Mister jeg jobber nå, får det bare stå til

2 days ago 9

Av: JANNECKE WEEDEN

Programleder

Ja, dette har du nok fått med deg: Ulrikke Brandstorp mistet programlederjobben i NRK da hun fødte for tidlig.

Å se hvordan hun blir behandlet, har gjort at glasset har rent over. Jeg klarer ikke å være stille mer.

Om jeg så mister alle muligheter til å lede et program igjen – det får stå til.

Det Ulrikke opplever nå, har jeg vært vitne til så mange ganger.

Og jeg vet: Mange av dere som leser dette, har et gammelt krek i tankene.

En som skal gnåle over tapt ungdom og dermed fremstår som sjalu og smålig. En som ikke unner «andre å slippe til».

Jeg vet det, fordi jeg har tenkt det selv, når programledere mistet jobbene, følte seg presset ut eller for gamle – og var lei seg.

Jeg var 30 år og skjønte ikke greia.

Men nå gjør jeg det. Her kommer kreket!

I over tjue år har jeg jobbet i norsk underholdningsbransje, fra kontrakt til kontrakt.

Jobber har forsvunnet uker, dager, ja, til og med timer før opptak.

Jeg har aldri fått en bedre forklaring enn det blasse blaffet NRK harket av seg til Ulrikke.

«Formaliteter. Av hensyn til deg. Dessverre så ble det sånn denne gangen»

Ja, vi har valgt en underlig arbeidsplass.

Hadde jeg visst hvordan karrieren min skulle fortone seg gjennom tyve år, vet jeg ikke om jeg ville valgt det igjen.

Ikke fordi jeg ikke elsker jobben min, men fordi å bli behandlet som Ulrikke er vanlig.

Det er bruk og kast, hele veien til pensjonskassen.

Og her kommer vi inn på hvorfor Ulrikke skal få lov til å ytre seg:

Det finnes et større bilde her. Hva skjer når kun unge folk uten barn (og etter hvert rynker) synes på skjermen?

La meg gi deg et eksempel: Spillet.

Beste sendetid på TV 2. I panelet sitter Truls Svendsen, Harald Eia, Martine Lunde og Alexandra Joner.

Harald, Truls – og to jenter, 30 år yngre.

Det er selvsagt ikke noe i veien med noen av dem.

Men se for deg at panelet besto av Anne Lindmo, Linn Skåber og to gutter i 20-årene.

Det hadde aldri skjedd, eller?

Dette er ikke noe nytt i TV-bransjen.

Hvorfor er det så sjeldent at kvinnelige programledere over 40 er på tur? lager mat? bedømmer kjendiser i alt fra militæret til kokkelering?

Hvor er det, ni av ti ganger, en mann som gjør dette?

Opplever du at kvinner over 40 synes godt nok i norsk TV og underholdning?

aNei, de er nesten bortebLitt, men ikke nokcJa, det er blitt bedre

Heldigvis får Linn Skåber og Ine Jansen lov til å le seg rundt på hoteller i serien «Null stjerner».

Har TV-bransjen tenkt på hvorfor den er en så stor suksess?

At mange endelig kjenner seg igjen i det som er på TV, fordi det er to damer i sin egen alder?

I dag møtte jeg en god venninne i samme bransje. To år eldre enn meg.

Hun kom fra en premierevisning av et realityprogram hun har vært med på.

Hun sa at «det var helt jævlig» å se seg selv.

Hun har aldri tenkt at hun ser sånn eller sånn ut – verken i størrelse, rynker eller latterbrøl.

Kan det være fordi hun aldri (!) ser «seg selv» hjemme i egen stue – i form av kvinner i sin egen alder?

Kan det være sånn at vi i denne lille, men utrettelige underholdningsbransjen bare er samfunnet i sirkusstørrelse?

Kan det rett og slett være at menn hyler høyest, tjener mest og sitter i de høyeste stillingene fordi det ikke finnes forbilder som viser noe annet?

Det største fødselskullet i Norge etter krigen er fra 1969, deretter 1975.

Det betyr at Norges tredje største kull i fredstid fyller 50 år i år.

Samtidig snakkes det stadig om at vi blir eldre – at det allerede i 2031 vil være flere eldre enn unge i Norge.

Er det da ikke merkelig at vi fortsatt ikke synes? Og enda mer merkelig at det fremdeles er kvinner som ikke synes?

Vi vet ikke hvem de eldre damene er. Vi vet ikke hvor de blir av.

Det eneste som er sikkert, er at de ikke finnes i underholdningsbransjen – der flyter det fortsatt rikelig med gammalmannsblod og jomfruelig skjønnhet.

Er det ikke nettopp derfor det Ulrikke Brandstorp har gjort, er et gigantisk månesteg for kvinnesaken?

For selv om det ved første øyekast kan virke som «sutring» over å ikke få jobbe som nybakt mor, handler dette egentlig om noe langt større. Om synlighet, verdighet – ja, om likestilling.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article