Listhaugs melding til flyktinger i landsmøtetale: – Det er frivillig å komme hit

Akkurat nå

Frp-leder Sylvi Listhaug åpner partiets landsmøte på Gardermoen.

Saken oppdateres.

Partileder Listhaug møtte stående applaus på vei opp på scenen. Hun satte raskt tonen for talen.

– Da jeg vokste opp på Sunnmøre så Norge og verden annerledes ut. I by og bygd lå det en forventning og trygghet om at neste generasjon skulle få et bedre liv med mer frihet.

Denne helgen går landsmøtet til Fremskrittspartiet av stabelen.

Over 200 landsmøtedelegater er samlet på konferansehotellet ved Oslo lufthavn Gardermoen.

Nå har partileder Sylvi Listhaug inntatt talerstolen.

Til angrep på Støre

Listhaug startet ballet med å adressere det hun mener er en økende bekymring hos nordmenn.

Hun sier at mange er redde for at velferdsstaten Norge har nådde et toppunkt.

– Det skjer på Arbeiderpartiets vakt. Det skjer mens Støre øser ut penger på tiltak som aldri var en del av den norske velferdsmodellen, sa Listhaug til den fullsatte salen.

Foto: Heiko Junge / NTB

– Nei til flere kvoteflyktninger

Listhaug brukte også mye tid på innvandringspolitikk.

Hun mener Norge trenger Frp for å ha kontroll på grensene og viste til at Norge i 2023 tok imot flere flyktninger per innbygger enn Sverige.

Nå vil hun at partiet skal si nei til å ta i mot flere kvoteflyktninger.

– Det er helt frivillig å komme til Norge. De som kommer hit skal tilpasse seg våre verdier, ikke motsatt. Har man problemer med det har man ingenting i Norge å gjøre, sa partilederen til applaus fra salen.

Dyrt, dyrt og dyrt

Frp har over tid gjentatt samme budskap.

Partiet vil senke skattene, stoppe sløsingen på det de mener er dyre klimatiltak, dyr bistandspolitikk, dyrt byråkrati og dyr innvandring.

Det gikk i et lignende spor under Listhaugs tale i dag.

– Vi skal stanse sløsingen, vi sier nei til å subsidiere batterifabrikker og havvind. Vi sier ja til å prioritere det viktigste først.

– Vi skal fjerne hele formueskatten.

I forslaget til nytt partiprogram som skal vedtas i helgen, står det blant annet at Frp vil:

• Stanse mottak av kvoteflyktninger inntil vi har kontroll på integreringen.
• Redusere skatte- og avgiftsnivået.
• Avvikle formuesskatten.
• Motarbeide symbolsk klimapolitikk som påfører folk flest høyere avgifter og som rammer de som har minst hardest.
• Begrense bistandsbudsjettet til maksimalt 0,7 prosent av BNIBNIBruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter, summen av bruttonasjonalproduktet (BNP) og overføringer til og fra utlandet i form av lønn og formuesavkastning (renter, aksjeutbytte og reinvestert fortjeneste). Kilde: Store norske leksikon.
• Redusere og effektivisere det offentlige byråkratiet og frigjøre arbeidskraft til privat sektor.

Forslaget til nytt partiprogram skal stemmes over denne helgen.

Ministerkrav

Tidligere denne uka lanserte Frp at de ønsker seg kunnskapsministeren i en eventuell ny regjering.

Dette gjentok Listhaug fra talerstolen.

– Først skal valget vinnes og en ny regjering dannes. Men går vi inn i den skal Fremskrittspartiet for første gang i historien ha kunnskapsministeren.

Hun viste videre til at partiet ønsker nivådelt undervisning og mer valgfrihet.

Simen Velle utenfor landsmøtelokalene med splitter ny valgkampbil og «Sylvis». Velle er FpU-leder og 2.-kandidat til Stortinget for Oslo Frp. Foto: Vilhelm O. Bjørgul

Synkende oppslutning?

Med en splitter ny valgkampmobil utenfor landsmøtelokalet ser partiet ut til å være klare til kampen om velgerne.

Frp har lenge fløyet høyt på målingene.

Ved stortingsvalget i 2021 landet partiet på 11,6 prosent. På Aftenpostens forrige måling fikk Frp en oppslutning på 18,6 prosent.

Det er imidlertid en tilbakegang på 3 prosent, og partiet ser en noe fallende trend.

Ifølge nettstedet Pollofpolls har partiet falt fra over 24 prosent i januar til 20 prosent i april, dersom man ser på gjennomsnittet av alle målingene.

Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, er klar på at partiet har grunn til å smile enn så lenge.

– Foreløpig ligger Frp på et nivå som de har all grunn til å være fornøyd med, sier han.

Derimot påpeker han at de har tatt mange velgere fra Høyre.

I møte med en urolig verdenssituasjon mener han dette kan bli et problem for partiet som fremdeles er det største partiet på borgerlig side.

– De har ikke samme troverdigheten som Høyre som et styringsparti og når det gjelder sikkerhetspolitikk eller den typen spørsmål.