Det er i vår felles interesse å ta godt vare på disse ungene som vi allerede har sviktet, sånn at de ikke fortsetter med vold, med kriminalitet og det negative sporet de er på.