Moser-miljøet med nye funn: Derfor opplever du og jeg tid på ulik måte

Selv om klokka på veggen tikker av gårde i jevn fart, er det ikke nødvendigvis slik hver og en av oss oppfatter tid.

For alle har vi vel hatt følelsen av at den kan gå både fort og sakte, avhengig av hva man driver med. Som barn på julaften, i påvente av at pakkene skal til pers, snegler tiden seg av gårde ...

Hvorfor er det egentlig sånn?

Det kan ny forskning fra Moser-gjengen ved NTNU nå gi en slags forklaring på.

– Hjernen vår har ingen indre klokke som måler objektiv tid i det vi opplever. Den må gjette tiden ut fra hendelser og det som har skjedd, sier Edvard Moser til NRK.

Og for første gang har man nå sett hvordan dette foregår i hjernen til rotter.

Den nye forskningen er publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.

– Nytt og unikt

Denne gangen har forskerne ved Kavli-instituttet i Trondheim beveget seg vekk fra stedsansen (som i 2014 ga dem Nobelprisen i medisin) og over til tidssansen.

Målet med å studere disse områdene i hjernen er å få ny kunnskap om Alzheimers sykdom.

For å finne svar har forskerne målt aktiviteten blant tusenvis av nerveceller i hjernen til rotter.

Og resultatene av disse målingene viser hvordan signalet i dette området av hjernen oppfører seg.

– Det er alltid nytt og unikt, og det gjentar seg aldri. Og det er fordi det skal sortere hendelser som skjer over tid, og hendelsene man opplever er heller ikke gjentagende, forklarer forskerne.

Det nye funnet blir illustrert og forklart ved hjelp av et perlekjede.

Som perler på en snor

Man kan tenke seg at tråden på dette kjedet er tiden. Perlene illustrerer hver hendelse man opplever. Og for hver hendelse, blir det flere og flere perler.

Vi forsøker med et eksempel:

Se for deg at du sitter på en stol i et tomt rom. Tiden går. Plutselig kommer en annen person inn i rommet. En slik markant endring gjør noe med nervecellene i hjernen. For når noe viktig skjer, gjør cellene i dette området et slags hopp.

Og dette hoppet fører igjen til en brytning på «perlekjedet». Denne brytningen er med på å samle hendelsene før og etter til én opplevelse man i ettertid husker.

– Vi husker ikke minutter eller sekunder, men vi husker disse gruppene av hendelser, forklarer Edvard Moser.

Og fordi du og jeg opplever hendelser som skjer på ulike måter, så oppfattes også tid ulikt fra person til person.

– Jeg er en drømmer

– Dette er noe av det som er mest interessant. Du er god på tid, sier May-Britt Moser og nikker bort til Edvard.

– Mens jeg er en drømmer og drømmer meg bort. Så tiden går annerledes i min hjerne enn i din. Og det er hele poenget. Tiden går både sakte og fort, men det er avhengig av om det er noen signifikante hendelser som splitter opp celleaktiviteten, fortsetter hun.

I studien har rotta «Kikki» vært til god hjelp. Hun går inne i en boks på leting etter godsaker, mens forskerne måler hjerneaktiviteten hennes. Når et objekt blir puttet inn i boksen, ser man at nervecellene gjør et hopp.

– Det blir som å sette en binders på perlekjedet. Her setter hjernen et startpunkt for en ny opplevelse, forklarer May-Britt Moser.

En tidligere diagnose

Tidssansen er noe av det aller første som forsvinner ved Alzheimers sykdom. Det handler ikke bare om hukommelse.

Benjamin Kanter er forsker i Moser-miljøet. I fem år har han jobbet med den nye studien. Nå er han glad for at arbeidet er publisert.

– Det føles helt fantastisk. Jeg er veldig stolt, sier han.

Selv om det Moser-miljøet driver med er grunnforskning, mener Kanter det nye funnet kan ha betydning i praksis.

– Det som er viktig er at når vi nå vet hva som skjer i dette området av hjernen, så kan vi prøve å diagnostisere sykdommen enda tidligere.

Men hva skjer egentlig med perlekjedet når man får Alzheimers sykdom?

Da blir det som å miste deler av tråden på perlekjedet. De blir på en måte kuttet rett av. Og den ryddige raden av hendelser (perler) triller av tråden.

Igjen står kaos.

– Det er derfor ikke vanskelig å skjønne at verden kan oppleves kaotisk når man lider av demens, sier forskerne.