Man raserer bygda. Man svekker beredskap.

En slik uttalelse oppleves i beste fall som uvitenhet, og i verste fall som direkte arroganse.

For hva betyr egentlig skole og barnehage for en bygd som Laudal?

Laudal barnehage og skole er fjernet fra fremtiden med et pennestrøk. Barnehagen gikk bare med i dragsuget av skolen, så kjapt at nesten ingen fikk registrert det. Ordføreren husket ikke å nevne den i utsagnet sitt engang.

Til tross for at den er en av de billigste og best drevne barnehagene kommunen har. Barnas trygge hverdag og grunnlag er revet vekk under beina på dem. Det er ikke forsvarlig forvaltning av fremtiden. Når man fjerner skole og barnehage fra en bygd, så setter man utviklingen tilbake i tid. Familiers tidsregnskap går ikke lengre opp. Barna må bruke verdifull tid i bil og på buss, som skulle vært brukt i samvær med familie og venner i fri lek, og de får mindre fysisk aktivitet. Familier må ta valg de ikke ønsker, minst en må kanskje ned i stillingsprosent for å rekke å hente barn i barnehage og Sfo. Det blir ofte kvinnen. Det går utover privat økonomi, men også likestilling. Og hva med de som er aleneforsørger? Hvordan vil det i det hele tatt være mulig å klare hverdagen med dette utfallet? Noen ser seg nødt til å flytte mot sin vilje, ofte fordi de ikke har råd til å ta slike grep, men kommunen har allerede rasert boligprisene. Kommunen mister inntekter. Økt stress i hverdagen og mindre tid til hverandre kan også gi økt konfliktnivå i hjemmet, og det går utover barna.

Skolen er også en møteplass for flere enn bare barna. Lag og foreninger bruker distriktskoler som lokale og samlingsplass utenom skoletid. 17.mai feires her, og samler hele bygda.

Vi opplever endring i verdensbildet, og økt fokus og interesse for beredskap, og vi vet at god distriktspolitikk er god beredskap. Levende bygder med gårdsbruk som produserer mat og driver skogbruk er god beredskap. Visste du at på 1kvm med god jord i Norge (basert på vanlig jordbruk under gode forhold) kan vi produsere: Bygg 0,4-0,6 kg, Potet 2,0-5,0 kg, Gulrot 3,0-5,0 kg, Løk 2,5-4,0 kg. Det kan du i på steder som Laudal, men det forutsetter at det er mennesker der som kan utføre jobben. Og for at de skal kunne være der, må de ha barnehage og skole til barna sine.

Så er det uproblematisk å fjerne skole og barnehage? Nei. Man raserer bygda. Man svekker beredskap.

Det handler ikke om å være sterk eller svak. Det handler om at hverdagen og de 24 timene man har tildelt ikke går opp.

En bygd som Laudal er et sted med god dugnadsånd, godt naboskap, og godt miljø der barna er trygge sosialt i lek med nabobarna. Det er et godt sted å flytte til, og et godt sted å bo. Familier har valgt seg Laudal for å ha den type livstil som gir mer ro, og fordi skolen og barnehage er godt kjent utenfor grensene for å være av høy kvalitet, både faglig og sosialt. De er kjent for å tilpasse seg enkeltelevens behov på en god måte og staben er faglig svært sterk. Vi vet at i dagens situasjon er det motsatt på svært mange skoler. Det slites med mobbing, utestenging, vold og skolevegring mange steder. Foreldre i dag er våkne. De ønsker seg en forsvarlig og trygg oppvekst for sine barn, og de velger seg mindre skoler for å få det. Å fjerne de skolene som fungerer på høyt nivå i en slik tid virker fullstendig meningsløst. De små skolene gir ofte en tettere og mer personlig relasjon mellom lærer og elev. Det er ekstra betydningsfullt for de sårbare barna som kanskje ikke får den støtten de trenger hjemme, men som blir sett av ansatte på skolen fordi de har tid og oversikt.

Vi så det samme med Rosseland Skole, som nå også skal legges ned. I likhet med Laudal er Rosseland også en skole som foreldre velger seg aktivt fordi de ønsker at barna skal ha en trygg og god hverdag i skolen.

Hvor er «Barns beste» hensynet?

Hvorfor skal barna i Laudal måtte betale for Mandals overforbruk over tid?

På hvilken måte er det forsvarlig å sende barna over heia på en times busstur på dårlige veier, spesielt vinterstid?

En ny kunnskapsoppsummering publisert på Utdanningsnytt viser at skolenedleggelser og sammenslåinger kan gi langvarige negative konsekvenser for elevers læring. Særlig de mest sårbare. Når elver blir tvunget til å bytte skolemiljø skapes det som forskere kaller «forstyrrelseseffekt», som kan svekke motivasjon, trivsel og skoleprestasjoner. Det skal vi ikke måtte utsette barna våre for, de er det viktigste vi har!

De er fremtiden. Ordføreren ser frem til at det blir ro i gamle Marnardal. Det tror jeg han kan se langt etter.