Saken oppsummert
- Håndballtrener Eirik Øiestad advarer mot elitementalitet i barneidretten.
- Øiestad mener at presset fra ambisiøse foreldre skader breddeidretten.
- Debatten handler om balansen mellom talentutvikling og lek for barn.
- Øiestad ønsker å bevare den norske idrettsmodellen som inkluderer flest mulig.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Er ambisiøse foreldre en trussel mot norsk breddeidrett?
Håndballtrener Eirik Øiestads kronikk i Aftenposten, der han tar et oppgjør med elitetenkingen i barneidretten, var tema i Nyhetskompaniet denne uken.
Øiestad var gjest i sendingen og utdypet hvorfor han nå slår alarm:
– Problemet er at vi får en elitementalitet langt ned i barneskolealder, og kanskje til og med barnehagealder, som legger press på bredden. Idrettsklubbene våre, som bastioner i nærmiljøet, basert på frivillighet og dugnad, sliter med å ivareta alle når vi får noen med veldig høye ambisjoner, som ønsker at vi skal bli best mulig, raskest mulig, sier Øiestad.
Kapital-redaktør Vibeke Holth er delvis enig, men sier:
– Det er jo viktig å utvikle noen enere i samfunnet, man må ha en vinnermentalitet om man skal lykkes internasjonalt.
Øiestad mener vi har en svært god idrettsmodell i Norge, som har vært gode på å få med så mange som mulig, så lenge som mulig, og samtidig driver talentutvikling.
– Mitt anliggende er at det vi holder på med fungerer veldig bra, men da må vi også verne om det.
VG skrev denne uken at en rekke 12- og 13-åringer fra Oslo har meldt overgang til en klubb i Halden, som aldri før har stilt med barnelag. Spillerne knyttes til den private fotballskolen Team Next Norway i Ski.
Den type elitementalitet vi ser nå, mener Øiestad vi må sette en stopper for.
– Privatiseringen av barneidretten må bort. Det vi ser er at denne mentaliteten preger hele idretten. Vi lar ikke barn være barn. Det er lek som er kjernen i idretten for barn, sier han.
– Vi driver ikke barneidrett så voksne kan realisere sine egne ambisjoner.
– Ødeleggende
Journalist og paneldeltaker Mette Fossum deler Øiestads syn.
– Vi har altfor mye resultatfokus på barna våre altfor tidlig. Det må være vårt ansvar som voksne. Det er viktig å holde dem så lenge som mulig i idretten, og jeg synes det går altfor langt når vi etablerer eliteakademier for barn, mener hun.
Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk er delt i synet på elitesatsing på barn:
– Det må være lystbetont om barna selv har glede av dette. Om man ønsker å utvikle seg videre og bli best ser jeg ikke noe galt i dette, sier Selbekk.
Mangler motstandere
Øiestad sier at de private klubbene ofte mangler tilsvarende motstand som seg selv, og dermed stiller lag i breddeidretten der privatklubbene vinner med 20 mål.
– Det gir ingen god følelse for dem som står i det. Det er ødeleggende.
Han peker også på at elitementalitet er svært ressurskrevende. Veldig få lag kan klare å drive en elitesatsing uten store overføringer fra breddeidretten
– Det gjelder også når vi starter med 8-9 åringer som skal ha reiser og egne drakter, og det koster på bekostning av bredden.
Øiestad mener også at private lag er ekskluderende fordi det koster mye penger å delta.
Sverre Nypan
I panelet er det prinsipielle uenigheter. Kapital-redaktør Vibeke Holth mener barn som vil spille mer og trene mer, bør få gjøre det.
– Jeg tror ikke det er bra å undertrykke den vinnermentaliteten.
Journalist og paneldeltaker Fossum er uenig. Hun tror ikke noen blir bremset i breddeklubbene.
– Jeg kjenner mest til håndballen. Der er det masse muligheter til å få spille mot andre lag, og med dem som er eldre enn deg.
Hun trekker frem laget som viktig, og mener at barna må trene på å bli en viktig del av et lag.
– At det blir så individualisert som det har blitt, må foreldrene gå i seg selv på. Lek og idrett må bli en arena hvor man kan få en utvikling av barna sine.
– Er det et problem at Rosenborg har et akademi som får frem talenter som Sverre Nypan? spør Dagen-redaktør Selbekk.
Rosenborg
Øiestad mener at det bør være en klar grense mellom barn og ungdom.
– Den diskusjonen er ikke ny, det er flere tidligere Rosenborg-profiler som mener at den typen satsing er et problem for klubbene rundt fordi de mister sine beste spillere for tidlig. Jeg tenker at overgangen mellom barne- og ungdomsidrett bør være en hellig grense. Jeg synes de under 12 år hører hjemme i breddeklubbene.
Han mener allsidigheten og leken breddeklubbene kan tilby er det beste for de aller fleste barn.
– Om det finnes ekstreme unntak, så finnes det alltid systemer som vil ivareta dem. Det jeg er mest opptatt av, er at vi ikke normaliserer å samle de beste i egne lag innenfor breddeidretten. De som vil bli aller best, er avhengig av lag og miljøet rundt seg til å utvikle seg før de skal satse.
– Når den frie leken er truet i resten av samfunnet er det ekstra viktig at vi ikke gjør idretten til en arena for alvor.
Øiestad tenker at foreldre ikke alltid tar de beste valgene for sine barn:
– Når vi kommer ned i 8-9-årsalderen er det voksne som tar valg som barn i den alderen overhodet ikke kan ta selv. At vi skal løfte barna ut av nærmiljøet og vennegjengen, for å spille med et privat lag som reiser til utlandet eller som reiser langt i Norge for å matche seg mot tilsvarende lag, er jeg usikker på om det er et godt valg for barna deres.
Nyhetskompaniet
TV 2 Play


















English (US) ·