Moralsk stress er en usynlig fiende som undergraver våre viktigste velferdstjenester

DEBATT: Moralsk stress er en usynlig fiende som undergraver våre viktigste velferdstjenester. Nå er det på tide at vi som samfunn tar dette på alvor.

Denne indre konflikten kan føre til utbrenthet, høyere sykefravær og i verste fall for oss som samfunn at dyktige fagfolk forlater yrkene sine. Foto: Shutterstock

Stillheten i sykehjemsrommet brytes bare av den gamle, skjøre pasienten sitt hese, dype åndedrag. Du har tent et lys på nattbordet. Det er ingen pårørende til stede, så du har tatt en stol og satt deg ved sengekanten.

Du stryker den gamle over pannen og holder hånden en stund. Døden er på vei. Du vet inderlig godt at det ikke står i din instruks at du skal passe på døende pasienter, men det er ingen andre på jobben i dag som kan gjøre det. Som sykepleier greier du ikke å la det være. Den gamle trekker sitt siste åndedrag og går ut av tiden.

Dette er ikke din jobb

En ro senker seg over deg. Du gir beskjed til din overordnede om at pasienten har sovnet inn, men at du var til stede hele tiden. Det var jo fint at du var der, men du vet at det ikke er i din stillingsinstruks, sier sjefen din. Da kjenner du det. Den ubeskrivelige matthetsfølelsen som liksom river deg litt i stykker, bit for bit, innvendig, hver gang du ikke får være et faglig medmenneske. En fortelling fra virkeligheten som en sykepleier ga meg.

I dagens samfunn står mange helsearbeidere, lærere og andre omsorgsarbeidere i frontlinjen av vår felles velferd, men samtidig står de midt i en krise som sjelden får nok oppmerksomhet: moralsk stress. Dette er følelsen av å være fanget mellom egne verdier og idealer på den ene siden, og rammebetingelser og krav som hindrer dem i å utføre jobben slik de mener er riktig, på den andre.

For mange er dette en realitet som sakte, men sikkert, sliter dem ut. Moralsk stress er ikke bare et individuelt problem. Det er et samfunnsproblem som får store konsekvenser for helsevesenet, skolen, barnehagene og velferden vår. Når sykepleiere og fastleger opplever at de ikke har tid til å gi pasientene den omsorgen de trenger, når lærere ikke får tilstrekkelige ressurser til å støtte alle elevene sine, eller når barnehagearbeiderne ikke kan gi omsorg til barna, oppstår en konflikt som tærer på både hjerte og sinn.

En indre konflikt

Denne indre konflikten kan føre til utbrenthet, høyere sykefravær og i verste fall for oss som samfunn at dyktige fagfolk forlater yrkene sine. Helsearbeidere og lærere går ofte inn i yrkene sine med et sterkt ønske om å gjøre en forskjell. De drives av empati, engasjement og faglig stolthet. Men når arbeidshverdagen preges av tidspress, bemanningsproblemer og administrative byrder, står de igjen med følelsen av at de aldri strekker til.

Det er som om samfunnet har skapt en arbeidsdag hvor idealene deres systematisk blir kneblet av realitetene. For å bekjempe moralsk stress trenger vi en systemendring. Det handler om mer enn bare å gi helsearbeidere og lærere bedre lønn, selv om det selvsagt også er viktig. Vi må skape rammer som gjør det mulig for dem å bruke tid og krefter på det som faktisk betyr noe: å hjelpe, undervise og inspirere.

Moralsk stress er noe helt annet enn vanlig stress som kommer av at man jobber for mye. Den type stress kan forholdsvis lett repareres med restitusjon og noen fridager for å komme seg til hektene igjen. Moralsk stress derimot kan man ikke restituere seg ut av fordi det kommer av at man rett og slett ikke får anledning til å utføre sitt arbeid slik man er faglig utdannet til å gjøre det.

Ikke tid til god omsorg

Det er ikke tid til å hjelpe, lære og være god mot andre mennesker. Med fridager og restitusjon kan det faktisk bare føles enda verre fordi man da føler at man svikter enda mer ved å ikke være til stede. Dette er ikke bare viktig for de som jobber i helsevesenet og skolen. Det er viktig for oss alle.

Når helsearbeidere har tid til å gi god omsorg, blir vi tryggere pasienter. Når lærere får rom til å se og støtte hver enkelt elev, skaper vi en bedre fremtid for barna våre. Moralsk stress er en usynlig fiende som undergraver våre viktigste velferdstjenester. Nå er det på tide at vi som samfunn tar dette på alvor.

Det krever politisk vilje, investering i mennesker og en dyp respekt for de som hver dag bærer ansvaret for vår helse og fremtid. Derfor trenger vi mye større åpenhet om dette. Det verste er hvis folk resignerer og stille forsvinner ut av yrkene. La oss ikke glemme at uten helsearbeidere som kan gi omsorg, og lærere som kan formidle kunnskap og inspirere, faller hele velferdssamfunnet sammen. Det finnes ingen kvikk fiks på problemet med moralsk stress. Det er først og fremst et organisatorisk problem, men det må også løftes opp på det politiske bord. Det er en investering i fremtiden.