Mens Trump refser allierte: – Bedre samarbeid enn noen gang

– Den kontakten jeg har med det amerikanske forsvaret er om mulig enda bedre enn før, sier Ståle «Steel» Nymoen.

Han er tidligere jagerflyver, nå sjef for 134 Luftving, med ansvar for de militære flystasjonene på Rygge og Gardermoen.

Nymoen opplever at interessen for de norske flybasene er stor hos amerikanerne, og ellers i Nato-alliansen.

– De signalene jeg får, er at Norge er svært viktig for dem. Det å ta bort fokuset fra samarbeidet med Norge er ikke noe tema, heller det motsatte, sier Nymoen.

Ingen endringer å spore

Til høsten starter etter planen byggingen av fire nye sheltere for F35-fly på Rygge, i regi av USA.

Det kommer også lagre for ammunisjon og et område for innkvartering av styrker på Rygge, og flystasjonen skal sikres bedre mot omgivelsene.

Samlet vil USA investere 2 milliarder kroner på østfoldbasen.

Det skjer i en tid da president Donald Trump stadig gjentar sin misnøye med NATO-allierte, manglende støtte i krigen mot Iran, og for lave forsvarsbudsjetter.

Men Norge bruker nå omtrent like mye på forsvar per innbygger som USA, og på bakken i Østfold er det ikke noen endringer å spore i det amerikanske prosjektet.

Politikerne bestemmer

At opprustingen av Rygge går etter planen, overrasker ikke tidligere forsvarssjef og nå forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Sverre Diesen.

– Dette er den samme effekten som oppleves på mange andre områder i samarbeidet med USA. Ute ved militære staber og avdelinger er den politiske kursendringen foreløpig ikke særlig merkbar, og samarbeidet går som før, sier Diesen.

Det begrunner han med at flybaser i Europa fortsatt er viktige for amerikanerne. Men Diesen minner om at det til slutt er politikerne som bestemmer hva som skal skje.

– Det er president Trump og hans nærmeste som avgjør om USA vil innfri den amerikanske sikkerhetsgarantien, sier han, og fortsetter:

– Det som kom til uttrykk under Nato-toppmøtet i Ankara en mer pålitelig målestokk enn det militære samarbeidet på grunnplan.

Planlegger for kriser

– USA har store interesser i Europa, slår Marianne Riddervold fast.

Hun er seniorforsker ved Arena, senter for europaforskning ved UiO, og Norsk utenrikspolitisk institutt.

Til tross for at det er store spenninger mellom Europa og USA nå, tror hun at noen områder er viktige for amerikanerne.

– USA ønsker å ha krisekapasitet. Skulle det skje noe akutt, så kan man reagere raskt, og Rygge er en del av dette bildet, sier Riddervold.

Hun peker på at betydningen av nordområdene og Arktis har kommet høyere opp på den amerikanske agendaen i et tett samarbeid med Norge.

Nær Baltikum og Østersjøen

Det er rundt hundre mil fra Rygge til de baltiske landene og den russiske eksklaven Kaliningrad, et sted som ofte nevnes som det neste stedet Putin vil drive krigføring for å sikre adkomst på land fra Russland.

Avstanden dit er vesentlig lenger fra Ørland eller Bodø.

Nærheten til de baltiske landene og Kaliningrad er en viktig grunn til at USA vil øke nærværet her, tror Ståle Nymoen.

– Rygge skal først og fremst være et sted det drives flyoperasjoner fra, sier han.

Han opplever at andre allierte også ser viktigheten av basen på Østlandet.

– Vi ser signaler på at Nato for øvrig ser på Rygge og hvordan den kan rustes for fremtiden, sier han.

Etter planen skal den amerikanske utbyggingen på Rygge stå ferdig i 2030.