Moderne motstandskamp

Halv ni, fredag morgen.

Noah Myklebust Christensen står i en slusedør i DNBs hovedkontor.

– Sitter du fast? spør en ansatt ved banken.

– Jeg står her fordi dere investerer i fossil energi.

Utenfor står flere demonstranter i grønne vester med skilt. Fra slusen sprer Noah budskapet sitt, mens han hindrer flest mulig å komme på jobb.

Siden 11. august har Noah aksjonert med gruppa Extinction Rebellion og flere europeiske grupper mot norsk oljeproduksjon. Målet er å presse politikerne til å få på plass en plan for utfasing av fossil brensel.

Det var på videregående at Noah ble inspirert. Da bodde han i Frankrike.

– De har en kultur for det. Flere hundre tusen går i demonstrasjoner og ungdommer gjør det fordi det er kult.

Nå gjør han alt for å inspirere nordmenn til det samme.

– For meg handler det om å gjøre det fett å kjempe for rettferdighet.

Det startet under Arendalsuka. Under en panelsamtale om utvidelse av Oslo Lufthavn reiste Noah seg opp og forstyrret programmet.

– For meg var dette å gjøre dem en tjeneste. Alle sjefene har den samme strategien for å gå rett mot veggen. Jeg gir dem en sjanse til å tenke over det.

Aksjonen gikk videre til Mongstad oljerafinneri, hvor gruppene blokkerte inngangen i to dager. Her fikk aksjonistene med seg blant annet artist Aurora Aksnes. Siste stopp på turnéen er Oslo.

På Georg Sverdrups hus ved Universitetet i Oslo svirrer ferske studenter ut og inn på høstens foreningsdag. Utenfor står Noah Myklebust Christensen og prøver å få napp. Han vil rekruttere flere til en markering i Karl Johans gate.

– Vi blir flere hundre. Kanskje tusen hvis alle kommer. Ta med vennene dine!

Noah vil skape en folkebevegelse.

– Hvor mye utslipp hindrer aksjonene deres?

– Med tre hundre personer hindrer vi veldig lite. Med tusen, kan vi hindre ekte utslipp. Norge har lenge hatt en svekket protestkultur. Målet er lage et eksempel og å vekke den til live.

– Kan aksjoner som går utover vanlige folk ha motsatt effekt?

– Det er mulig. Men det gir meg også mulighet til å snakke med disse vanlige folkene og ha en dialog. Problemet er at nesten ingen ser alvoret og derfor ikke ser vitsen med ubehaget.

– Hva om de er enig med budskapet, men uenig i metoden?

– Det synes jeg er historieløst. Alt fra kvinnesak og arbeidersak til Rosa Parks på bussen har vært sivil ulydighet. Vi kommer oss ikke framover med bare leserinnlegg.

Få minutter senere er alle flyere delt ut, fortere enn planlagt. Han tok ikke med flere. Han stiller seg heller i høyden og drar fram en ropert.

– Viktig informasjon til alle! I dag skjer det en stor demonstrasjon i Karl Johan og vi håper alle vil komme.

Flere hundre er forventet å komme. Målet er tusen.

Mennesker strømmer til Oslos store gågate. Aksjonsgruppene har slått leir. Samtidig som Greta Thunberg holder appell foran Stortinget, sitter Noah og flere aksjonister og planlegger et stunt.

Det er ulovlig, men for Noah er det et viktig virkemiddel.

I Storbritannia og USA hevder aksjonsgrupper at nye lover nå slår hardere ned på sivil ulydighet. Noah er redd for at det utvikler seg i Norge også.

– Alarmklokkene må gå. Jeg tror vi kommer til å bli slått hardere og hardere ned på jo sterkere vi blir. Når vi ser at myndighetene kan gjøre endringer så fort, er det sjokkerende.

Nå planlegger Noah å klatre opp i en lyktestolpe midt på Karl Johan og henge opp et banner. Han vil bruke stige og deretter feste seg til stolpen med klatreutstyr. Han må være rask så politiet ikke rekker å stoppe han.

Noah vet at han ikke kan ta dette for gitt.

– Det er forfedrene våre som har kjempa for rettighetene våre. De var villig til å ofre noe. Det må vi også. 

Han nevner Vebjørn Bjelland Berg, som for tiden sultestreiker for klimasaken. 

– Det kan skade han for livet. Han kan til og med dø.

– Er du villig til å dø for klima?

– Ja. Hvis det hjelper saken.

Noah avviser bruk av vold for å nå sine mål, men trekker igjen koblinger til fortiden.

– Jeg vil aldri gjøre en flue fortred, men se på motstandsmennene. De tok livet av norske sivile, de hadde bomber overalt. Hvem er vi til å kritisere dem?

Noahs ulovlige aksjon på Karl Johan har blitt fastlåst. Han mangler stige. Han skulle gjerne klatret uten, men da rekker politiet å stoppe han.

– Det lønner seg ikke å bli tatt av politiet uten å oppnå noe.

Lovbrudd avverget for i dag.

Fredag er siste dag med aksjoner. Noah står ikke lenge i slusen på DNBs hovedkontor før han får beskjed av politiet om å fjerne seg. Han hadde blokkert en nødutgang.

Flere aksjonister sitter fortsatt i resepsjonen. DNBs ansatte blir derfor sluset gjennom inngangen Noah ikke lenger blokkerer.

Han stiller seg heller utenfor og snakker med – eller til – de ansatte i kø.

– Skal dere tenke litt på etikk og moral i dag på jobb? Eller bare penger?

– Kommer dere til å være stolte av dette om 60 år?

– Kan dere se barnebarna deres i øynene da?

DNB er kritisk til aksjonen mot deres kontorer. De ønsket ikke å gi kommentarer på stedet, men kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø sier følgende i en e-post til TV 2:

– Demonstrantene har vært til hinder for ansatte og kunder i våre lokaler. Aksjonen har heller ikke vært varslet, slik man skal ved lovlige aksjoner.

Dalsbø sier banken er opptatt av å ha god dialog med miljøorganisasjoner, og er glad aksjonen har gått rolig for seg, men synes det er synd at aksjonsgrupper tar i bruk ulovlige virkemidler.

– Det er ytringsfrihet i Norge, og vi respekterer selvsagt deres rett til å si sin mening, så lenge det er snakk om å følge demokratiske spilleregler og lovlige aksjoner uten bruk av vold, hærverk eller at de plager kunder eller ansatte.

Etter at de ansatte har startet dagen på jobb, flytter Noah på seg. Han vil nå blokkere inngangen på Norges Bank.

Flere demonstranter sitter allerede ved inngangen. Noah setter seg rolig ned ved dem. De roper slagord og synger sanger som «Let it be».

Dette er en siste innsats for mange av aksjonistene.

Noah mener sivil ulydighet er den beste måten å få fram budskap, også om han er uenig.

– Jeg har respekt for det. Om noen driver sivil ulydighet mot for eksempel innvandring, så ville jeg kritisert dem for saken, ikke for metoden. Det håper jeg folk gjør med oss også.

Politiet begynner å bære bort demonstrantene én etter én.

– Du er ikke alene! roper demonstrantene i kor i det færre og færre blokkerer døren.

Noah sitter nå alene.

Men demonstrantene omrokkerer, og samler seg rundt han.

– Vil ikke mer sivil ulydighet føre til mer lovbrudd?

– Jo, men lovbrudd under ytringsfriheten. Vi bryter loven fordi loven er feil.

Det er Noahs tur. To politibetjenter tar tak i armene og beinene. Han gjør seg tung, men protesterer ikke.

«Heavy as a rock, rooted like a tree!» roper aksjonistene fra hele Europa rundt ham.

– Er det et mål i seg selv å plage folk?

– Når noe er galt, er det klart at de skal plages. Det er også en hel verden mellom å være til bry, og skade noen.

Noah er ikke redd for konfrontasjon.

– Til dem som mener det er galt kommer jeg alltid til å spørre, hva foreslår du?