– Livet ble endret i det øyeblikket

3 weeks ago 19

Tidlig en januardag i 2006 åpner redaktør Vebjørn Selbekk epost-innboksen sin på kontoret i Oslo.

På en av epostene ligger det vedlagt to bilder.

De to bildene viser et forbrent lik.

Budskapet er klart: «Sett deg inn i denne mannens situasjon».

Dette er den første av over tusen meldinger Selbekk skal motta i tiden fremover.

Mer enn femti av dem er direkte drapstrusler.

Livet skal aldri bli det samme for Selbekk og familien.

– Kona mi måtte stille seg nye og ubehagelige spørsmål. Er det farlig for mine barn å være sammen med pappaen sin, når han går rundt som et vandrende terrormål?

Vendepunktet

Selbekk har på denne tiden nylig gjengitt 12 karikaturer av Islams profet Muhammed i den lille, kristne avisen Magazinet.

Tegningene ble høsten før publisert av danske Jyllands-Posten, og har siden blitt gjengitt i en rekke europeiske aviser.

Jyllands-Posten hadde utfordret en rekke tegnere til å tegne Muhammed, etter at en dansk forfatter ikke hadde funnet noen som ønsket å tegne Islams profet til en barnebok.

Først etter at Magazinet deler en faksimile, altså et avisutklipp, av de samme karikaturene, eksploderer det.

– Jeg var jo forberedt på at det kunne bli noe drama rundt det. Men at det skulle ta sånn av som det gjorde ... Det hadde jeg ikke tenkt i det hele tatt, forteller Selbekk til TV 2.

Settes i politibeskyttelse

Tirsdag 30. september er det 20 år siden karikaturstriden startet.

Konsekvensene skulle snart bli alvorlige i store deler av verden, men for Vebjørn Selbekk blir hverdagen hjemme i Norge snudd fullstendig på hodet.

Truslene han mottar etter publiseringen, sender han og familien i politibeskyttelse.

Han må til enhver tid oppgi hver han er, og blir også fulgt av en egen livvakt.

– Barna var små den gangen. 9, 13 og 15 år. Det er en veldig sårbar alder. Plutselig blir de dratt inn i noe som verken kona mi eller barna mine hadde bedt om, og som var så fjernt fra det livet vi levde før.

Selbekk blir et slags symbol på europeisk hån og blasfemi mot Islams viktigste person.

– Det er en veldig forskjell på å ikke være drapstruet, og å være drapstruet. Livet ble endret i det øyeblikket, og har ikke vært det samme siden.

Angrep mot Norge

Karikaturene får konsekvenser for flere enn den kristenkonservative redaktøren.

I Syrias hovedstad Damaskus protesterer tusener av rasende demonstranter i gatene.

Etter å ha angrepet flere europeiske ambassader, tar de seg til den norske ambassaden i Syria.

Ingen nordmenn blir skadet i angrepet, men ambassaden blir tent på og totalskadet.

Tre dager senere går flere hundre demonstranter til angrep på norske FN-styrker i Afghanistan, der flere soldater blir skadet.

Kritisk til Støre

Daværende utenriksminister, Jonas Gahr Støre (Ap), gikk på denne tiden ut og beklaget offentlig til verdens muslimer, noe som bidro til å roe situasjonen.

Selbekk opplevde den gang, og føler fremdeles, at han ble syndebukk.

– Man skyver en liten avis og en enslig redaktør foran seg, i stedet for å akseptere at dette var noe som flere andre, og mye større norske medier hadde vist fram, til og med før oss.

Statsministerens kontor har takket nei til å besvare spørsmål til denne saken.

Flere terrorangrep

Siden karikaturstriden startet har ytringsfriheten vært under angrep flere ganger.

I 2015 ble tolv mennesker drept da terrorister angrep det satiriske ukebladet Charlie Hebdo i Frankrike, som flere ganger hadde publisert Muhammed-karikaturer.

I 2020 ble ungdomsskolelærer Charles Paty halshugget i skolegården, etter å ha vist en karikaturtegning av Muhammed i en time om ytringsfrihet.

Tidligere leder av ytringsfrihetskommisjonen og Norsk Pen, Kjersti Løken Stavrum, mener vi i Norge har lært mye fra den første karikaturstriden.

– Under Muhammed-karikaturene var vi veldig uforberedte og utrente på den type konflikt. Etter Charlie Hebdo brukte vi ikke lang tid på å fordømme angrepet. Da var det lite forståelse for at man følte seg fornærmet.

– Må ha større bevissthet

Nå mener hun vi bør følge utviklingen i resten av verden nøye - og særlig USA.

– USA er et veldig annerledes land enn Norge, og kommer til å bli stadig mer annerledes. Derfor er det viktig at vi blir mer klar over hvilke verdier vi holder høyt i Norge, hva vi ønsker å ta vare på, og at vi har en større bevissthet om det.

Nylig ble Jimmy Kimmels talkshow midlertidig tatt av luften på ABC, grunnet kommentarer i etterkant av drapet på den konservative aktivisten Charlie Kirk.

Avgjørelsen ble hyllet av president Donald Trump.

Kontrastene er store til Norge. Løken Stavrum tror offentligheten her hjemme står støtt og solid i dag.

– Jeg mener at vi har ekstremt gode forutsetninger for å klare også veldig utfordrende situasjoner. Det at vi har mange partier og at de politiske partiene må samarbeide, er definerende for den norske offentlige debatten.

Må følge med

Det er PSTs jobb å overvåke ekstreme miljøer og forebygge kriminalitet mot nasjonens sikkerhet.

Spesialrådgiver Siv Sørensen tror at det som skjedde under karikaturstriden kunne skjedd igjen i dag.

– Med digitale medier vil man kunne få en mye raskere spredning av den typen budskap som oppleves krenkende for grupper. Så jeg tror på mange måter at radikalisering kan skje raskere, og det ekstreme budskapet kan reise raskere enn før, sier spesialrådgiveren til TV 2.

Hun er opptatt av at vi må lære av det som skjedde, og følge nøye med på utviklingen i verden.

– Ekstreme ideologier tar til seg nye elementer hele tiden, og ikke minst ser vi også en økt variasjon i hvem som er trusselaktører. De blir yngre, og de kan ha flere ulike bakgrunner. Vi må hele tiden omstille oss på at trusselen kan være i endring.

– Da har alt vært forgjeves

Nå er Vebjørn Selbekk redaktør i den kristne avisen Dagen, og er en kjent medieprofil.

Han uttaler seg stadig i pressen og på sosiale medier om temaer som Israel og krigen på Gaza.

– Jeg kan trekke meg tilbake og si at jeg aldri kommer til å uttale meg om noe kontroversielt igjen, og dette koster for mye. Men jeg valgte motsatt. Jeg tenkte at hvis jeg nå trekker meg, så har jeg gitt opp. Da har jo alt vært forgjeves.

Opplevelsene under karikaturstriden bærer han med seg for alltid.

Spørsmålet om han ville gjort det igjen, har han fått flere ganger opp gjennom årene.

– Og svaret på det er egentlig at jeg ikke vet. For det har kostet mye, også for noen av de jeg er mest glad i, som merket dette på en sterkere måte enn meg. Det nærmeste jeg kommer svaret på det spørsmålet, er: Jeg vet ikke, men jeg håper at jeg hadde gjort det igjen.

Read Entire Article