Maraton-legende om løpetrend: – Jeg har ikke ord

4 days ago 12

De unge piner kroppen timevis hver dag. Ingrid Kristiansen (69) mener Tiktok-trenden med ultraløp kan gjøre at treningen bikker over fra sunt til usunt.

Oppdatert søndag 27. juli kl. 21:21

Ingrid Kristiansen advarer mot Tiktok-trenden med å løpe ekstreme distanser for likes, fordi det kan føre til skader og mangel på viktig næring.
Kristiansen anbefaler moderat løping og advarer mot påvirkning fra influensere uten faglig bakgrunn.

– Jeg blir bekymret.

Det sier norsk fridretts løpedronning. Ingrid Kristiansen hadde verdensrekorden på 5000 meter, 10.000 meter og maraton – samtidig. Fremdeles har hun norsk rekord på både maraton og 10.000 meter – på henholdsvis 2.21,06 og 30.13,74.

Søndag fortalte fire unge kvinnelige løpere om sin kjærlighet for ultraløping i VG.

Les også: TikTok-kvinnene som tar av på ultraløp

På TikTok kan det se ut som stadig flere søker seg mot ekstreme distanser. Tall fra Kondis.no bekrefter at interessen er økende:

I fjor var det 7703 deltagere i norske ultraløp. Så langt i år har det vært 12.000 deltagere, som betyr at det ligger an til en vekst fra rekordåret i fjor på 55 prosent.

Hva er ultraløping?

Ultraløp, eller ultramaraton, er lengre enn tradisjonelt maratonløpet på 42 kilometer.
Vanlige distanser er 50 km, 50 miles (ca. 80 km), 100 km og 100 miles (ca. 160 km).
Det kan også være tidsbestemte løp som 6-timers-, 12-timers- eller 24-timersløp.
En populær form for tidsbestemt, er backyard-løp hvor deltagerne løper en runde på 6,7 kilometer opp til tolv ganger. Rundene starter hver hele, time og tempoet bestemmer hvor lang pause du får før neste start.

– Det virker som en hype på Strava, Instagram og Tiktok – et slags kjendishysteri, sier Kristiansen.

Hun forteller at hun har hørt om unge jenter og gutter som løper 4–8 mil om dagen:

– Det er så dumt at jeg har ikke ord. Det er ikke helsefremmende. De får likes for å løpe 80 kilometer på en dag, men ender med å bli skadet for livet. De får ikke i seg nok næring og tømmer kroppens reserver. Det er langt fra sunt.

Hun er glad for at løpesporten har fått sin renessanse: Interessen både her til lands og i resten av verden har eksplodert, særlig de store maratonløpene er blitt nærmest umulig å få startnummer til. Også Oslo maraton ble utsolgt på rekordtid i år. For 12 år siden ble samme maraton avlyst grunnet for få påmeldinger.

– Jeg håper bare det som driver disse menneskene er helsegevinst og glede, at det ikke handler om fine Instagram-bilder og slikt. Jeg vet jo ikke, men jeg har et inntrykk av at mange drives av et ønske om å bli kjent.

Ingrid Kristiansens karriere:

1984: Satte verdensrekord på 5000 meter (Bislett) og vant både London Marathon og Houston maraton.
1985: Satte verdensrekord på 10.000 meter (Bislett) og verdensrekord i maraton (London).
1986: Vant EM-gull på 10.000 meter, pluss verdensrekord på både 5000- og 10.000 meter (Bislett) – og vant Chicago Marathon.
1987: Vant VM-gull på 10.000 meter, VM i gateløp og London Marathon.
1988: Vant VM i terrengløp og VM i gateløp, samt London Marathon.
1989: Vant både New York Marathon og Boston Marathon.

Holm, Knut Edvard / VG Foto: Holm, Knut Edvard / VG

Kristiansen understreker at hun ikke kommenterer treningen til de fire kvinnene som stilte opp i VGs sak spesifikt, men at hun snakker om trenden med å løpe stadig mer og lengre på generelt grunnlag.

– Er det forskjell i helsegevinst mellom ultraløp og vanlig løping?

– Ja, mener Kristiansen.

– Ved vanlig løping – si 45 minutter om dagen – har du tid og energi til mye annet. Hvis du trener 3-4 timer hver dag, da orker du ikke så mye mer enn det. Ungdomslivet blir begrenset. Jeg har aldri trent 3-4 timer på en dag, og jeg har trent mye siden jeg var 12 år gammel.

– Kan hvem som helst bli ultraløper hvis man legger ned innsatsen?

– Hvis du løper sakte nok, kanskje. Men hva er egentlig ultraløping? Å gå seks mil? Jogge så vidt i seks mil, og bruke masse tid på det? Kanskje flere ville holdt på med løping lenger om de løp kortere og faktisk hadde glede av det.

– Var ultraløping en greie da du selv var aktiv?

– Nei. Da var maraton langt nok. Maraton er jo ekstremt nok for de fleste.

– Kan du si noe om hvordan man trener seg opp til et ultraløp?

– Slike råd gir jeg ikke, sier hun kontant.

– Det går ikke an å trene seg opp til noe sånt. Du kan kanskje klare det en gang, men gjør du det dag etter dag, ender det med at du ikke klarer å gå.

– Hvem har ansvaret for denne trenden, tror du?

– Jeg kan ikke be disse unge menneskene om å stoppe. De må løpe seg halvt i hjel før de forstår. Løpingen kan bli tvangspreget. Hvis de ikke når målet sitt en dag, så går de rett ned psykisk. Det er veldig usunt. Denne generasjonen hører ikke på ekspertene, men på influensere med null faglig tyngde, mener hun.

Kristiansen har likevel noen råd til deg som vil begynne med (vanlig) løping:

Ikke les og tro på alt på Instagram.
Ikke la deg inspirere til å gjøre ekstreme ting.
Bli glad i å løpe først.
Ikke løp for langt eller for fort i starten.
Ta det rolig og kos deg.
Gjør det trivelig – løp litt i skogen, litt på fjellet og litt på vei. Da har du sjansen til å bli bedre.

– Og for de som driver med det ekstreme, det vil stoppe fort. Ingen kropp tåler belastningen over tid. I hvert fall ikke 20-åringer som har vokst opp med å bli kjørt overalt. De har et dårligere grunnlag og blir skadet raskere, sier Kristiansen.

– Dette virker rett og slett skummelt.

Read Entire Article