Mange jenter tror det er noe galt med dem hvis de bryter med tradisjonelle kjønnsstereotypier. Det er et stort tilbakeslag for likestillingen.

Barnet vårt er ikke trans fordi det er trendy, skrev en anonym mor i Aftenposten. Her får hun svar fra Jorunn Lossius i KrF (bildet). Foto: Jil Yngland, NTB

Det er et faktum at det inntil nylig knapt var noen barn på kjønnsklinikkene.

Svar til anonym mamma, som i Aftenposten 24. mars skriver: «Til deg, Jorunn Lossius, fra en mor til en annen: Barnet vårt er ikke trans fordi det er trendy. Han er ikke er resultat av en radikal venstrepolitikk. Han er et barn som er elsket, og som ønsker å bli akseptert.»

Jeg er glad for at det er større åpenhet og aksept i samfunnet for transpersoner, skeive og andre som kjenner seg annerledes på ulike måter. KrF mener at den mest fundamentale verdien av alle er menneskeverdet, og at alle mennesker har unik verdi.

Jeg vil selvsagt ikke si at ditt eller alle andre barn med kjønnsinkongruens har dette fordi det er trendy.

Samtidig er det et faktum at det inntil nylig knapt var noen barn på kjønnsklinikkene, og at det de siste årene har vært en kraftig vekst i antall tenåringsjenter med kjønnsinkongruens. De er den befolkningsgruppen som er mest utsatt for sosial smitte, blant annet når det gjelder spiseforstyrrelser og selvskading. Mye tyder på at også forekomsten av kjønnsinkongruens påvirkes av slike sosiale smitteeffekter, noe også presidenten i Verdens profesjonelle forening for transhelse (WPATH), Dr. Marci Bowers, erkjenner.

Studiene som har vært gjort på barn med kjønnsinkongruens som ikke har mottatt pubertetsblokkere, viser at de aller fleste vil akseptere kjønnet sitt etter puberteten hvis de blir støttet i sitt kjønnsnormbrudd. KrF mener at disse og alle andre barn skal møtes med forståelse, respekt og nestekjærlighet for den de er, med romslige rammer for kjønnsrollene.

Jeg mener det er et stort tilbakeslag for likestillingen at mange jenter i dag oppfatter at det er noe galt med dem hvis de bryter med tradisjonelle kjønnsstereotypier.

I Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets råd til offentlige ansatte, som KrF har kritisert, legges det derimot opp til å møte barn som ønsker det, med en umiddelbar aksept for en «sosial overgang» – endret navn, pronomen og presentasjon – uten å konsultere foreldrene. Det kan i ytterste konsekvens lede til irreversibel kjønnsbehandling med store negative bivirkninger. Kjønnsbehandling for barn regnes av de regionale helseforetakene i Norge og i flere andre land nå som såkalt utprøvende behandling, fordi det faglige grunnlaget er for svakt.