Listhaug krasjet Stoltenbergs skatteplan

1 month ago 29

Forutsigbarhet og stabilitet var målet da Stoltenberg før helgen inviterte de andre partiene til å bli med i en skattekommisjonMen dersom det skal gjøres noe med formuesskatten, må det finnes andre skatteformer som gjør at de rikeste i Norge også bidrar med skatt inn til fellesskapet. Det er uholdbart med nullskatteytere i Norge - det er et brudd med selve samfunnskontrakten. Skrape vekk glansen Brede forlik i Norge har alltid hatt som forutsetning at de to store styringspartiene, Ap og Høyre, blir enige. Nå er Frp større enn Høyre. Det gir Erna Solberg og hennes folk mindre selvtillit, og mindre kraft.. Regjeringen han nylig ble del av, må ta en stor del av ansvaret for uforutsigbarheten mange opplever i dag.

Derfor kunne den ferske finansministeren med fordel ha pekt på sin forgjenger, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som en av årsakene til at det er stor frustrasjon over dagens skattesystem.

En ubehagelig historie

Gjennom de siste drøyt tre årene har dagens regjering kommet med flere overraskende skatteendringer – ikke alle like gjennomtenkte og fornuftige.

Den verste var innføringen av en ekstra arbeidsgiveravgift på alle inntekter over 750.000 kroner. I tillegg til å være i strid med all fornuftig skattepolitikk, fortalte den en ubehagelig historie om en regjering som ikke maktet å gjøre nødvendige kutt i budsjettet. På tross av at norske politikere har mer penger tilgjengelig enn kollegaer i de aller fleste land i verden.

Kanskje kunne Stoltenberg kommet bedre ut med sitt forslag om han samtidig hadde tatt noe mer selvkritikk på regjeringens vegne. Men det er ikke sikkert.

Ikke uvanlig

For Frp-leder Sylvi Listhaug opptrådte på en måte han ikke hadde forutsett. Hun brøt med den fortroligheten Stoltenberg trodde han kunne regne med.

Det er ikke uvanlig at et regjeringsparti tar underhånden-kontakt med partiene på Stortinget for å undersøke om det er mulig å få til noen samlende politiske løsninger. Særlig i store og vanskelige spørsmål der det er viktig med brede forlik, som bør bli stående, under ulike regjeringer.

Forsvarsforliket fra i fjor er et eksempel på dette. Pensjonsforliket, som har gitt Norge et bærekraftig pensjonssystem i møte med eldrebølgen, er et annet eksempel. Og flere tidligere skatteforlik.

Norge trenger skatteforlik

Det var noe som dette Stoltenberg så for seg. Men da Listhaug gjorde hans initiativ kjent, sprakk alt. Høyre ville ikke være med når Frp sa nei. Sp-leder Vedum rykket ut med kraftig ordbruk. Han mente det hele var “et målrettet angrep på arbeidsfolk”. Knapt noen partiet ville være med på Stoltenbergs plan.

Det er synd at det ble slik. Men Stoltenberg har ikke gitt opp håpet om at han kan få til en slik kommisjon.

Det er bra. For Norge trenger et bredt skatteforlik. Dagens system har vært klattet og kittet på gjennom mange år, litt uten mål og mening. Alle partier rir sine kjepphester. Mens næringslivet ber om forutsigbarhet og trygge rammer. Derfor så vi også at NHO-sjef Ole Erik Almlid uttalte seg positivt til selve ideen om et bredt skatteforlik.

Uholdbart med nullskattytere

Alle er enige om at skattesystemet må være forutsigbart og rettferdig. Det skal gjøre at det lønner seg å drive bedrifter i Norge, samtidig som det skal bidra til en rettferdig fordeling mellom dem som har mye, og dem som har lite.

Et forlik kunne gitt den forutsigbarheten næringslivet etterspør. Nettopp fordi ulike skattetyper må sees i sammenheng. Mange ser for eksempel at dagens formuesskatt har noen negative sider.

Trenger Norge et skatteforlik?aJa, men ikke nåbJa, for det hastercNeidVi har allerede et perfekt skattesystem

Men dersom det skal gjøres noe med formuesskatten, må det finnes andre skatteformer som gjør at de rikeste i Norge også bidrar med skatt inn til fellesskapet. Det er uholdbart med nullskattytere i Norge – det er et brudd med selve samfunnskontrakten.

Skrape vekk glansen

Brede forlik i Norge har alltid hatt som forutsetning at de to store styringspartiene, Ap og Høyre, blir enige. Nå er Frp større enn Høyre. Det gir Erna Solberg og hennes folk mindre selvtillit, og mindre kraft.

Listhaug og resten av opposisjonen har åpenbart ventet på en anledning til å skrape vekk noe av glansen på Stoltenberg. Hans tilbakekomst har endret mye i norsk politikk, i hvert fall i første omgang.

Ap har på enkelte målinger nær doblet sin oppslutning fra før jul. Ingen kan lenger spå med noenlunde sikkerhet hvem som vinner valget til høsten. Høyresiden kan ikke ta en valgseier for gitt, slik mange trodde bare for noen uker siden.

Stoltenberg selv har dårlig tid. Han kom nettopp inn i jobben. Han vet at Ap kan tape valget til høsten. Og han har i ryggmargen at brede kompromisser tjener Norge – at en fornuftig økonomisk politikk krever at alle partier må gi litt, for å få til gode forlik.

Skatt er brennbart – uansett

Skattepolitikken er et av temaene som tydelig skiller høyre- og venstresiden i norsk politikk. Et av argumentene mot Stoltenbergs skatteforslag var at det ville gjøre den politiske forskjellen mindre tydelig i valgkampen, fordi Ap ville kunne peke på skattekommisjonen.

Slik trenger det ikke bli. Skatt kan selvsagt være et brennbart tema i valgkampen, også dersom det er satt ned en skattekommisjon.

Den politiske debatten handler mest av alt om nivå, om hvor mye skatt vi skal betale. Om hvem som skal betale mye, og hvem som bør slippe lettere unna skattetrykket. Og – som en direkte følge av det – hvor mye penger politikerne skal bestemme over, og hvor mye hver og en av oss, og bedriftene, skal beholde selv.

Det er en viktig debatt, i selve kjernen av politikken. Ingen kommisjon kan kvele den. Og godt er det.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article