Minst 109 norske barn i alvorlig fare i utlandet

– Dette gjelder de alvorligste sakene – vold, alvorlig omsorgssvikt, seksuelle overgrep, sier Bente Therese Bekkhus i BufdirBufdirBufdir står for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som er en norsk statlig etat som jobber med saker relatert til barn, ungdom og familier..

Hun er fungerende leder for Internasjonal avdeling som videreformidler bekymringer fra barnevernstjenestene og andre offentlige etater i Norge til andre land.

– Disse varslene er ofte første steg i alvorlige saker hvor barn flytter ut av landet. Målet vårt er å sikre at myndighetene der kan følge opp barnet.

– Hvis jeg forstår deg rett, så er det mer sannsynlig at det er flere enn 109 saker, ikke færre?

– Ja, det er varslet om minst 109 saker etter artikkel 36artikkel 36En paragraf i Haag-konvensjonen som regulerer saker der barn flytter mellom land. Artikkel 36 gir myndighetene en plikt til å varsle dersom barnet er i "alvorlig fare".. Noen av disse sakene gjelder flere barn, så det gjelder mer enn 109 barn, sier Bekkhus.

– Dere varsler om over 100 barn i alvorlig fare på tre år. Vet dere hvordan det går med barna i dag?

– Nei, når familien flytter ut av landet, er det ikke lenger norske myndigheter som har ansvaret for oppfølgingen, sier divisjonsdirektør Anders Henriksen i Bufdir.

Anders Henriksen

Divisjonsdirektør i Bufdir

– Det finnes noen unntak i de alvorligste sakene, men generelt har vi ikke et system hvor utenlandske myndigheter rapporterer tilbake til Norge. Dette gjelder også motsatt vei: Norge rapporterer ikke tilbake til Romania, Spania eller Ukraina, sier han.

Henriksen viser til at det er snakk om svært sensitive opplysninger som kan komme i strid med personvernetpersonvernetPersonvern handler om retten til å ha privatlivet sitt beskyttet, og at personlige opplysninger ikke skal deles uten samtykke..

– Har ikke norske myndigheter et ansvar for norske barn i utlandet?

– Flytter familien til et annet land, er det dét landet som har ansvaret. Norske myndigheter har plikt til å varsle myndighetene i det nye landet, sier Henriksen.

Ingen offentlige tall

Et flertall av alle barnevernstjenestene i Norge svarer at de kjenner til familier som har flyttet for å komme seg unna barnevernets undersøkelser.

Det finnes likevel ingen oversikt over hvor mange norske barn som forsvinner før – eller etter – at barnevernet mener at barna ikke lenger kan bo hos foreldrene.

Lørdag avslørte VG at minst 72 barn har forsvunnet slik de siste tre årene.

Det finnes heller ikke komplette nasjonale tall på hvor mange barn som blir bortført etter at barnevernet har innstilt på at de skal overta omsorgen for barnet – og sendt saken til barnevernsnemndabarnevernsnemndaBarnevern- og helsenemnda er et organ som fatter vedtak i saker som blant annet gjelder barnevern, som for eksempel omsorgsovertakelse..

Heller ikke barnevernsnemndene fører en slik statistikk.

– Når det gjelder saker der barn er bortført fra barnevernstjenesten, har vi ikke samlet statistikk for dette, skriver Bente Therese Bekkhus i Bufdir.

Bente Therese Bekkhus

Fungerende avdelingsleder i Bufdir

Hun skriver at det er flere grunner til dette:

– Barnevernstjenesten kan anmelde saken til politiet, og saken følges opp i politisporet. Barnevernstjenesten kan også forsøke å få barnet returnert i det vi kaller det sivile sporet. Dette kan gjøres i tillegg til en anmeldelse.

Bekkhus sier avdelingen har tall på hvor ofte de bistår barnevernstjenesten med retur av barn etter barnebortføringskonvensjonenbarnebortføringskonvensjonenEn internasjonal avtale som skal sikre at barn som er ulovlig bortført eller holdt tilbake i utlandet, blir returnert til sitt hjemland. og med anerkjennelse av omsorgsovertagelse. Dette gjelder landene som har undertegnet HaagkonvensjonenHaagkonvensjonenEn internasjonal avtale som regulerer internasjonale barnesaker på tvers av landegrenser..

– Dersom barnet er bortført til et land Norge ikke har samarbeid med, vil det være begrenset hva norske myndigheter kan gjøre. I denne typen saker kan barnevernstjenesten kontakte UD for veiledning.

Utenriksdepartementet svarer at det er vanskelig for norske myndigheter å hjelpe barn og unge som befinner seg i utlandet, selv om de er norske statsborgere.

VG har fått svar fra 160 barnevernstjenester over hele landet. Et flertall mener de får god hjelp når de skal varsle utenlandske myndigheter.

Men mange opplever at det er utfordrende å vite hvor familiene har reist.

Bekkhus sier Bufdir ønsker at kontakt med internasjonale barnevernsmyndigheter skal gå gjennom dem.

– Vi kan gi råd og veiledning om hvordan man kan gå frem for å forsøke å lokalisere familier. I mange saker finnes det nok informasjon til at man kan gjøre et forsøk på å finne dem, selv om man ikke sitter på en eksakt adresse.

Les også: Hver dag flytter et barn fra Norge mens familien undersøkes av barnevernet