8 hours ago
6
To brødre ble arrestert i en drapsetterforskning. Begge døde i russisk politis hender. Nå sliter Vladimir Putin.
Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.
Vladimir Putin fotografert under en utstilling i Moskva denne uken. Bildet er fra statskontrollerte russiske medier. Foto: Gavriil Grigorov / Reuters / NTBDonald Trump varsler en stor Russland-nyhet mandag, og den er neppe noen sommergave til Putin. Det er mer sannsynlig at det handler om kraftigere sanksjoner.
Russlands president kriger for å kunne styre over Ukraina. Men samtidig mister Putin mer og mer fotfeste i andre land som han gjerne vil ha samme kontroll over.
Det handler om tidligere sovjet-republikker, nå egne nasjoner, som den tidligere KGB-agenten Putin mener det er naturlig at Moskva bestemmer over.
- Den siste tiden har forholdet mellom to gamle allierte, Russland og Asjerbajdsjan, forverret seg kraftig etter at to aserbajdsjanere døde i forvaring hos russisk politi i Jekaterinburg.
- Heller ikke forholdet til Armenia er hva det en gang var. I hvert fall ikke etter at Putins sjefspropagandist Margarita Simonyan (som er etnisk armener) nylig kalte den armenske statsministeren for en «antikristen anus».
Vladimir Putin og Aserbajdsjans president Ilham Alijev styrer begge sine land med hard hånd. De to diktatorene var allierte, men forholdet er blitt stadig kjøligere. Da Alijev valgte å boikotte Putins store feiring den 9. mai (Seiersdagen på Den røde plass), gikk det for alvor opp for omgivelsene hvor ille det står til.
Angivelig døde de aserbajdsjanske brødrene Huseyn og Ziyaddin Safarov samtidig under et «tragisk avhør» hos russisk politi – begge av hjerteinfarkt. Men Baku kommer med alvorlige torturanklage. De mener at mennene ble slått i hjel med stump vold. Moskva forholder seg taus til anklagene. Aserbajdsjan krever at dødsfallene blir etterforsket.
Alijev - som overtok etter sin far i 2003 - svarte med å storme redaksjonen til et prorussiske nettsted i Baku og arresterte både IT-folk, journalister og sjefredaktøren.
Kort tid etter ble 13 russere arrestert i Aserbajdsjan – anklaget for narkotikasmugling og nettkriminalitet. Da de ble ført fram for retten, hadde de blodige neser, blåmerker og synlige skader. Putin innkalte deretter Aserbajdsjans ambassadør og advarte mot en «emosjonell overreaksjon» og «ødeleggende konsekvenser for forholdet».
Men Aserbajdsjans president ser muligheten for å styrke sin makt i Kaukasus - på bekostning av Russland og Putin. Alijev orienterer seg i økende grad mot sin storebror Tyrkia og har også økt olje- og gasseksporten til EU etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina i 2022.
Begge er medlemsland i Samveldet av uavhengige stater (SUS), en sammenslutning av ni av de gamle sovjet-republikkene (som var 15 i alt). For å si det enkelt så er dette land som Putin mener at Russland har en rett til å ha storebror-rolle over. «Det nære utland», som russerne gjerne kaller det.
Samtidig skal båndene mellom Aserbajdsjan og Ukraina bli stadig tettere, noe Putin misliker sterkt. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj lovte full støtte til sin aserbajdsjanske kollega etter de to brødrenes død i russisk fengsel. Det økonomiske samarbeidet mellom landene skal også bli stadig sterkere. Ukraina utnytter krisen mellom Moskva og Baku til å isolere Russland ytterligere i Kaukasus.
Etter å ha vært i konflikt nesten kontinuerlig de siste 35 årene, har myndighetene i Armenia og Aserbajdsjan nå funnet en felles fiende i Kreml. Denne uken møttes landets ledere til fredsforhandlinger i Emiratene, uten verken Russland eller Vesten til stede.
Russland unnlot å gripe inn i krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia, til tross for en langvarig allianse mellom Moskva og Jerevan. Armenia har de siste årene søkt tettere kontakt med både Europa og USA.
Moskva har svart med stadige angrep mot Armenias statsminister og hans regjering, noe armenerne mener er en form for «hybrid krigføring».
Nylig havnet Moskva og Jerevan i en skarp konfrontasjon etter arrestasjonen av en russisk-armensk milliardær og flere profilerte geistlige, anklaget for å ha vært med i et kuppforsøk. I den armenske nasjonalforsamlingen brøt det sist uke ut slåsskamp mellom regjeringens støttespillere og den Moskva-vennlige opposisjonen.
Kreml har tidligere vist hva som skjer med land som ikke holder seg i «folden». Georgia ble invadert i 2008, så Ukraina fra 2014.
Men nå setter Vladimir Putin alle krefter inn i Ukraina, og har ikke tid til å tenke så mye på det som skjer i Kaukasus.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)