Lovlydige norske ofre møtes med stillhet, diplomatiske fraser og Kafka-lignende prosesser

Martine Vik Magnussen ble drept 14. mars 2008 i London. Saken er ikke oppklart. Foto: Hand out, NTB

Skal norske lovbrytere i utlandet få full statlig innsats, mens lovlydige norske ofre møtes med stillhet, diplomatiske fraser og Kafka-lignende prosesser?

Norsk politikk hviler på noen få ufravikelige prinsipper: menneskeverdet, rettsstaten og respekten for internasjonal rettsorden. Grunnlovens paragraf 92 pålegger staten å respektere og sikre menneskerettighetene. Vold mot kvinner er verdens mest utbredte menneskerettsbrudd. Martine ble et offer med verst tenkelige utfall.

Øvrige involverte land i Martine-saken har lenge ønsket mer dedikert norsk diplomati. Utenriksdepartementet har hatt dialog med Houthi-bevegelsen, men i liten grad om Norges mest omtalte kriminalsak.

Istanbul-konvensjonen og FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) pålegger Norge å bekjempe vold og diskriminering mot kvinner. Barnekonvensjonen og Grunnlovens paragraf 104 handler om barns rett til trygghet.

Norge underskrev i 2012 OSSE-resolusjonen om transnasjonalt ettersøkte kriminelle. Stortingsmelding nr. 15 (2012–2013) handlet om at vold angår retten til liv og rettferdighet – og statens ansvar for å forsvare begge deler.

Regjeringens egen handlingsplan «Frihet fra vold» uttrykker nulltoleranse. Da blir spørsmålet: Hvis vi er så tydelige hjemme – kan vi tillate oss å være tause ute?

Utenriksdepartementet kaller menneskerettighetene en «bærebjelke» i FN og Europarådet – kan vi da overse dette når en norsk kvinne blir drept?

Staten har grepet inn i andre konsulære saker: Joshua French i Kongo, Frode Berg i Russland, IS-kvinner i Syria. Martine-saken har derimot potensial til å styrke internasjonal kriminalitetsforebygging. Skal norske lovbrytere i utlandet få full statlig innsats, mens lovlydige norske ofre møtes med stillhet, diplomatiske fraser og Kafka-lignende prosesser?

Norge kan ikke tale høyt om menneskeverd, kvinners rettigheter og rettsstaten når man ikke møter utenrikspolitiske realiteter.

I dag avgjøres tillit i befolkningen av om politiske valg - klisjeer omsettes i handling. Å bruke statens tyngde til å presse frem et rettsoppgjør i Martine-saken vil vise at menneskeverdet gjelder for alle. Alltid. Overalt.