3 days ago
21
– Saken blir en smertelig påminnelse om at man selv har noe på kammerset, sier Kate Elin Søyland.
Hun er familieterapeut og driver praksisen Åpen Dialog i Sandnes, og har fulgt dekningen av Ingebrigtsen-rettssaken relativt tett de siste månedene.
Samtidig som saken har pågått, har hun sett noe skje i hennes eget terapirom.
Og hun er ikke alene om å legge merke til endringen.
Flere nevner rettssaken
I flere måneder har Ingebrigtsen-familien fått massiv oppmerksomhet i mediene.
Mange har ønsket å følge med på rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen, som er tiltalt for mishandling i nære relasjoner mot to av barna sine.
Men folkets interesse handler om noe mer enn bare nysgjerrighet for familien mange kjenner til, tror Søyland.
– I begynnelsen så handlet det om selve saken. Men etter noen dager tror jeg det handlet mer om at folk begynte å reflektere over egen barndom og eget liv, forteller terapeuten.
I det siste har hun fått henvendelser fra flere foreldre som trenger hjelp til det samme problemet. Påfallende mange, sier hun.
– Jeg opplever en økt pågang av familier med brutte relasjoner som ønsker å reparere, sier Søyland.
Det er stort sett foreldre som ringer og vil ha hjelp med familierelasjonene sine. Ifølge terapeuten er det flere som nevner Ingebrigtsen-rettssaken spesifikt.
Gjert Ingebrigtsen nekter straffskyld for punktene han er tiltalt for.
– Vil hjelpe sine egne barn
– Saken har åpnet dørene for noe som har vært lite offentlig i Norge, sier psykologspesialist og terapeut Per Isdal.
Han jobber med vold i nære relasjoner i Alternativ til vold (ATV), som han selv var med på å stifte for nesten 40 år siden.
Senteret tilbyr behandling til alle medlemmer av en familie, både de som utøver og de som utsettes for vold.
Han var også ekspertvitne i Ingebrigtsen-rettssaken, etter innkallelse fra barnas bistandsadvokat. Der bidro han med sin definisjon av begrepet vold.
Ifølge psykologen er det for tidlig for ATV å si noe om økt pågang av folk som ønsker å reparere brutte familierelasjoner i kjølvannet av rettssaken.
Likevel har de lagt merke til noe.
– Vi har fått en del spørsmål fra urolige foreldre som ser hvor preget Ingebrigtsen-barna har blitt. De lurer på hvordan det som har skjedd i deres egen familie har påvirket barna, og hva de kan gjøre for å hjelpe dem.
De som tar kontakt, er foreldre som allerede har fått hjelp av ATV, forklarer Isdal. Både foreldre som har utøvd vold mot egne barn og foreldre som er utsatt for partnervold.
Ifølge psykologspesialisten er det flere som refererer til Ingebrigtsen-familien. Rettssaken har fått dem til å se på sin egen situasjon med nye øyne, tror han.
– Sånn sett tror jeg det er viktig når det kommer noen personer vi kjenner og identifiserer oss med, som forteller en virkelighet vi kan kjenne oss igjen i.
Isdal tror det potensielt kan bety mye for mange familier, og er glad for å se at flere har bestemt seg for å spørre om hjelp.
– Det er veldig oppløftende. Vi vet at volden kan ligge der et helt liv hvis den ikke blir berørt. Det preger relasjonene og skaper en avstand, som på mange måter er språkløs, fordi man aldri har snakket om det konkrete.
– Fungerer som et varsel
– Jeg synes jo, som folk flest, at mediedekningen har vært omfattende, sier sosiolog Jeanette Skoglund.
Hun forsker på barnevern, familie og foreldreskap ved Universitetet i Tromsø, og synes det er vanskelig å forsvare måten folk utenfor Ingebrigtsen-familien har fått innsyn i saken på.
– Det er problematisk at en families problemer blir underholdning for folk, mener hun.
Likevel synes forskeren det er interessant hvordan saken får fram noen «tendenser i tiden».
– Saken handler jo i stor grad om forventninger til hva en forelder kan og ikke kan gjøre, og hvordan en far bør og ikke bør være, sier hun og fortsetter:
– Samtidig er den et eksempel på hvordan problemer i familier løses i rettssystemet. Vi skal ikke mange år tilbake før denne saken trolig ville blitt ansett som et privat anliggende.
På grunn av sakens synlighet, tror hun mange har blitt tvunget til å tenke gjennom hva de synes er rett og galt i en familie, inkludert ens egen.
– Vi er sosiale vesen som ser egne relasjoner i lys av det vi ser rundt oss, sier Skoglund.
Derfor tror hun at en reaksjon på Ingebrigtsen-rettssaken kan være at flere familier med brutte relasjoner ønsker å forsones tidligere enn de ellers ville ha gjort.
– Denne saken kan fungere som et varsel. De fleste foreldre vil ha gode relasjoner til sine barn og omvendt, og de fleste ville nok sagt at de ønsker å forhindre at det går så langt som her.
English (US)