- LO krever at Oljefondet trekker seg ut av israelske selskaper som tjener på Gaza-krigen.
- Liv Tørres fra LO mener Oljefondet ikke har gjort nok forarbeid før investeringene.
- LO ønsker at regjeringen styrker Etikkrådets mandat for å håndtere slike saker.
- Oljefondet har investert 184 millioner kroner i et israelsk droneselskap som selger til det israelske militæret.
LO krever at Oljefondet umiddelbart trekker seg ut av investeringer i israelske selskaper som tjener penger på krigen i Gaza.
Uttalelsen kommer etter Aftenposten mandag dokumenterte hvordan Oljefondet har, etter Gaza-krigens utbrudd, kjøpt seg opp i et israelsk selskap som vedlikeholder Israels bombefly.
Tirsdag kunne VG/E24 fortelle om investeringer i nok et selskap som profitterer på Gaza-krigen.
– Oljefondet må trekke seg ut av disse investeringene nå, sier Liv Tørres, leder for LOs internasjonale arbeid. Hun oppfordrer regjeringen til å følge opp anmodningen og gi Etikkrådet et klarere mandat.
Norges mektigste arbeidstagerorganisasjon, LO, som har millioner av medlemmer og som selv har tre medlemmer i Aps sentralstyre, har poengtert dette overfor dagens regjering flere ganger.
– Det er ingen tvil om hva LO mener om Oljefondets investeringer knyttet til krigen og okkupasjonen. Det har vi gjort klart for regjeringen, internt i Arbeiderpartiet og offentlig, sier Tørres.
Les også: Erna Solberg om Stoltenbergs taushet: – Vi er veldig overrasket
– Dette er pinlig
LO-toppen mener Oljefondet ikke har gjort godt nok forarbeid når de investerer i slike selskaper.
– Når man investerer i selskaper, og mye tyder på at man har økt investeringene i et selskap som tjener penger på krigen i Gaza – har Oljefondet da gjort et godt nok forarbeid?
– Nei. Svaret på det er et krystallklart nei.
Hun mener situasjonen er så dramatisk at Norge må gjøre alt for ikke å bidra til den.
– Det spesielle med disse sakene du nevner, er at de ligger helt åpent. Dette er pinlig åpenlyst, sier Tørres.
Hun mener regjeringen må gi Etikkrådet et klarere mandat for å følge opp slike saker.
– Det kan i hvert fall virke som om Etikkrådet opplever at mandatet deres ikke er så offensivt som det burde være nå, sier hun.
I dag sier Etikkrådet til E24 at det «er forhold her som vi nok burde ha fanget opp».
Les også: FNs spesialrapportør: – Oljefondet deres er helt katastrofalt
– Forstår at folk stiller spørsmål
Allerede 2. juli ble Stoltenberg konfrontert med Oljefond-selskapene som tjener på krigen i Gaza. I møte med pressen 5. august, vil han ikke svare på hvorfor han ikke gjorde noe da.
Istedenfor sier han:
– Jeg forstår at folk nå stiller spørsmål om disse retningslinjene er fullt ut etterlevd, sier han videre.
I dag finnes det regler for hva Oljefondet ikke skal investere i, deriblant selskaper som medvirker til staters brudd på folkeretten. Etikkrådets oppgave er å påse at reglene følges. Til VG har Etikkrådet tidligere påpekt at de «ikke er involvert i fondets investeringsbeslutninger» og at de først vurderer selskaper «etter at de har kommet inn i fondet».
– Det er Norges Bank som gjør vurderingene av enkeltselskaper basert på råd fra Etikkrådet, i henhold til de etiske retningsreglene regjeringen har fastsatt med forankring i Stortinget, sier Stoltenberg.
Carine Smith Ihenacho, direktør for eierskap og etterlevelse i Oljefondet, har tidligere sagt til VG at de forholder seg til en «handleliste
» fra Finansdepartementet.Les også: VG dokumenterer: FN rådet Oljefondet å ikke investere her: Norske oljepenger strømmet inn
Eier for 184 millioner i droneselskap
Ved nyttår eide Oljefondet 1,2 prosent av det israelske selskapet Next Vision Stablilized Systems, tilsvarende 184 millioner kroner.
Selskapet produserer kameraer til bruk i droner og har det israelske forsvaret (IDF) som kunde. Det bekreftet grunnlegger og styreleder Chen Golan i et intervju med den israelske finansavisen Ctech i desember 2023.
Der fortalte han om økt aktivitet etter krigsutbruddet to måneder tidligere.
– Krigen i Gaza har helt klart økt etterspørselen, sa han til avisen.
Avisen skriver at selskapets salg doblet seg den første måneden av Gaza-krigen.
– Kriger hjelper oss med å selge flere kameraer. Det er uheldig, men sant, fordi det er et reelt behov, sa Golan.
Selskapet selger også til det israelske selskapet Uvision, som produserer såkalte «selvmordsdroner». I en rapport går det frem at Next Vision også leverer kameraer til droneselskapet Elbit, som ble utelukket fra Oljefondet i 2009.
Mandag skrev Aftenposten om hvordan Oljefondet har, etter Gaza-krigens utbrudd, kjøpt seg opp i et israelsk selskap som vedlikeholder Israels bombefly. Siden krigens utbrudd har aksjen steget nesten 500 prosent i verdi.
Droner angriper sivile
Gjennom krigen i Gaza har det jevnlig kommet vitnebeskrivelser om angrep utført av israelske droner mot sivile på bakken.
I november 2024 beskrev en britisk lege, som hadde jobbet som frivillig på et sykehus i Gaza, overfor det britiske parlamentet, hvordan droner angrep sivile.
– Det jeg fant spesielt forstyrrende var hvordan, etter et bombeangrep, dronene fulgte etter. Dronene skjøt mot sivile – mot barn, sa han.
VGs lokale journalist i Gaza, Sami Abu Salem, har den siste tiden gjort en rekke intervjuer med sivile om trusselen fra angrepsdroner.
– Vi vet aldri om de henger over et sted for å overvåke, ta bilder eller drepe. Noen ganger slipper de granater, andre ganger skyter de, sier han.
Statsminister Jonas Gahr Støre har slått fast at Israels handlinger i Gazaer i strid med folkeretten.
Israels krigshandlinger blir også undersøkt av Den internasjonale domstolen, etter at Sør-Afrika har anklaget landet for folkemord. I tillegg etterforskes statsminister Benjamin Netanyahu av Den internasjonale straffedomstolen for mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Gaza og på Vestbredden.
Tirsdag ber regjeringen at Norges Bank og Etikkrådet gjennomfører en ny gjennomgang av israelske selskaper.