Mener Patrick Berg må vinne finalen for å overgå bestefar: – Alt var bedre før

16 hours ago 7

Det er femti år siden Bodø/Glimt entret norsk toppfotball. Torsdag kan de sprenge seg inn i den europeiske. Familien Berg har vært med hele veien.

Ørjan (til venstre) og Runar Berg er begge ansatt i Bodø/Glimt.

Andreas Hopen, VG

Publisert: 07.05.2025 17:31 | Oppdatert: 07.05.2025 17:58

I alle fall hvis man skal tro pappa Ørjan og onkel Runar Berg. For nå – når Tottenham kommer til Aspmyra for en europeisk semifinale – var det på tide å stille spørsmålet:

– Hvem er den beste fotballspilleren i Berg-slekten?

– Det er fort å lande på «faderen» (Harald), alt var bedre før, sier Ørjan Berg lattermildt til VG på Aspmyra før Tottenham venter til semifinalesemifinaleTottenham tar med seg en 3-1-ledelse etter den første semfinalen i London. i Europa League.

Sønnen Patrick måtte stå over den første semifinalen med karantene, men kapteinen er tilbake til skjebnekampen torsdag.

– Vi får si faderen, men skulle Patrick heve trofeet senere i mai får vi ta opp igjen diskusjonen, svarer lillebror Runar med et like stort glis.

«Faderen» er Harald «Dutte» Berg. Han spilte kvartfinale i Cupvinnercupen med Lyn i 1968. Syv år senere var han i hovedrollen på Bodø/Glimt-laget som vant cupfinalen for første gang.

Harald «Dutte» Berg var sentral da Bodø/Glimt vant sitt første trofè. Cupfinalen i 1975.

Året etter ble det eliteseriespill for første gang i klubbens historie.

18 år senere vant de cupen på ny, da med Haralds sønn Runar Berg på aget. Året etterpå ble det europacup for første gang mot Sampdoria med Runar og brødrene Ørjan og Arild på midtbanen.

Siden har brødrene Runar og Ørjan Berg har strødd tusenvis av lissepasninger for Bodø/Glimt og Rosenborg, både i Champions League og i Eliteserien.

Nå serverer de en kaffekopp til VG på Aspmyra med like stor presisjon.

I dette intervjuet snakker de om hvordan det er å se suksessen til Bodø/Glimt og om:

Likhetene mellom dagens Glimt og storhetstidens RBK
Likhetene mellom Kjetil Knutsen og Nils Arne Eggen
Forventningene som er knyttet til det å ha etternavnet Berg i Bodø.

Noen etasjer under oss gjør Ørjans sønn Patrick og resten av Bodø/Glimt seg klare til kamp mot Tottenham. I potten ligger en finale i Europa League.

Hvordan er det for brødrene Berg å se sønn og nevø styre taktpinnen for et historisk godt Bodø/Glimt?

– Det er utrolig artig. Vi er en idrettsfamilie, så det er veldig stas at han spiller på herrelaget og Sara (datteren til Runar) på damelaget, sier pappa Ørjan Berg før han legger til.

– Så er det fremdeles fotball. Det finnes viktigere ting, men det er veldig artig, og så er det, som far, viktigst at Patrick har det bra og trives. Det trumfer å spille gode fotballkamper, sier opphavet.

På Ørjans venstreside nikker Runar Berg til det storebroren har å si.

– Det er fantastisk artig, og jeg synes Patrick er utrolig god på landslaget og Glimt. Man er veldig stolt av ham og Glimt. Jeg håper virkelig at landslaget kommer til VM. Da blir det valfarting til Amerika, sier Runar som snakker seg varm.

– Men vi får ta Tottenham først, bryter Ørjan inn.

Ørjan, Patrick, Harald og Runar Berg under et VG-intervju i 2020.

Intervjuet har en tendens til å spore av med innskutte historier og anekdoter.

De er stolte av den tredje generasjonen Berg, men å ha det etternavnet følger også forventninger. «Får vi en ny Berg på Glimt snart?» er ikke et ukjent spørsmål for de to herrene.

– Jeg kan bare svare for meg, men det er ikke sikkert det er like lett bestandig. Det blir bare standardsvar, men at den forventningen kan være krevende, det er klart. Man kan nok bli litt lei av å bli minnet på det fra man er 10 år, selv om det ikke er vondt ment, sier Runar Berg.

Ørjan er klar på at de som familie ikke har ønsket å legge press på sønnen.

– I oppveksten, så var man nøye på å ikke legge press på ham, så er det forskjellig fra familie til familie. Vi har vår måte å gjør det på, sier Ørjan.

De mener selv at å være sønner av «Dutte» hjalp dem i fotballivet.

– Det var en fordel å vokse opp i vår familie med faderen. Jeg opplevde ikke noe forventningspress, men vi vokste opp med en far som var toppidrettsutøver allerede på 70-tallet. Han la det aldri på oss, men det blir bare slik. Det var aldri brus til middagen da vi vokste opp, for faderen levde toppidrettslivet. Patrick har sagt det samme om å vokse opp i vår familie, mener Ørjan Berg.

Ørjan Berg i hodeduell med Ajax’ Zlatan Ibrahimovic.

Han tror ikke sønnen kjenner på noe forventningspress som kommer med navnet.

– Før kjente han sikkert på det, men ikke nå. Han er 27 år og spiller på landslaget. Folk snakket om et savn når han ikke spiller, sier Ørjan videre.

Bodø/Glimts prestasjoner i Europa står med gullskrift i norsk fotball allerede. Aldri har et lag vært i semifinale i en europeisk turnering.

Berg-brødrene var en del av RBK-laget som brøt barrierer i Europa på 90-tallet.

Runar Berg i aksjon mot Athletic fra Bilbao.

– Jeg synes det er artig å sammenligne hvem som var best, men det er først og fremst mange likhetstrekk mellom RBK og Glimt, sier Runar før han lister opp.

Begge lag har hatt en sterk trener som skaper kontinuitet.
Det er mye samme spillestil, og mål om å spille «god» fotball.
Det er bygd på en del lokale spillere.
Det er kontinuitet i ledelsen over tid.

– Men hvilken prestasjon er størst. Rosenborg da, eller Bodø/Glimt nå?

– Jeg synes begge deler. Det RBK gjorde da, og det Glimt gjør nå. Det er ellevilt, sier Ørjan som fortsetter en tankerekke.

– Det hadde vært en vanvittig artig fotballkamp om den beste RBK-utgaven hadde møtt den beste Glimt-utgaven.

– Det hadde ikke blitt 0–0?

– Nei, er du faen meg gal. Det hadde blitt helt sykt, fortsetter Ørjan.

– Er det med RBK og Glimt som med «Dutte», dere og Patrick. Det eldste vil alltid være best?

– Rosenborg var tidlig ute, men man skal ikke glemme Lyn i 1968, begynner Ørjan.

De to drar i gang med historier rundt kvartfinalen mot Barcelona i Cupvinnercupen i 1968. Da spilte Harald «Dutte» Berg for Lyn og scoret to. Man skal vokte seg for å bli historieløs når man prater med brødrene.

Harald «Dutte» Berg mottok «VG-kruset» fra Peter Shilton i 1979.

Ørjan Berg sammenligner sin gamle læremester Nils Arne Eggen med Kjetil Knutsen.

– Det var viktigere for Eggen å spille offensiv fotball enn å vinne. Kjetil er på samme måten, og det er én av grunnene til suksessen. Man er ikke fornøyd med resultat, sier han.

Ørjan tar opp et spillermøte etter at daværende RBK-spiss John Carew scoret mot Strømsgodset – og fikk refs fra Eggen for målet var «feil gjennomført».

– Det var helt fantastisk, sier han før han drar videre på en historie fra siste serierunde i 2002, og raseriet til Eggen selv om de vant serien.

Så retter vi fokuset tilbake til Bodø/Glimt og Aspmyra. Brødrene Berg har merket trøkket før Tottenham-kampene.

Forrige uke ble de intervjuet av ESPN. I tillegg kan de opplyse om at The Guardian og franske L’Equipe har vært innom Aspmyra.

– Endelig kommer de til verdens navle, sier Ørjan smilende.

– Fotball er en gedigen idrett, og så har man de senere årene blitt vant med at pengene har så mye å si, så kommer Bodø/Glimt fra Nordpolen og skal spille semifinalen. Det er fascinerende, sier Runar Berg.

– Hvordan er det å stå midt opp i et slikt eventyr?

– Det er utrolig artig, men man har ikke tid til å tenke på det, eller ta det innover seg. Det er bare å jobbe videre. Det var litt slik i RBK også som spiller. Det var ikke slik at du gikk og tok det innover deg, du bare gjorde, forklarer Ørjan Berg.

Det tiltres av lillebror.

– Det er først i ettertid man skjønner at det man var med på var stort (Champions League med Rosenborg). Der og da er du bare opptatt av å være på laget – og utvikle deg, sier Runar Berg.

Det neste hinderet for Askeladden i nord er Tottenham. Bodø/Glimt tapte 1–3 i London. Ørjan Berg tror på de gulkledde.

– For noen år siden hadde jeg ikke trodd at dette skulle være mulig, men akkurat nå er de gode nok til at de kan slå hvem som helst 2–0 på Aspmyra, avslutter han.