Maria Quisling var trolig rusmisbruker. Hva så?

Fasiten blir for enkel i denne boken om kvinnelige norske nazister.

En tropp med NS-kvinner deltok på minneseremonien for falne frontkjempere i Vigelandsparken i 1942. Foto: Riksarkivet

Krigshistorien ble lenge skrevet av og om menn. Både helter og svikere dukker opp nå når søkelyset oftere rettes mot kvinner. I vår kommer det flere bøker om kvinnelige deltagere i totalitære bevegelser, det være seg nazisme, kommunisme, fascisme eller islamisme.

Først ut er historiker Bodil Stenseth med boken «Kvinnekamp for Quisling». Stenseth (71) har et bredt forfatterskap bak seg, blant annet to utgivelser om norsk krigshistorie. I «Antikvitetshandler Watchman» (2022) fulgte hun sporene etter en norsk-russisk familie som ble deportert med Donau og drept i Auschwitz. «Quislings ran» (2017) handlet om herskapshuset Villa Grande på Bygdøy, der diktatorparet Vidkun og Maria Quisling bodde i 1941-1945.