Norsk-iranske Donya sliter med å få kontakt med familien: – Jeg har ikke sovet enda 

– Jeg har ikke sovet enda.

Det sier norsk-iranske Donya Matlouibi som bor i Sør-Troms, og har venner og familie som bor i Teheran og Kermanshah i den vestlige delen av Iran.

– Jeg tror alle iranerne utenfor landet prøver å følge med på nyhetene. Vi har mange scenarioer i hodet vårt: Hvis dette skjer, hva blir det neste? Jeg tror alle i går kveld ble sjokkert, sier Matlouibi.

Hun sier hun har vært i kontakt med familien, som har måttet flykte fra sine hjemsteder for å komme seg i trygghet.

– Men saken er at myndighetene har stengt ned internett. Det er vanskelig å ringe dem, så nå må jeg må vente. Kanskje ringer de meg tilbake.

Våkner av at bygninger rister

– De er jo bekymret. De prøver å holde motet oppe, men realiteten er at de lever i en aktiv krigssone, sier Morgan Alangeh i Helgemorgen på NRK1 søndag.

Han er rådgiver i Tankesmien Agenda, og har familie i Iran.

Søndag morgen har han vært i kontakt med familiemedlemmer, som forteller at de våkner av at bygningen de bor i rister fordi missiler treffer i nabolaget.

Om natten holdes de våkne av høylytte luftvernalarmer.

Mange får vekket traumer fra da Irak invaderte Iran i 1980, forteller Alangeh.

– Det eldste søskenbarnet mitt satt på fanget til faren min som barn og gråt og skalv mens bombene traff nær der de bodde. Nå har hun selv en datter, som hun sitter oppe med om nettene og ser at henne oppleve det samme traumet, forteller Alangeh.

– De prøver å holde motet oppe, men det er en tøff situasjon. De er skremt.

– Man prøver hele tiden å finne sannheten

Norsk-iranske Pouria Ruhi sier han blir lei seg, redd og føler seg maktesløs når han ser hva som nå skjer i Iran.

– Jeg lurer på hvordan det går med folk og hvordan de har det. Også tenker jeg på alle barna som er redde og foreldrene deres som er kjemperedde for dem.

Samtidig føler han seg ekstremt provosert, fordi han mener hele situasjonen kunne vært unngått.

– Hvis vestlige land hadde satt ned foten på et mye tidligere tidspunkt mot det Israel har drevet på med mot Gaza over flere år, så hadde vi ikke vært i denne situasjonen, sier Ruhi.

Han sier det er krevende å følge med på hva som skjer i Midtøsten fra Norge.

– Man prøver hele tiden å finne sannheten. Men så vet man at det iranske regimet har en agenda og driver med propaganda, sier Ruhi.

Samtidig opplever han at enkelte vestlige medier også kan ha en agenda eller være politisk styrt.

– Når man han brutt folkeretten, så har man brutt folkeretten. Det er en objektiv sannhet. Men når man ser hvordan de ulike angripende partene blir beskrevet forskjellig, så er det vanskelig for meg å forstå den objektive sannheten, sier Ruhi.

– Og jeg tror det er farlig å ikke ha en objektiv sannhet å forholde seg til, når man står i en komplisert situasjon med mange forskjellige partier og parter som hele tiden vil fremme sin sak. Det er ingen som vet hva som kommer til å skje.

Ruhi understreker at han ikke har mistillit til alle vestlige medier.

– Men man er kritisk, og jeg tror mange innvandrere i Norge føler at retorikken som brukes ofte kan oppleves som fremmedgjørende.

– Norge er dypt bekymret

Natt til søndag holdt den amerikanske presidenten Donald Trump en tale til nasjonen, hvor han omtalte angrepene som en «spektakulær suksess».

Angrepene kommer en drøy uke etter at Israel gjennomførte sitt eget angrep mot Iran. Siden da har Iran og Israel nærmest daglig gjennomført angrep mot hverandre.

At Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen har blitt brukt som påskudd for både det israelske og det amerikanske angrepet mot Iran.

NRK følger situasjonen fortløpende på nrk.no, radio og TV:

Iran insisterer på at landets atomprogram kun har sivile formål, men anrikingen av uran har skapt bekymring for at landet på sikt skal bli i stand til å produsere atomvåpen.

Amerikansk etterretning har imidlertid sagt at Iran skal være flere år unna å kunne produsere slike våpen.

Iranske myndigheter bekrefter at anleggene har blitt utsatt for angrep, men opplyser ikke om skadeomfanget.

– Norge er dypt bekymret over den videre eskaleringen av krigen i Midtøsten, sier Jonas Gahr Støre (Ap) etter angrepet.

– Fort gjort å frykte det verste.

Alangeh frykter nå en ytterligere eskalering i Midtøsten.

– Det er vanskelig å se om det er noe realitet i at Iran skal gå til motangrep, men hvis dette i verste fall fører til en bredere regional storkonflikt, vet vi at det vil sette millioner av menneskeliv på spill, det vil skape enorme flyktningstrømmer, og vi har sett hvordan sånne konflikter kan skape grobunn for internasjonale terrorgrupperinger, sier han.

– Hvordan er det å følge dette fra Norge?

– Det er i all ærlighet krevende. Jeg holder kontakt med familien gjennom meldinger og på telefon, men med uregelmessige mellomrom kuttes kontakten både på internett og telefon. Når det blir stille så vet vi jo ikke hvorfor.

Alangeh forteller at de har blitt fortalt at regimet av og til kutter nettet, men at de ikke vet om det kan være bomber som har truffet teleinfrastruktur.

– Og så er det jo sånn at hvis du ringer familie i en krigssituasjon uten å få svar på flere dager, som vi har opplevd, så er det fort gjort å frykte det verste.

Han mener likevel at det finnes håp.

– Det ene er håpet for fred, som ligger i at vi klarer å komme tilbake til et diplomatisk spor. Det avhenger av hvordan Iran svarer nå, sier Alangeh.

Det andre håpet, er for det iranske folket som ønsker en fremtid i frihet.

– Fremtidig frihet kommer ikke gjennom en fremmed invasjon. Det prøvde vi i Irak og i Syria og i Libya, og det fungerte dårlig, sier Alangeh, og legger til:

– Den iranske sivilbefolkningen har kjempet en stoisk og heroisk frihetskamp for å få sine rettigheter. De er ikke i mål, men jeg tror vi må se at de har holdt på lenge.