Listhaug: Har kjent på uro for å sende barn til skolen

2 days ago 8

Sylvi Listhaug forteller at erfaringer med egne barn i skolen har gitt henne et ekstra sterkt engasjement i skoledebatter. Mobbing, vold og trusler har gått for langt, sier hun.

TILBAKEBLIKK: Frp-leder Sylvi Listhaug og den yngste sønnen Steffen på første skoledag i 2023. Listhaug har tre barn i skolen. Foto: Privat

Publisert 28.08.2025 10:11

– Mange elever opplever nederlag og mobbing, opplever å ha det vondt på skolen. Og det er det vi ikke kan tillate, sier en engasjert partileder.

Hun er mamma til tre barn i skolen.

– Jeg har hatt mine erfaringer jeg, også, og har fulgt utviklingen gjennom tid, nå på 12. året.

Frp-lederen sier hun er skremt over utviklingen hun har erfart gjennom årene.

– Det jeg har sett etter at mine barn startet, og bare den utviklingen som har vært fra første til den siste startet i første klasse, er jo formidabel. Språkbruken og oppførsel nå er noe helt annet enn jeg opplevde det var da de største barna mine startet på skolen. Vi ser jo tallene som viser den negative utviklingen rundt vold og trusler.

Listhaugs yngste barn går i tredjeklasse på barneskolen, den mellomste i niende på ungdomsskolen og den eldste, er elev i andreklasse i den videregående skolen

– Jeg har ikke lyst til å snakke så mye om mine barn, men jeg tror at alle foreldre gjør sine erfaringer. Det er klart at det at jeg har barn i skolen på alle trinn gjør at jeg har sett dette over tid, og hatt mine erfaringer også, som har gjort at jeg har fått et sterkt engasjement.

– Har det hendt at du har vært engstelig eller kjent uro for å sende ungene på skolen?

– Jeg tror mange foreldre har kjent på at det i noen perioder kan være vanskelig, det tror jeg. De har det så trygt og godt i barnehagen, men overgangen til skolen er stor. Det er viktig for oss foreldre å følge opp, men det er også viktig at den skolen vi sender barna til er trygg, og at det blir tatt tak i det når det skjer ting som ikke er akseptabelt, sier Listhaug.

Vil ikke gi dem opp

Listhaug kommer rett fra et besøk ved Alrekstad skole i Bergen når hun møter TV 2. Den kommunale spesialskolen har et tilrettelagt tilbud til elever på ungdomsskolen, som har store sosiale og emosjonelle vansker.

Frp vil opprette flere alternative skoletilbud til de for dem som ikke finner seg til rette på skolen og ødelegger undervisningen for andre.

– De som er utagerende, voldelige, kanskje bedriver litt kriminalitet, som man er nødt til å jobbe med for å få på rett spor. Barn som har skolevegring Som har gitt opp skolen. Men vi kan ikke gi opp dem. Og det er derfor vi er nødt til å ha alternative opplæringstilbud til dem, sier Listhaug.

Det trengs flere dedikerte lærere, spesialpedagoger og ansatte med faglig kompetanse til å bygge opp et godt skolemiljø for å lykkes, mener hun.

– Jeg mener at vi også må samarbeide med det private næringslivet. Bilverksted, rørleggerfirma, gårder, andre som har mer yrkesfaglige jobber. Der det kanskje kan være mulig for disse unge å få lov til å være med og bidra.

Ungdom på skråplanet kan komme på rett spor, tror hun.

– Når de kommer ut i sånne tilbud som kan tilrettelegge bedre til dem, så finner de etter hvert det som de interesserer seg for, og da kommer de også inn på et bedre spor. Det at de har noe nyttig og praktisk i skoletiden, det gjør også at kanskje greier vi å få dem ut av en feil utvikling på fritiden.

– Fortvilende

Og så peker hun på den andre gruppen – de som nekter å gå på skolen fordi de blir mobbet eller har angst for å gå på skolen av andre grunner.

– Mange er plaget med skolevegring, de nekter å gå på skolen. Det er selvsagt et problem for dem, men også for foreldre og familien rundt. For det finnes nesten ikke noe mer fortvilende enn når barn ikke ønsker å gå på skolen, sier partilederen.

Listhaug sier det er uakseptabelt at det blir tatt skikkelig tak i mobbing.

– Mobbing rammer rundt én av ti barn, og over det også, på noen av disse undersøkelsene. Det er det vi ikke kan leve med, og da kan vi heller ikke fortsette med det systemet som vi har i dag, som har produsert disse problemene.

– Hva skal man gjøre når man føler seg utrygg på å sende ungene på skolen?

– Det er kjempeviktig å gi beskjed til skolen. Det er også mobbeombud som man kan kontakte.

– Vi ønsker at mobbeombudet skal overta myndigheten til statsforvalteren og gjøres om til et mobbetilsyn som kan følge opp med konsekvenser overfor skoler og kommuner som ikke gjør jobben sin, legger hun til.

Advarer om at elever blir «kvalt»

Frp ønsker også mer nivådelt undervisning.

– Jeg ser jo dette med at vi har en «A4-trakt» «som vi skal ha alle gjennom. Jeg har tre barn, og de er ganske forskjellige. Men de møter det samme skolesystemet, alle tre. Og jeg tenker at det er tjent med at vi greier i større grad å tilpasse dette til den enkelte elev. Alle må få opplæring på sitt nivå, sier Listhaug.

Hun advarer om at barn brytes ned i skolen, og mener det er nødvendig å gi alternative tilbud til barn som har «lopper i blodet» og har kreative evner de ikke får brukt i skolen.

– De blir sakte med sikkert kvalt i den skolen som vi har i dag hvis de ikke finner seg til rette. Det er de jeg er bekymret for. En del faller senere utenfor skole og jobb.

Alternative skoletilbud i hele landet

Det er blitt reist mange spørsmål om hvor mange egne spesialskoler Frp vil etablere.

Ved Alrekstad skole i Bergen kan maks 24 elever få plass. Elevene må ha henvisning fra PP-tjenesten, som hjelper barnehager og skoler med å legge til å legge til rette for barn og ungdom som har spesielle behov.

– I Bergen er omfanget større enn de har plasser til. Jeg vil tro at det er sånn over hele landet, at det er elever i dag i skolen som ikke har det godt, og som egentlig trenger noe annet.

Men noe anslag på tall eller andel av elevene kan hun ikke angi.

– Hvor mange det er snakk om, vil det være skolene og kommunene som må ha oversikt over. Foreldre ser også ofte dette. Og jeg tenker at vi må ha nok alternative tilbud til at alle barn som i dag ikke har det bra på skolen, ikke lykkes, at de får alternative opplæringsarenaer der de faktisk kan mestre, enten deler av tiden eller hele alt etter den enkelte elevs behov.

– Det blir av kritikerne sagt at dette kan virke stigmatiserende og dermed gjøre situasjonen for elevene verre. Hva tenker du om det?

– Situasjonen kan etter mitt syn bare bli bedre for det kan ikke bli verre enn at det er 15.000 barn som går ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig og 18.000 uten å kunne regne skikkelig, mener Listhaug.

– Det er en miks av mange uheldige forhold som gjør at vi må tenke nytt og annerledes i skolen. Hvis vi skal sørge for at alle får lov til å bli den beste versjonen av seg selv.