«Mange ikke er klar over det, men det er nå grundig doku­mentert at moderne kjerne­kraft faktisk er den tryggeste energi­kilden vi har»

I innlegget «Kjernekraft i Lyngdal – en risikovurdering» i Lyngdals avis stiller Thea Eline Vegge gode spørsmål om risikoen ved å ha kjernekraftverk i Lyngdal eller andre steder i Norge. Spørsmålene er noe mange kan kjenne seg igjen i, og som vi gjerne vil svare på her.

Mange ikke er klar over det, men det er nå grundig dokumentert at moderne kjernekraft faktisk er den tryggeste energikilden vi har, og som er best for klima, natur, miljø og menneskers helse. Kjernekraft er også den energikilden som produserer minst farlig avfall pr kWh, og alt avfallet tas vare på etter svært strenge sikkerhetskrav, det havner ikke i miljøet. Av disse grunnene ble kjernekraft fra 2023 for første gang tatt med som del av den globale klimaløsningen på klimatoppmøtet COP28 i Dubai, støttet av samtlige 198 land som deltok.

Det kan nok være lett å tenke at kjernekraft er veldig utrygt og farlig, men det stemmer altså ikke.

For det første: Et kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe. Det er fysisk umulig. Det alvorligste som kan skje, er såkalte INES kategori 7 ulykker - som Tsjernobyl i 1986 og Fukushima i 2011. Selv om disse ulykkene var svært alvorlige, viser tall fra FNs ekspertpanel at det var færre enn 100 dokumenterte dødsfall som følge av stråling i Tsjernobylulykken, inklusive kreft i alle årene etterpå. For Fukushimaulykken så har FNs ekspertpanel slått fast at ingen døde som følge av stråling, og at det heller ikke vil være ekstra helsekonsekvenser knyttet til økt stråling i området.

Til sammenligning døde over 15 000 mennesker av jordskjelvet og tsunamien som utløste Fukushimaulykken. Og hvert eneste år dør rundt 5 millioner mennesker globalt av luftforurensing fra fossile energikilder, som nettopp er det kjernekraften først og fremst skal erstatte.

I tillegg har kjernekraftverk blitt enda sikrere. Med de moderne kjernekraftverkene som bygges i dag er sannsynligheten (ulykkesfrekvensen) for en ulykke som den i Tsjernobyl én ulykke per 10 milliarder driftsår. Blant annet er moderne kjernekraftverk konstruert slik at de automatisk stenger seg ned helt av seg selv hvis noe begynner å gå galt, helt uten behov for strømforsyning eller menneskelig inngripen. De er også bygget for å tåle ekstreme hendelser, inkludert at en fullastet jumbojet krasjer inn mot reaktoren, og kravene til sikkerhet er betydelig høyere enn for andre energianlegg. Med små modulære reaktorer (SMR) er risikoen ansett å være enda lavere. Og ved en eventuell krigssituasjon så er transformatorstasjoner, nettanlegg og utenlandskabler langt mer sårbare. Da kan det være viktig å ha flere små kjernekraftverk plassert ulike steder i Norge som kan bidra til å sikre strømforsyningen.

I Norge har vi en svært velutviklet atomberedskapsorganisasjon, og hvis en alvorlig atomhendelse likevel skulle skje, til tross for den ekstremt lave sannsynligheten, og uansett om det er på grunn av ulykke, krig, terror, sabotasje/innsidejobb, så vil forventede konsekvenser være lang lavere enn det som var tilfellet i Tsjernobyl og Fukushima. For et innblikk i forventede konsekvenser ved en alvorlig kjernekraftulykke i Norge anbefaler vi å se til informasjon fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). For eksempel viser konsekvensvurderingen for en alvorlig atomulykke ved anløp av et reaktordrevet hangarskip til Oslo at det vil være fare for direkte stråling hvis du er mindre enn 200 meter fra reaktoren, og i tillegg må man unngå å puste inn radioaktiv forurensing som spres i luft. Myndighetene vil da innføre en ca 1 km evakueringssone, og be folk om å helt eller delvis oppholde seg innendørs innenfor en radius på 2 til 5 km. Etter at utslippet er stoppet må radioaktivt materiale fjernes eller spyles bort på steder der nivåene er over grenseverdiene. Men for nedfall over innmark og utmark kan man risikere at strålenivåene i noen matprodukter kan være over grenseverdiene i mange år etterpå, slik som var tilfellet etter Tsjernobylulykken, og myndighetene må da innføre måleprogrammer som sikrer at maten er trygg.

Oppsummert så har alle energikilder en risiko, men sammenlignet med alternativene er kjernekraft den tryggeste energikilden av alle, og som er best for klima, natur og menneskers helse. Vi er derfor glade for at innbyggerne i Lyngdal og Farsund kommuner ønsker å utrede mulig kjernekraftproduksjon i kommunene. Det er en langsiktig prosess, og det er helt avgjørende at innbyggerne får god informasjon gjennom hele prosessen.

Vi vil derfor oppfordre alle interesserte til å komme på folkemøtet om kjernekraft i aulaen på Eilert Sundt videregående skole i Farsund mandag 28. april. Der vil Sunniva Rose holde foredrag, og vi vil begge være tilgjengelig for å svare på spørsmål.

Øyvind Aas-Hansen,

Dr. scient. i biologi

og bærekraftsdirektør i Norsk Kjernekraft AS

Sunniva Rose,

PhD i kjerne- og energifysikk,

kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft AS,

amanuensis 2 ved Universitetet i Oslo