2 weeks ago
21
Marthe Pettersen presser alt hun kan.
Hele kroppen hennes rister. Tårene spruter.
Rundt henne flokker sykepleiere og leger.
De er rolige, men Pettersen skjønner alvoret.
Hun kjemper på 30. timen. Hun har mistet følelsen i underlivet.
Babyen ligger feil vei, hodet vil ikke ut. Han må tas med vakuum.
– På det åttende draget, løsnet vakuumet. Da måtte de handle raskt. Jeg måtte klippes opp.
– Veldig redd
Den 27. februar i år fødte Pettersen en liten gutt, som har fått navnet Mikail.
– Fødselen var helt jævlig. Det verste var at den varte så lenge, og at kroppen min reagerte så sterkt, sier hun.
Da gutten endelig var ute, var kroppen til Pettersen fremdeles i sjokk.
– Jeg fikk feber, skalv og jeg klarte ikke holde babyen på brystet. Jeg fikk heller ikke morsfølelsen.
Men sønnen var frisk, så den nybakte moren priste seg lykkelig.
– Jeg hadde hørt masse historier før fødselen om at ting har gått galt eller at kvinner får dårlig oppfølging, så jeg var veldig bekymret i forkant.
Selv om fødselen var dramatisk, opplevde 20-åringen å bli svært godt ivaretatt av jordmødrene, pleierne og legene på vakt.
– Jeg var veldig redd, men de var så rolige. De snakket med meg og hjalp meg gjennom det, sier hun.
I døgnet som fulgte ble hun tett fulgt opp, og fikk hjelp med mating og stell av sønnen, forteller Pettersen.
Dagen etter ble familien sendt videre til et større sykehus. Det ble en helt annen opplevelse.
Skiller seg ut
Torsdag offentliggjorde Helsedirektoratet en stor undersøkelse om det offentlige tilbudet under svangerskap, fødsel og barsel.
Der kommer det frem at åtte av ti kvinner er fornøyde med fødselsomsorgen.
Over 13.000 kvinner, som har født i perioden fra august i fjor frem til mars i år, har svart på undersøkelsen.
Samtidig er langt ifra alt rosenrødt. Spesielt i én del av fødetilbudet, er det mange kvinner som opplever at hjelpen svikter.
Sønnen til Marthe Pettersen hadde fått gulsott, og familien ble sendt videre til Haugesund sykehus.
Mens sønnen ble innlagt på nyfødtintensiven, sjekket mor og far inn på barselavdelingen.
– Der ble vi veldig dårlig fulgt opp. De spurte sjelden om vi hadde det bra, eller om vi trengte hjelp. De ga oss lite informasjon, og vi fikk ikke høre så mye om sønnen vår heller, sier hun.
Det gikk hardt innpå den nybakte familien.
– Veldig sårt
Den unge moren hadde vondt av stingene og var rystet etter det hun hadde vært gjennom. Hun fikk heller ikke til ammingen.
– Da jeg spurte om hjelp, følte jeg bare at jeg var til bry. Det var veldig sårt å ikke få det til. Jeg ble veldig lei meg av hele situasjonen, og jeg gråt på rommet sammen med samboeren, forteller hun.
Da de ansatte var innom, forteller Pettersen at de virket veldig travle.
– Er det også litt forståelig at oppfølgingen blir dårligere når det er hektisk?
– Jo, absolutt. Men da burde det jo være mulig å gi informasjon om det eller å beklage. Da hadde vi hatt mye bedre forståelse for det også. Når de ikke sier noen ting, og bare haster forbi oss, blir vi sittende som spørsmålstegn og lure på hvorfor de ikke vil hjelpe oss.
Familien ble værende på avdelingen i seks dager før de ble sendt hjem.
– Det var ingen gode opplevelser. Det gjør noe med psyken når man opplever å ikke få hjelp.
– Gjør det de kan
TV 2 har forelagt kritikken for avdelingsleder Sidsel Petrine Vetås ved Føde- og gynekologisk avdeling på Haugesund sykehus.
Hun viser til taushetsplikten og sier at de ikke kan kommentere opplevelsene til en konkret pasient.
På generelt grunnlag sier hun at de ønsker å gi et gi et føde- og barseltilbud der alle føler seg ivaretatt.
– Vi ønsker å gi et tilbud der alle føler at de får den hjelpen den de trenger. Behovet for oppfølging er ulikt for alle fødende, og medarbeiderne våre gjør det de kan for å møte de ulike behovene så godt det lar seg gjøre, sier Vetås.
Det Marthe Pettersen opplevde er imidlertid ikke særegent for dette sykehuset. Kvinner over hele landet forteller om lignende opplevelser.
Savner oppfølging
I undersøkelsen fra Helsedirektoratet er det nettopp barseltilbudet flest kvinner er misfornøyde med.
Der oppgir 72 prosent av kvinnene at de er tilfredse med oppholdet, mens 28 prosent mener det kunne vært bedre.
Det som går igjen blant kvinnene er at de savner bedre informasjon og oppfølging, spesielt knyttet til stell og ernæring av det nyfødte barnet.
Det overrasker ikke Jordmorforbundets leder Hanne Charlotte Schjelderup.
Hun viser til at bare tre prosent av jordmødrene oppgir at de får gitt god nok barseloppfølging, ifølge en nasjonal kartlegging.
Det er svært alvorlig, mener Schjelderup.
– Da kan alvorlige komplikasjoner hos både mor og barn gå under radaren og ikke bli oppdaget i tide. Det gir også dårligere forutsetninger for å lykkes med amming, sier hun.
Stor variasjon
Aïda Leistad Thomassen, leder i Barselopprøret, forteller også at det er mange kvinner som opplever at de blir neglisjert etter fødsel.
– Mange opplever at de ikke får den hjelpen de trenger på barsel. Særlig på de store sykehusene så er det ikke sikkert at man møter en jordmor i det hele tatt, sier hun.
Undersøkelsen bekrefter også at kvinnene har dårligere erfaringer ved store sykehus og store kommuner enn ved mindre enheter.
Thomassen forteller at flere kvinner føler seg til bry om de spør om hjelp. Samtidig er det kanskje første gang man holder et spedbarn.
– Man trenger å få kvalifisert ammeveiledning, informasjon om egen helse og fødsel, og veiledning i stell av baby.
Hun er ikke særlig overrasket over at norske kvinner er minst fornøyd med barselomsorgen.
– Vi vet at det er på barselavdelingene det kuttes mest. På mange barselavdelinger, særlig på de store, har man nedbemannet til det absolutte minimum. Da er det kanskje ikke alltid tid til å gi folk den informasjonen man trenger, sier hun.
TV 2 har i en rekke saker kartlagt fødselsomsorgen. Kartleggingen viser utstrakt bruk av overtid, hullete vaktplaner og hundrevis av lovbrudd.
Måtte bearbeide
I dag er Mikail blitt sju måneder.
– Vi har det veldig fint, og vi elsker sønnen vår. Der og da var det bare litt mye, sier Pettersen.
Hun forteller at hun fikk veldig god støtte av familie og venner under barselperioden.
– Jeg har også en super samboer. Jeg hadde aldri klart meg gjennom graviditeten og fødselen uten ham.
Da hun kom hjem igjen, kom morsfølelsen, og hun landet også i at det gikk helt fint at sønnen fikk flaske.
I etterkant av sykehusoppholdet har Pettersen fått tilbud om samtaler ved Stord sykehus. Hun kan ikke rose tilbudet nok.
– I begynnelsen var jeg veldig skremt etter det jeg hadde vært gjennom. Samtalene hjalp meg veldig, så det burde alle kvinner få. Nå tenker jeg at det faktisk kan gå fint å få en unge til, sier hun.
Hennes viktigste budskap etter det hun har vært gjennom, er å ikke undervurdere hvor sårbare kvinner kan være etter fødsel.
– Det er så viktig å se hele mennesket og vise at dere bryr dere.
English (US) ·