Listhaug viste til tall fra Finans Norge. Så ble tallene avpublisert.

Sylvi Listhaug (Frp) viste til tall fra Finans Norge. Så ble tallene avpublisert.

Sylvi Listhaug lente seg på tall fra Finans Norge i statsministerduellen forrige uke. Foto: Monica Strømdahl

Flere ganger denne valgkampen har det hersket full forvirring om hvor nye arbeidsplasser i Norge blir skapt. Er det i privat eller offentlig sektor?

Jonas Gahr Støre (Ap) sier seks av ti nye arbeidsplasser er skapt i privat sektor det siste året. Sylvi Listhaug har sagt noe helt annet:

– Nesten ni av ti arbeidsplasser som er skapt det siste året, er skapt i offentlig sektor, sa hun under forrige ukes statsministerduell mot Jonas Gahr Støre.

Da Aftenposten spurte Frp hvor de hentet tallet fra, henviste nestlederen, Hans Andreas Limi, til Finans Norges «jobbskapertall».

Men da var allerede jobbskapertallet til Finans Norge avpublisert.

SSB har pekt på mulige feil

Tom Staavi, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, sier til Aftenposten at Finans Norge har lagt statistikken «jobbskapertallet» på is. Bakgrunnen er blant annet at det har vært krevende å kategorisere offentlig og privat sektor.

Staavi viser til en e-post Finans Norge har fått fra Statistisk sentralbyrå (SSB), hvor byrået stiller spørsmål ved hvordan Finans Norge velger å dele inn offentlig og privat sektor.

Statistikken til Finans Norge var hentet fra ulike tabeller hos SSB.

I e-posten påpekes det blant annet at Finans Norge har valgt å kategorisere «kultur» som offentlig sektor.

«Det stemmer nok ikke at «kultur, underholdning og annen tjenesteyting» i hovedsak består av offentlig sysselsatte», skriver SSB i e-posten Staavi har videresendt til Aftenposten.

– Vi kom til at vår statistikk skapte mer forvirring enn oppklaring, sier Staavi til VG, som omtalte forvirringen først.

Brukt tallene i god tro

Til VG sier Limi at Frp hadde tillit til tallene de hentet fra Finans Norge:

– Vi har brukt tallene fra Finans Norge i god tro, og om det skulle være metodefeil i disse, må Finans Norge svare for det.

I en e-post til Aftenposten skriver han at Frp nå har sett på en statistikktabell direkte fra SSB.

– Den viser at over halvparten av sysselsettingsveksten har kommet i offentlig sektor. Altså en del lavere enn hva tallene fra Finans Norge viser, skriver han.

Ifølge SSB hadde statsforvaltningen en vekst på 1,2 prosent fra fjerde kvartal i 2023 til fjerde kvartal i 2024, mot 0,5 prosent vekst i privat sektor.

Jonas Gahr Støre (Ap) i statsministerduell med Sylvi Listhaug på utestedet Carl’s i Oslo. Foto: Monica Strømdahl

Grønt lys for Støre

Men stemmer Jonas Gahr Støres (Ap) påstander?

Han har flere ganger hevdet at åtte av ti nye jobber har vært i privat sektor de siste fire årene, og at seks av ti nye jobber har vært i privat sektor det siste året.

– Han har ordene sine i behold, sier Pål Sletten om Støres påstand.

Sletten er sjef for nasjonalregnskapet i SSB.

Nasjonalregnskapet viser at det ble rundt 8100 flere sysselsatte i offentlig sektor og cirka 10.800 flere sysselsatte i privat sektor fra første kvartal i 2024 til første kvartal i 2025.

Dette betyr at omtrent seks av ti nye jobber det siste året kom i privat sektor. Ser man på de siste fire årene, stemmer det også at åtte av ti nye jobber er i privat sektor.

Tja til Erna Solberg

Erna Solberg (H) har også uttalt seg om jobbskapingstall.

I Politisk kvarter mandag sa Erna Solberg at det nå er færre som sysselsettes i privat sektor enn i offentlig sektor – om man ser på de siste årene.

Påstanden kan forstås på ulike måter. Ser man på hvor mange nye stillinger som har kommet i privat sektor kontra offentlig sektor, blir påstanden feil.

Ifølge nasjonalregnskapet er det flere som sysselsettes i privat sektor enn i offentlig sektor, både det siste året og de siste fire årene.

Ser man derimot på veksten i sysselsettingen, er påstanden riktig. Fra fjerde kvartal i 2023 til fjerde kvartal i 2024 var det større vekst i offentlig sektor, enn det var i privat sektor.

SSB har også skrevet at sysselsettingsveksten flatet ut i 2024. Her skriver byrået at veksten var størst i statsforvaltningen og svakest i privat sektor.

Det er dette Høyre viser til da Aftenposten spør om dokumentasjon for Solbergs påstand.

Store svingninger

Sletten i SSB peker på flere faktorer som har spilt inn på sysselsettingen de siste årene.

– Det har vært veldig store svingninger i hvor mange som blir ansatt i privat sektor de siste fire årene, sier Sletten.

– Først mistet mange jobben tidlig i pandemien, og så ble det en bratt vekst da pandemien var over. De siste to årene har sysselsettingsveksten i privat sektor vært lavere enn normalt, og det henger sammen med at prisvekst og rentehevinger har dempet den økonomiske veksten, sier han.

Han peker samtidig på at forholdet mellom hvor mange som jobber i offentlig sektor og i privat sektor, ikke har endret seg stort over tid.

– Ser man på fordelingen av jobber mellom offentlig sektor og privat sektor, har den stort sett holdt seg stabil på rundt 30 prosent i offentlig sektor og 70 prosent i privat sektor tilbake til 90-tallet, uavhengig av hvem som styrer landet, sier Sletten.

Pandemien og konjunkturbevegelsene er det som kan forklare svingningene de siste årene.

– Økningen de siste to årene er relativt udramatisk, sier Sletten.