MDG vil gi ti kommuner annerledes strømstøtte: – Vi trenger å prøve noe nytt

MDG vil at ti utvalgte kommuner skal gjennomføre et eksperiment der strømstøtten både motiverer til strømsparing – og er sosialt rettferdig.

MDGs nestleder og annenkandidat i Oslo Ingrid Liland vil gi strømstøtte til ti utvalgte kommuner: – Vi trenger å eksperimentere mer. Foto: Tord Magnus Dyrkorn

Det skjedde i de dager da Arbeiderpartiets hjemvendte Jens Stoltenberg lanserte et oppsiktsvekkende forslag.

100.000 tilfeldige unge nordmenn skulle få betydelig skattelette, foreslo finansministeren i mai.

Nå går Miljøpartiet De Grønne i Stoltenbergs fotspor og lanserer et eget eksperiment – et strømlotteri.

De foreslår nemlig å gi utvalgte kommuner MDGs egen strømstøtteordning. Resten skal beholde dagens ordning.

Nå mener partiet vi trenger å lære mer og drive med mer eksperimentering i energi- og klimapolitikken:

– Spørsmålet er hvordan vi får spart strøm samtidig som vi har en rettferdig omfordelingspolitikk, sier MDGs nestleder og annenkandidat i Oslo, Ingrid Liland.

Hun vil at folk skal bruke mindre strøm.

Partiet har flere ganger kritisert både den nåværende strømstøtten og regjeringens foreslåtte «norgesprisnorgesprisEn foreslått modell for strømstøtte som gir en fast pris på strøm for alle forbrukere, uavhengig av hvor mye strøm de bruker.». De mener det ikke motiverer til energisparing.

Spesielt har norgespris fått krass kritikk fra flere hold.

Forskere, opposisjon og offentlige etater mener norgespris gir svekkede incentiver til strømsparing, økt press på kraftsystemet og mangler utredning.

– I tre år har Arbeiderpartiet argumentert mot norgespris med de samme argumentene som MDG. Nå har de plutselig snudd, sier Liland og fortsetter:

– Vi ønsker en mye mer rettferdig strømmodell som gjør at mer av pengene går til dem som trenger det mest.

Liland er åpen om at deres eksperimentmodell kanskje ikke er den beste, men hun mener man i hvert fall må prøve noe annet en dagens strømstøtte. Den sier hun fjerner motivasjonen for strømsparingstiltak som solceller. Foto: Tord Magnus Dyrkorn

– Ikke noe poeng å sammenligne Oslo med Senja

MDG vil i sin strømstøtteordning dele ut like mye penger totalt som nå. Forskjellen er at de vil fordele den likt til alle forbrukere. Med dagens ordning følger strømstøtten forbruket. Du får mer i strømstøtte jo mer du bruker.

– Med både dagens ordning og «norgespris» går for mye penger til dem som har mest. Til og med forbruk på hytter skal man dekke med norgespris, sier Liland.

Det motiverer ikke til strømsparing, mener hun.

Men istedenfor å innføre sin egen strømstøtteordning til alle, tar hun altså til orde for å kjøre et eksperiment à la Stoltenberg.

– Vi har snakket om ti kommuner der husholdningene skal få vår strømmodell.

Hun understreker at de er åpne for å diskutere antall kommuner og hvordan de skal velges ut.

– Det er et poeng å velge ut kommuner som man kan sammenligne – med relativt lik demografi, geografi og type husholdninger. Det er jo ikke et poeng å sammenligne Oslo med Senja. Men Ås og Nordre Follo kan man for eksempel sammenligne.

De har ikke sett seg ut noen spesifikke kommuner ennå.

Stoltenberg fikk ros

Da finansminister Jens Stoltenberg lanserte skatteeksperiment i mai, mottok han ros fra flere hold.

Forskere pekte på at store eksperimenter er en god vitenskapelig metode for å teste ut teorier og hypoteser. Men da må man ha en kontrollgruppekontrollgruppeEn gruppe i et eksperiment som ikke mottar den spesifikke behandlingen som testes, slik at man kan sammenligne resultatene med gruppen som mottar behandlingen., og utvalgene må være tilfeldige.

I Lilands forslag blir det ikke tilfeldige enkelthusholdninger som skal få MDGs strømstøtte. Det blir husholdninger i utvalgte kommuner.

– Hvorfor ikke gjennomføre eksperimentet på husholdningsnivå?

– Jeg tror det er rom for flere måter å gjøre dette på. Men kommunen er en størrelse som er interessant. Det kan være enkelt å sammenligne utviklingen i en kommune med en annen.

Hun sier de er åpne om at deres konkrete metode ikke nødvendigvis er den beste. Det kan komme bedre forslag til konkret innretning, vedgår hun.

– Vi ønsker først og fremst å starte diskusjonen om å eksperimentere mer i klima- og energipolitikken. Vi har eksperter og fagkunnskap som er tydelige på at vår modell er mer samfunnsøkonomisk og målrettet. Det vi mangler, er den praktiske erfaringen.