Mor tiltalt for grov mishandling mot sønnen – nå er hun frifunnet

8 hours ago 5

Akkurat nå

I februar og mars satt en kvinne i starten av 50-årene i Hordaland tingrett tiltalt for grov mishandling mot sønnen sin gjennom en årrekke. Torsdag falt dommen mot kvinnen.

Aktorene Camilla Moe (fra v.) og May-Britt Erstad er her sammen med forsvarer Marita Haug Haaland.

Kortversjonen

En kvinne i 50-årene er frikjent for grov mishandling av sin sønn i Hordaland tingrett. Sønnen sier at han er fornøyd med beslutningen.
Sønnen var alvorlig underernært og hadde vanskelige leveforhold, men anså seg ikke som et offer.
Moren hevdet hun trengte hjelp, men aktoratet mente hun avslo hjelp flere ganger. Sønnen bor fortsatt med henne.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

På tiltalebenken møtte en mor tiltalt for grov mishandling av sin sønn gjennom en årrekke – fra 2009 til 2022. Sønnen er i dag myndig.

Aktoratet la ned påstand om at moren skulle dømmes til to år og åtte måneder i fengsel i sin sluttprosedyre. StrafferammenStrafferammenStrafferammen er den maksimale og minimale straffen som loven tillater for en bestemt forbrytelse. for grov mishandling er 15 år i fengsel.

Den tiltalte moren og den fornærmede sønnen kom inn sammen i rettssalen - rett før domsavsigelsen i Hordaland tingrett. Sønnen hadde en hette tredd over hodet.

Nå er hun frikjent av dommertrioen i Hordaland tingrett.

Dommen er foreløpig ikke rettskraftigrettskraftigEn rettskraftig dom innebærer at det rettskravet som dommen gjelder er endelig avgjort. Det innebærer at domstolens avgjørelse ikke kan bringes inn for overordnet domstol ved bruk av ordinære rettsmidler, som for eksempel ved en anke. Både moren og statsadvokaten har mulighet til å anke. . Domsslutningen var på 53 sider.

Moren svarte «nei» da dommeren på den første rettsdagen spurte om hun erkjent straffskyld etter tiltalen.

Bistandsadvokat Beate Hamre (t.v.) og statsadvokat May-Britt Erstad i retten.

Den fornærmede sønnen er fornøyd med dommen

Aftenposten har tidligere skrevet om hva som skjedde i leiligheten like utenfor Bergen – «Gutten i leiligheten».

Sønnens bistandsadvokat, Beate Hamre, sa før rettssaken ble satt i gang, at sønnen er uenig i tiltalen og ikke anser seg selv som et offer.

– Dommen er i samsvar med min klients syn og han er fornøyd med resultatet, sier Hamre til Aftenposten.

Aftenposten har ikke fått svar på henvendelsen til statsadvokaten eller forsvareren for en kommentar.

Var svært underernært

Aftenpostens saker om gutten i leiligheten rystet hele Norge da den ble kjent i 2022. Den da 15 år gamle gutten hadde aldri gått på skole eller i barnehage. Han hadde stort sett oppholdt seg mye i sengen gjennom oppveksten.

I over ett år hadde naboer ringt inn bekymringsmeldinger til barnevernet. 7. januar 2022 gikk de inn leiligheten i Bergen.

I innledningsforedraget gikk statsadvokat Erstad blant annet gjennom guttens fysiske og psykiske tilstand da han ble hentet ut av leiligheten.

Fornærmede veide 39,4 kilo da han ble undersøkt på Haukeland universitetssykehus samme kveld. I verste fall kunne den alvorlige underernæringen ført til hjertesvikt og død, påpekte legene som undersøkte ham.

– Vi vet ikke hva som ville ha skjedd hvis han ikke hadde blitt hentet ut av politiet og barnevernet i januar 2022, sa statsadvokaten i sin sluttprosedyre.

De ulike partene i rettssaken ved politiadvokat Camilla Moe (t.v.), statsadvokat May-Britt Erstad og forsvareren til den tiltalte kvinnen, Rolf Knudsen, før den første rettsdagen ble satt tilbake i februar.

Ambulansefolkene som hentet gutten ut av leiligheten, beskrev hjemmet som skittent.

Gutten hadde vært inne i leiligheten på 84 kvadratmeter sammenhengende i underkant av ett år før han ble hentet ut. Det var også rundt ett år siden han sist hadde dusjet.

Gutten hadde også store problemer med tannhelsen da han ble hentet ut av leiligheten. Han anslo selv under tannpleie-utredningen at han ikke hadde pusset tennene på lang tid, minst ett år.

En psykolog som undersøkte fornærmede etter uthentingen, vurderte ham som «alvorlig deprimert» og mente det var «stor mistanke om tvangstanker og tvangshandlingertvangstanker og tvangshandlingerTvangstanker er uønskede, påtrengende tanker som kan føre til angst, mens tvangshandlinger er gjentatte handlinger som en person føler seg tvunget til å utføre for å redusere denne angsten.».

Moren i retten: – Jeg trengte hjelp

I retten forsvarte moren seg med at hun hadde gjort en rekke grep for å bedre situasjonen. Hun har sagt at hun har tatt kurs i psykologi, familiemønstre og psykoterapi, som hun omtalte som en traumeutdannelse.

– Jeg sa at jeg trengte hjelp, har den tiltalte kvinnen forklart i retten.

Likevel ble det vanskelig å håndtere tvangshandlingene, forklarte hun.

Aktoratet la derimot frem i sin bevisføring at moren avslo hjelp minst ni ganger, og at hun i syv av disse ni gangene foretrakk hjelp over telefon og ikke ved fysisk hjemmebesøk – noe som er den vanlige tilsynsmetoden.