Liv og lære!

Etter å ha lest mange innlegg og kommentarer over lang tid, både på disse sidene og generelt her til lands og internasjonalt, er det et tankekors å observere manges holdninger, kunnskap, innsikt, og ikke minst (manglende?) selvinnsikt når de hevder å være forsvarere av sann kristendom, nestekjærlighet, verdier, barmhjertighet, tilgivelse, godhet osv. men oser av det stikk motsatte. I tillegg kommer påstanden om å være de eneste som representerer den historiske virkelighet og sannhet der alle med andre virkelighetsoppfatninger og realitetsforståelse stemples som løgnere, falske profeter, udyr, eller andreklasses individ. 

For mange virker det som om det gjelder å ta tak i hjørnet av et passende fragment i totalbildet, dra dette utover så det dekker hele originalbildet, og så blir det forstørrede fragmentet det nye bildet med en redigert "sannhet" som er bedre tilpasset ens egne oppfatninger og meninger. 

Jeg har sagt før at det er mange som verken kan ha lest Bibelen eller vært til stede i historietimene, for det er en skremmende mangel på kompetanse og forståelse hos selvutnevnte "eksperter" som kun forholder seg til mytologi og egenkonstruerte alternative "sannheter".

Kristendommens religiøse del har sine røtter i jødedommen (der islam er mye copy-paste fra samme), og videre konstruert rundt en person med jødisk kultur, tradisjon og tro i bunn hvor hans tanker, verdier, etikk og filosofi ble nedtegnet mange tiår etter sin død, og hvor de lærde alltid har strides om han er/var messias, en guds sønn, en læremester, en mytisk skapt figur, eller menneske som har eksistert eller ikke. 

Mye av innholdet og skriftene føyer seg inn i rekken sammen med tusener andre lignende tenkere både før og etter som for eksempel Buddha, Sokrates, Al Faradi, og mye interessant visdom videreutviklet på kryss og tvers av kulturer opp gjennom århundrene for hvordan vi skal opptre og oppføre oss individuelt, kollektivt, etisk, humant, innrette samfunn, og skape rettferdig lovmessig orden.