Mads Gilbert med flere er så upresise om Øya-boikott at vi må oppklare og svare

Når Israel nå er på nippet til å rense Gaza for palestinere og annektere Vestbredden, må vi samle våre krefter om å ramme dem som økonomisk tjener på det, skriver innleggsforfatterne. Foto: Ruben Grøndahl Utaker

Mads Gilbert med flere er så upresise om Øya-boikott at vi må oppklare og svare.

Innleggsforfatterne listes opp under innlegget.

I sitt tilsvar til innlegget «Tonedøvt samarbeid med Øya» er Mads Gilbert, Charlotte Qvale, Marte Wulff, Syvert Feed og Lise Sørensen så upresise om BDS-bevegelsen (boikott, deinvestering og sanksjoner) og hvorfor det er en boikott-kampanje mot Øyafestivalen, at det må oppklares og besvares.

I tilsvaret fremstilles det som at Palestinian Campaign for the Academic and Cultural Boycott of Israel (PACBI), den globale kampanjen for boikott, deinvestering og sanksjoner (BDS) samt Palestinakomiteen i Norge støtter samarbeidet med Øyafestivalen fremfor oppfordring til boikott. Det er direkte feil.

I sakene de selv lenker til, kan man lese at PACBI stiller fire krav til festivaler i Superstruct-familien. Øyafestivalen har så langt kun gjort den enkleste jobben med å ta avstand fra en av Superstructs eiere, KKR, og i ord gi støtte til palestinerne. Det aller viktigste kravet (krav 3) om å følge PACBIs retningslinjer for BDS har Øyafestivalen så langt nektet å etterkomme.

Palestinakomiteen i Norge har i dialog med Øyafestivalens ledelse forsøkt å få festivalen som minstekrav til å følge retningslinjene for BDS og i tillegg erklære seg som apartheidfri sone.

Siden Øyafestivalen ikke var villig til å følge minstekravet, har Palestinakomiteen sammen med Natur og ungdom og Spire satt i gang en kampanje mot Øyafestivalen. Dette er på lik linje med boikottkampanjen til Kultur mot Folkemord og Aksjonsgruppa for Palestina.

Hva er BDS?

Etter inspirasjon fra den vellykkede kampen mot Sør-Afrikas apartheidregime har palestinere startet opp PACBI og den globale BDS-bevegelsen.

På de 20 årene som er gått siden oppstarten, har en rekke fagforeninger og grasrotorganisasjoner sluttet seg til bevegelsen. Dette er blitt det viktigste verktøyet i kampen for palestinernes rettigheter og mot Israels ulovlige okkupasjon og apartheidregime.

BDS-bevegelsens mål er å ramme de økonomiske aktørene og strukturene som gjør den ulovlige okkupasjonen, apartheidregimet og nå det pågående folkemordet mulig. Det krever samordning av aktiviteter og felles handling.

PACBI har gått for en pragmatisk tilnærming hvor det skal være gjennomførbart å følge retningslinjene. Det betyr at de ikke krever at man skal holde seg unna ethvert selskap som har bindinger til Israel, slik boikottkampanjenes kritikere formidler det.

Snarere handler PACBIs retningslinjer om strategisk å velge ut mål for kampanjer for å samle oss vanlige folks krefter på bestemte aktører som de etter nøye vurdering mener vil ha best effekt. Heller enn at hver av oss må gjøre masse undersøkelser før vi tar en kjøpsbeslutning, så er det et kollektivt arbeid gjort av PACBI. Dette bør vi følge for å gi kampanjene størst mulig effekt.

PACBI har altså valgt ut festivaler eid av Superstruct som mål på grunn av KKRs eierskap i Superstruct. I tråd med den pragmatiske tilnærmingen krever de ikke et umiddelbart brudd med KKR, men de krever mer enn bare ord, slik Øyafestivalen har kommet med.

Det sentrale kravet er å følge retningslinjene for BDS. Og så lenge Øyafestivalen tviholder på Pepsi som sponsor samtidig som Pepsi er et sentralt mål i BDS-kampanjen, så bør artister, kunder og andre følge boikottlinjen som solidaritetsbevegelsen for Palestina her i Norge, med både Palestinakomiteen, Kultur mot Folkemord og Aksjonsgruppa for Palestina har lagt seg på. Det samme gjelder når Øyafestivalen har DnB som generalsponsor.

Handling, ikke ord

Israels nivå av grusomhet og terror mot den palestinske befolkningen denne sommeren er verre enn noen gang. Da er det uforståelig at kronikkforfatterne ønsker å gå imot de pragmatiske og gjennomførbare minstekravene som PACBI har satt opp for oss.

Tiden for dialog og ordkløveri er for lengst brukt opp, nå må vi vise vår solidaritet med handling.

Når Israel nå er på nippet til å rense Gaza for palestinere og annektere Vestbredden, må vi samle våre krefter om å ramme dem som økonomisk tjener på det.

Innlegget er signert av:

Nina Lillebo, Kampanjen for Øya-boikott

Marie Brøske Söderström, Aksjonsgruppa for Palestina

Malin Rebekka Bakken, Kultur Mot Folkemord

Kachun Lay, Kultur Mot Folkemord

Marthe Valle, artist og aktivist

Pål Nygaard, medlem av Historikere for Palestina