Marerittet i Myanmar er ene og alene juntaens ansvar

NRK har viet mye plass til Telenors virksomhet i Myanmar.

Vi startet opp på bar bakke i 2014, og sammen med Verdensbanken og andre organisasjoner fra over 100 land hadde vi en drøm om demokratisering og modernisering av landet. Drømmen ble til et mareritt på grunn av det svært brutale militærkuppet i februar 2021.

NRK forteller dramatiske, hjerteskjærende og brutale historier om hvordan en voldelig junta forfølger befolkningen, og selskaper som Telenor.

Jeg vet det var forferdelig og brutalt fordi jeg var der, og hadde ansvaret for Telenors 742 ansatte i krigssituasjonen som oppsto over natta. En av kollegene mine, som var gravid, ble skutt på gata og døde senere av skadene.

Andre kolleger ble i praksis holdt som gisler i Myanmar i månedsvis fordi utlendinger ble nektet utreise.

Militærkuppet endret situasjonen fra kommersiell forretningsdrift og demokratisering til kriseledelse og overlevelse. Militærregimet innførte militær standrett, og lovbrudd kunne føre til livsvarig fengsel eller dødsstraff.

Lokale kommandanter hadde myndighet til å avstraffe på stedet, uten vanlig rettergang. Kontorene våre ble stormet av soldater med maskingevær, som skulle sikre at vi fulgte ordre. Basestasjoner ble minelagt. Ansatte ble truet på livet, og situasjonen var ekstrem.

Myndigheter har krav på data

Problemstillingen NRK tar opp er viktig: Myndigheter i alle land har krav på historiske data om mobilaktiviteten din hvis de har et legitimt behov for det. Dataene forteller hvem du har ringt eller hvilken basestasjon du har vært tilkoplet, men vi har ikke innhold i samtaler eller SMS.

Telenor kan ikke nekte å levere ut dette i noe land vi opererer i. Myndighetene har krav på dette, og det er deres ansvar å bruke dataene til beste for samfunnet. Som når de leter etter savnede personer eller skal oppklare kriminalitet. I de seks årene vi opererte i Myanmar ba myndighetene oss om slike trafikkdata 519 ganger.

I de samme seks årene spurte norske myndigheter om tilsvarende data i Norge mer enn 40.000 ganger. Myndighetene i Myanmar brukte altså denne muligheten kun en brøkdel av det som er vanlig.

Et umulig dilemma

Man får inntrykk av at NRK mener Telenor skulle nektet å utlevere lovpålagte data til myndighetene etter kuppet.

Det er det lett å sympatisere med, særlig når vi sitter i fredelige Norge. Men i en krigssituasjon hadde ikke Telenor mulighet til å stå imot juntaens militære ordre, som ble håndhevet med vold. En sivil organisasjon kan ikke utfordre en voldelig og brutal militærmakt, og dermed ofre livet og sikkerheten til våre ansatte.

Jeg, som leder for Telenor Myanmar, kunne ikke instruere våre ansatte til å bryte loven og dermed risikere livet. Jeg lurer på hva «dommen» fra NRK hadde vært om vi hadde spilt russisk rulett med ansatte i et norskeid selskap i en krigssituasjon.

Hvis noen av våre ansatte hadde blitt henrettet fordi vi hadde pålagt dem å bryte militær lov. På jobb for Telenor.

Usannsynlig påstand

NRK antyder at Telenors data var juntaens viktigste verktøy for å finne opposisjonelle.

Det er usannsynlig, fordi antallet dataforespørsler fra myndighetene var unormalt lave i Myanmar. Juntaen hadde sannsynligvis egne og helt andre digitale verktøy. En av NRKs egne kilder fra myndighetene forteller at han var i Kina for å lære å bruke overvåkingsutstyr.

Juntaen holdt Myanmar i et jerngrep over mange tiår, og hadde omfattende og inngripende oversikt over innbyggerne. Uansett er det helt forferdelig og opprørende hvis data fra Telenor ble misbrukt til å undertrykke folk. Ansvaret for misbruket og undertrykkelsen ligger likevel hos juntaen.

Håpet som ble et mareritt

Norges og Telenors inntog i Myanmar var et eventyr forankret i håp om endring, selv om vi var fullt klar over at det ikke var sikkert at demokratiet ville seire.

Våre team reiste inn i et land som åpnet seg mot verden. Vi bygget infrastruktur, åpnet for ytringsfrihet og digital inkludering. Vi gjorde grundige analyser av menneskerettighetsspørsmål sammen med sivilsamfunnet og NGO’er.

Det er forståelig at kunder og demokratiaktivister føler seg sveket av selskapene som måtte forlate Myanmar. Og av verdenssamfunnet som ikke har vært i stand til å hjelpe dem. Enkeltskjebner i NRKs saker vekker sterke reaksjoner, og de river i sjelen til alle oss som jobbet i Myanmar.

Telenor sto i veien for juntaen der vi kunne. Vi nektet å aktivere lovpålagt overvåkingsutstyr, og sto dermed i veien for at juntaen kunne overvåke befolkningen i sanntid. Vi utleverte bare dataene loven påla oss, og aldri mer.

Det brutale militærkuppet i Myanmar er en dyp tragedie for befolkningen. Telenor ble tvunget til å forlate landet fordi det ble helt uholdbart å drive i henhold til våre verdier, som NRKs dokumentar viser. Den beslutningen kostet oss dyrt økonomisk. Men først og fremst kostet den oss som jobbet i Myanmar mye menneskelig.

Ansvaret for marerittet i Myanmar hviler ene og alene på den brutale militærjuntaen.