Media krever å få opptakene av Tone Ingebrigtsens forklaring

– Våre klienter ønsker at mediene skal få innsyn. Det er rart for allmennheten at en så presumptivt viktig forklaring ikke gjøres kjent.

Det sier Mette Yvonne Larsen som er bistandsadvokat for Jakob Ingebrigtsen og søsteren i straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen.

Det var Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening som i dag sendte innsynskravet til Sør-Rogaland tingrett etter at Tone Ingebrigtsen fikk medhold i lukkede dører under forklaringen sin i retten mandag.

Medienes organisasjoner viser til at offentlighetsprinsippet er et bærende rettssikkerhetsprinsipp. De mener at pressen skal føre kontroll på vegne av offentligheten.

I innsynskravet står det blant annet at praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen understreker statens forpliktelse til å legge til rette for innsyn og åpenhet. Det gjelder særlig saker med stor offentlig interesse.

Tone Ingebrigtsen hadde rett til å nekte å forklare seg som ektefelle til tiltalte Gjert Ingebrigtsen. Hun satte som premiss for å avgi vitneforklaring at salen ble ryddet for alle utenom rettens aktører.

Dette gikk dommerne med på.

– Mangler en viktig puslespill-brikke

Dermed måtte både journalistene, hennes egne sønner Filip og Kristoffer, svigerdatter Elisabeth Asserson Ingebrigtsen, og en forsker, forlate saken. Domstolen stengte også videooverføringen av vitnemålet.

– Jeg stoler ikke på noen, var Tone Ingebrigtsens argumentasjon.

Hele vitneforklaringen ble imidlertid tatt opp av domstolen til bruk i en eventuell ankesak, og det er dette opptaket media nå ber om å få utlevert.

– Når offentligheten mangler kjennskap til et av de mest sentrale vitnemålene blir det mangler i dekningen. Det er en viktig puslespill-brikke som mangler, sier Sindre Granly Meldalen.

Han er rådgiver i Norsk Presseforbund og forfatter av innsynskravet.

Karianne Solbrække, nyhetsredaktør i TV 2, er enig.

– Tone Ingebrigtsens forklaring er pekt på som helt sentral i denne saken der faktum er omstridt, og da er det svært problematisk at pressen ikke har fått være til stede for å høre forklaringen, sier hun.

Bistandsadvokat Larsen reagerte allerede da Tone Ingebrigtsens fremsatte kravet på mandag.

– Det er generelt uheldig at et vitne kan tvinge retten til å ta et slikt valg. Dommeren sa jo at de opplevde et press, sier hun.

Alternativ begrunnelse

Dommerne mente altså at saken ville blir mindre opplyst hvis Tone Ingebrigtsen nektet å forklare seg.

De mente dette gjorde lukkingen påkrevd.

Men Sindre Granly Meldalen i presseforbundet mener den reelle begrunnelsen for kravet egentlig var en annen.

Tone Ingebrigtsen ville at pressen skulle slutte å «fråtse» på bekostning av hennes familie. Juridisk heter dette «privatlivets fred».

– Vi har forståelse for det, men kan ikke se at domstolen kan bruke en annen begrunnelse enn det hun gjør selv for å lukke dørene, sier Meldalen.

Dette var den samme begrunnelsen som Gjert Ingebrigtsen argumenterte for i forkant av hovedforhandlingen. Han fikk verken medhold av tingretten eller lagmannsretten.

Medieorganisasjonene mener at tilfellene der et vitne nekter å forklare seg for åpne dører ikke er de lovbestemmelsen er ment å ramme.

– Det var en lignende hendelse i Nokas-saken, sier Meldalen.

David Toskas mor

Moren til tiltalte David Toska nektet å forklare seg om det ikke ble referatforbud, og fikk medhold i dette av flertallet i lagmannsretten.

Dette ble omgjort av Høyesteretts kjæremålsutvalg, som i dag heter ankeutvalg.

I vurderingen av om det var hjemmel til et slik referatforbud het det:

«(...) det er, som påpekt av de kjærende parter, store betenkeligheter ved å akseptere at det – som motytelse mot at en forklaring gis der det ikke er forklaringsplikt – skal kunne nedlegges referatforbud (...) iallfall i en sak som denne, med særlig tungtveiende hensyn for offentlighet og innsyn».

Som et apropos: Tingrettsdommer Arild Dommersnes som administrerer Gjert Ingebrigtsen-saken var en av aktorene i Nokas-saken.

Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening påpeker at Tone Ingebrigtsen ikke er det første vitnet i en norsk domstol som synes det er ubehagelig å vitne med et stort presseoppbud til stede.

De understreker at hun «er heller ikke alene om å mene å ønske et sterkere vern av sitt privatliv enn det en offentlig hovedforhandling innebærer».

– Man skal ikke kunne true seg frem til løsninger som legger begrensninger ved offentligheten, sier Meldalen.

Dommerne i Ingebrigtsen-rettsaken har varslet at de vil ta stilling til begjæringen tidlig i neste uke. Først skal partene i saken få anledning til å komme med sine bemerkninger.

TV2-redaktør Solbrække sier hun frykter at saken med Tone Ingebrigtsen kan få konsekvenser for fremtidige rettssaker.

– Jeg er bekymret for hvilken presedens dette potensielt kan sette.

– Får ikke snakke med søsknene

I innsynskravet understrekes det at Tone Ingebrigtsens vitnemål er svært sentralt i saken, som det var knyttet stor offentlig interesse til.

Kravet legger også vekt på at de fornærmede i saken selv har forklart seg om dypt personlige detaljer for åpen rett.

Deres bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen ga i retten uttrykk for at de ønsker at morens forklaring også skal bli kjent.

– Det som er ekstra kjedelig er at mine to klienter er pålagt taushetsplikt overfor sine nærmeste, kone og søsken. Det er ekstremt belastende og underbygger hele problematikken i saken, nettopp at barna ikke delte med hverandre hvordan de hadde det, sier Larsen.

Mediekritiker Gunnar Bodahl-Johansen mener at ubehagligheter ved å vitne ikke kan være en god nok grunn til å få lukket dørene.

– I hvilken grad mediene fråtser i detaljer, er en annen diskusjon som ingen motsetter seg. Man må skille mellom dette og de prinsipielle spørsmålene. Her er det et viktig prinsipielt skille. Hvis man ikke kan opprettholde det skillet, så møter man mange utfordringer, mener han.