Mikusjin var del av en stor fangeutveksling.

Russlands etterretningstjenester gjennomførte en omfattende operasjon for å gi spioner falske brasilianske identiteter. Brasilianske agenter har etter flere års gransking lyktes med å få oversikt over russernes metoder i operasjonen, skriver storavisen New York Times.

En av russerne som ble tatt var den norske gjesteforskeren ved Universitetet i Tromsø, Mikhail Mikusjin. Det vakte stor oppsikt da NRK som første mediehus fortalte om pågripelsen i oktober 2022. Han ble utlevert fra Norge til Russland som en del av en stor fangeutveksling i 2024.

Tatt imot av Putin

I Moskva ble Mikusjin personlig tatt imot av president Vladimir Putin. PST mener han har operert som agent for russisk etterretning, og knytter ham til GRU, den russiske militære etterretningstjenesten. Mikusjin nektet straffskyld, selv om han senere innrømmet at han brukte falsk identitet.

Etterretningsekspert Tom Røseth ved Forsvarets høgskole sier det er naturlig om Russland sendte en av sine «brasilianske» agenter til Norge.

– Norge er et interessant etterretningsmål, blant annet fordi vi har en strategisk geopolitisk beliggenhet, er medlem av Nato, og forsyner kontinentet med energi. Vi har også mange høyteknologiske virksomheter, sier Røseth til NRK.

«Illegals»

Nå kan altså New York Times fortelle at Russland i flere år brukte Brasil som et sted for å bygge opp superhemmelige «illegals». Agentene klarte å få nye venner, inngå forhold og etablere virksomheter, som igjen gjorde det mulig for dem å kvitte seg med sine gamle russiske identiteter.

Med de nye identitetene kunne spionene reise ut i verden, blant annet til Norge.

Så falt hele nettverket sammen.

Ni agenter avdekket

Etter år med innsats klarte brasiliansk politi å kartlegge mønsteret som gjorde det mulig å avdekke hvordan russerne opererte.

Dokumenter og intervjuer New York Times har fått tilgang til viser at minst ni russere ble avslørt med brasilianske dekkidentiteter.

Norske dokumenter: «Jeg har vært brasilianer hele livet»

Statsadvokaten omgjorde i april i år delvis PSTs beslutning om å hemmeligholde etterforskningsmaterialet i saken mot Mikhail Mikusjin. I de frigitte dokumentene som NRK har lest kommer det fram mye nytt om Mikusjins falske familiehistorie fra Brasil. Samme dag som Mikusjin ble pågrepet i Tromsø, gjennomførte politiet i Troms en ID-samtale med ham. Formålet var å få vite mer om Mikusjin og hans familie.

Samtalen gjengis i et av politidokumentene NRK har lest:

«Justis- og beredskapsdepartementet mener du er russisk statsborger. Hva er din reaksjon til det?» spurte en politiansatt.

«Det er latterlig. 100 % latterlig. Jeg har vært brasilianer hele livet», svarte Mikusjin, som da brukte navnet Giammaria.

Mikusjin ble så spurt når og hvor han er født, og svarte en dato og et sted i Brasil.

Han sa han aldri har hatt et annet statsborgerskap enn brasiliansk.

Mikusjin ga også flere detaljer om sin påståtte familie i Brasil, og om skolegang og studier i Malaysia og Canada. NRK har tidligere skrevet om oppholdet i Malaysia.

Mikusjin oppga navn på det som skulle være mor og far, når og hvor de ble født, og at de begge døde på 90-tallet. Han fortalte også at han ble flyttet til en tante etter at moren døde. Tanten døde i 2006, forklarte han.

Gjennombruddet: Sergey Cherkasov

Hele avsløringen av russerne i Brasil startet med spionen Sergey Cherkasov. Han hadde sikret seg et brasiliansk pass under navnet Victor Muller Ferreira.

I likhet med Mikusjin, hevdet Cherkasov at han var en ekte brasilianer, med ekte pass. Men så fant etterforskerne fødselsattesten: Victor Muller Ferreira hadde aldri eksistert, ifølge New York Times.

Etterforskerne mente nå at de så et slags mønster. Russland hadde lært seg å skaffe ekte brasilianske dokumenter for falske personer. Men hvordan gjorde de det?

Fødselsattest uten dokumentasjon

I Brasils landlige områder holder det at to vitner bekrefter at et barn er født av en brasiliansk forelder, skriver New York Times. Fødselsattest kan utstedes uten dokumentasjon fra et sykehus. Systemet er også sårbart for korrupsjon. Med fødselsattest kan man få utstedt velgerkort og pass. Og store deler av verden ligger åpen.

Tom Røseth sier det hele er svært kreativt.

– Dette krever tid og ressurser, samtidig som det utnytter åpninger som de i Brasil. Saken med Mikusjin har også vist at russerne tar risiko. Det skal vanskelig gjøres å ikke etterlate noen digitale spor, sier Røseth til NRK.

– En ting er å ta på seg en ny identitet, en annen er å slette din opprinnelige identitet. Metoden er god, og krevende å avdekke, sier han.

– Vanskelig å operere

Brasils etterforskning har ødelagt det russiske spionprogrammet. Noen ble arrestert. Andre flyktet tilbake til Russland. Med dekkidentitetene avslørt vil det være vanskelig å operere i utlandet igjen, tror Tom Røseth.

Røseth mener vestlige land, etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, fikk mer fokus på å stoppe Russland gjennom kontraetterretning. Samtidig var det et sterkt krav fra Kreml om å skaffe mer informasjon. Det har trolig betydd at agentene tok større risiko, mener Røseth.

– Det er mulig at Moskva forsto den økte risikoen med å fortsette operasjonene med brasiliansk identitet, men allikevel valgte å fortsette lenger enn de burde, sier Røseth.

Han mener spionen avdekket i Tromsø er et godt eksempel.

– Mikusjin fikk sin russiske identitet avslørt gjennom digitale spor i Russland, blant annet ved en anmeldelse av en sparkesykkel han hadde kjøpt. Han dro også til Moskva på ferier. Dette er eksempler på uforsiktighet, sier Røseth.

Så er spørsmålet om Russland har fått ødelagt hele sitt nettverk av «illegals», eller om de har flere nettverk rundt omkring. Røseth sier at selv om dette nettverket og denne metoden er avdekket, så har de trolig flere nettverk.

– Jeg vil tro de har andre operasjoner i andre tjenester, ikke minst etterretningstjenesten til Utenriksdepartementet, De skal være mer sofistikerte i sine operasjoner, sier Røseth.

Mikusjins advokat i Norge, Marijana Lozic, ønsker ikke kommentere denne saken.

NRK har også spurt den russiske ambassaden i Oslo om en kommentar til saken. De svarer at spørsmålet ikke faller innenfor ambassadens kompetanseområde, og at de ikke har noen kommentarer.