Mener foreldre er med på å ødelegge barneidretten

Er ambisiøse foreldre en trussel mot norsk breddeidrett? 

Håndballtrener Eirik Øiestads kronikk i Aftenposten, der han tar et oppgjør med elitetenkingen i barneidretten, var tema i Nyhetskompaniet denne uken.

Øiestad var gjest i sendingen og utdypet hvorfor han nå slår alarm:

– Problemet er at vi får en elitementalitet langt ned i barneskolealder, og kanskje til og med barnehagealder, som legger press på bredden. Idrettsklubbene våre, som bastioner i nærmiljøet, basert på frivillighet og dugnad, sliter med å ivareta alle når vi får noen med veldig høye ambisjoner, som ønsker at vi skal bli best mulig, raskest mulig, sier Øiestad.

TRENER: Eirik Øiestad. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Kapital-redaktør Vibeke Holth er delvis enig, men sier:

– Det er jo viktig å utvikle noen enere i samfunnet, man må ha en vinnermentalitet om man skal lykkes internasjonalt.

Øiestad mener vi har en svært god idrettsmodell i Norge, som har vært gode på å få med så mange som mulig, så lenge som mulig, og samtidig driver talentutvikling. 

– Mitt anliggende er at det vi holder på med fungerer veldig bra, men da må vi også verne om det.

VG skrev denne uken at en rekke 12- og 13-åringer fra Oslo har meldt overgang til en klubb i Halden, som aldri før har stilt med barnelag. Spillerne knyttes til den private fotballskolen Team Next Norway i Ski.

Den type elitementalitet vi ser nå, mener Øiestad vi må sette en stopper for.

 – Privatiseringen av barneidretten må bort. Det vi ser er at denne mentaliteten preger hele idretten. Vi lar ikke barn være barn. Det er lek som er kjernen i idretten for barn, sier han.

TEMPERATUR: Det ble temperatur da Nyhetskompaniet diskuterte barneidrett denne uken. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

 – Vi driver ikke barneidrett så voksne kan realisere sine egne ambisjoner.

– Ødeleggende 

 Journalist og paneldeltaker Mette Fossum deler Øiestads syn.

– Vi har altfor mye resultatfokus på barna våre altfor tidlig. Det må være vårt ansvar som voksne. Det er viktig å holde dem så lenge som mulig i idretten, og jeg synes det går altfor langt når vi etablerer eliteakademier for barn, mener hun.

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk er delt i synet på elitesatsing på barn:

– Det må være lystbetont om barna selv har glede av dette. Om man ønsker å utvikle seg videre og bli best ser jeg ikke noe galt i dette, sier Selbekk.

Mangler motstandere

Øiestad sier at de private klubbene ofte mangler tilsvarende motstand som seg selv, og dermed stiller lag i breddeidretten der privatklubbene vinner med 20 mål.

– Det gir ingen god følelse for dem som står i det. Det er ødeleggende.

Han peker også på at elitementalitet er svært ressurskrevende. Veldig få lag kan klare å drive en elitesatsing uten store overføringer fra breddeidretten

– Det gjelder også når vi starter med 8-9 åringer som skal ha reiser og egne drakter, og det koster på bekostning av bredden.

Øiestad mener også at private lag er ekskluderende fordi det koster mye penger å delta. 

Sverre Nypan

I panelet er det prinsipielle uenigheter. Kapital-redaktør Vibeke Holth mener barn som vil spille mer og trene mer, bør få gjøre det. 

– Jeg tror ikke det er bra å undertrykke den vinnermentaliteten.

Journalist og paneldeltaker Fossum er uenig. Hun tror ikke noen blir bremset i breddeklubbene.

– Jeg kjenner mest til håndballen. Der er det masse muligheter til å få spille mot andre lag, og med dem som er eldre enn deg.

Hun trekker frem laget som viktig, og mener at barna må trene på å bli en viktig del av et lag.

– At det blir så individualisert som det har blitt, må foreldrene gå i seg selv på. Lek og idrett må bli en arena hvor man kan få en utvikling av barna sine. 

– Er det et problem at Rosenborg har et akademi som får frem talenter som Sverre Nypan? spør Dagen-redaktør Selbekk.

Rosenborg

Øiestad mener at det bør være en klar grense mellom barn og ungdom.

– Den diskusjonen er ikke ny, det er flere tidligere Rosenborg-profiler som mener at den typen satsing er et problem for klubbene rundt fordi de mister sine beste spillere for tidlig. Jeg tenker at overgangen mellom barne- og ungdomsidrett bør være en hellig grense. Jeg synes de under 12 år hører hjemme i breddeklubbene. 

Han mener allsidigheten og leken breddeklubbene kan tilby er det beste for de aller fleste barn.

– Om det finnes ekstreme unntak, så finnes det alltid systemer som vil ivareta dem. Det jeg er mest opptatt av, er at vi ikke normaliserer å samle de beste i egne lag innenfor breddeidretten. De som vil bli aller best, er avhengig av lag og miljøet rundt seg til å utvikle seg før de skal satse.

– Når den frie leken er truet i resten av samfunnet er det ekstra viktig at vi ikke gjør idretten til en arena for alvor.

Øiestad tenker at foreldre ikke alltid tar de beste valgene for sine barn:

– Når vi kommer ned i 8-9-årsalderen er det voksne som tar valg som barn i den alderen overhodet ikke kan ta selv. At vi skal løfte barna ut av nærmiljøet og vennegjengen, for å spille med et privat lag som reiser til utlandet eller som reiser langt i Norge for å matche seg mot tilsvarende lag, er jeg usikker på om det er et godt valg for barna deres.

Nyhetskompaniet

TV 2 Play