Må jeg virkelig ta stilling til EU nå?

SV har et spesielt ansvar for å legge til rette for en bredere Europa-debatt på venstresiden, skriver Edvard Botterli Udnæs. På bildet: SV-leder Kirsti Bergstø. Foto: Ørn E. Borgen, NTB

Jeg tror vi gjør hverandre en bjørnetjeneste om vi ikke erkjenner at dette er en utrolig vanskelig sak.

Jeg har vært engasjert i politikk siden jeg var 13 år gammel, så naturlig nok mener jeg en del om de fleste ting. Jeg er tross alt en hvit, heterofil mann. Men EU har jeg aldri klart å bestemme meg for, og de siste tre årene har jeg begynt å lure på om jeg kanskje bør gjøre noe med det.

Mange er i samme situasjon

Men hvorfor har jeg ikke klart å bestemme meg for hva jeg mener om denne svære saken, som jeg til og med har skrevet flere eksamener om? Er det jeg som er problemet? Jeg er i hvert fall ikke alene, de fleste meningsmålinger om EU viser at en betydelig andel av befolkningen er i samme situasjon som meg.

EU er en vanskelig sak med massevis av avveininger og hypotetiske spørsmål, så en god debatt om EU er avgjørende. Jeg tror dessverre vi er et stykke unna denne gode debatten.

Som med de fleste andre konfliktsaker i politikken blir EU-debatten til tider for dogmatisk og preget av overordnede slagord, når det er behov for nyanser, innestemme og kunnskap.

Jeg er lut lei av å høre «nei»-folk skrike om diffuse suverenitetstap. Jeg er også like lei av å høre «ja»-folk fremstille nei-siden som fiendtlige til internasjonalt samarbeid og europeisk fellesskap fordi de er mot én spesifikk form for internasjonalt samarbeid og europeisk fellesskap.

Responsen fra mange av de argeste «ja»- og «nei»-stemmene etter de siste ukene med sikkerhetspolitisk sirkus, illustrerer veldig godt hvordan begge partene på død og liv skal tolke alt så det passer inn i det de allerede mente.

SV har et spesielt ansvar

«Ja»-folkene som sier at et norsk EU-medlemskap er viktigere enn noen gang, har noen gode poenger. Men jeg klarer ikke å la være å høre at pølsemakeren sier at nå er det viktigere enn noen gang å kjøpe pølser.

«Nei»-folkene som sier at en mer europeisk orientering i sikkerhetspolitikken vil skje utenfor EU-systemet, løfter et godt argument. Men de overser også viktige poenger om EUs rolle i å koordinere og regulere våpenproduksjon hvis vi skal bli mer uavhengige av USA i forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Jeg tror heller ikke EU-debatten tjener noe på det tydelige venstre/høyre-skillet mellom de to leirene. Det er nok en overvekt av «nei»-folk på venstresiden, og man finner flere «ja»-folk i det politiske høyre, men det er også «ja»-stemmer til venstre for Arbeiderpartiet, og det er «nei»-stemmer på det moderate høyre.

Jeg blir jo automatisk litt skeptisk når jeg hører folk med markedsliberale holdninger skryte EU opp i skyene. Vi vil jo helt forskjellige ting i politikken. Den samme skepsisen tror jeg en person på den moderate høyresiden har når de sterkeste «nei»-stemmene er godt plassert på venstresiden.

Der mener jeg mitt parti – SV – har et spesielt ansvar for å legge til rette for en bredere Europa-debatt på venstresiden, uten at vi må skifte EU-standpunkt.

Gjør hverandre en bjørnetjeneste

I et samfunn der mange bekymrer seg for økende polarisering, og trusselen om utenlandsk valgpåvirkning er høyst reell, må vi gjøre det vi kan for å enes om et felles kunnskapsgrunnlag. Vi må fokusere på å kommunisere denne kunnskapen bredt og la være å karikere meningsmotstandere.

Jeg er redd for at EU-debatten vi går inn i nå, kan skade det politiske klimaet hvis det ikke tas grep for å få en debatt som tjener det norske folket mer enn bare meningsfeller.

Jeg tror vi gjør hverandre en bjørnetjeneste om vi ikke erkjenner at dette er en utrolig vanskelig sak.