Myten om at strømprisen styrer forbruket

Få dusjer i 20 minutter ekstra fordi det er billig, skriver innleggsforfatteren. Foto: Shutterstock/NTB

Det meste av strømforbruket vårt lar seg rett og slett ikke styre av pris.

Nordmenn elsker tilbud. Vi fyller handlekurven når smågodtet er på salg, og vi kjører til Sverige for billig bensin. Derfor virker det logisk å tro at vi også reagerer på strømprisene. Men tallene viser det motsatte.

5. januar 2024 hadde vi årets høyeste strømforbruk – på årets dyreste dag.

I 2020 kostet strømmen nesten ingenting, 10 øre kilowatt-timen, men forbruket var lavere enn året etter. Da prisene i 2021 syvdoblet seg, økte vi forbruket. Vi bruker altså mest strøm når den er dyrest.

Forklaringen er enkel: Ingen skrur på ovnen midt på sommeren fordi prisen er lav, og få dusjer i 20 minutter ekstra fordi det er billig. Lading av elbil kan flyttes noen dager, men det er forflytning – ikke sparing. Når man har kjøpt en bil til en halv million, lar man den ikke stå fordi kraftprisen stiger.

Professorene Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl har rett i én ting i sitt svar til meg: Lave priser gir mindre incentiv til vedfyring. Men det er bra. Med norgesprisen og ny nettleiemodell vil bare moderne, effektive ovner lønne seg. Rundt en halv million gamle ovner vil bli ulønnsomme – og det er godt nytt for luftkvaliteten.

Nettleien får ofte skylden, men det er faktisk den som skal variere gjennom døgnet. Hvis alle lader bilen og vasker klær samtidig fordi spotprisen er lav, får vi overbelastning og milliardinvesteringer. Med fast energiledd kan vi i stedet styre etter kapasitet, ikke vær. Det gir både lavere kostnader og bedre utnyttelse av nettet – og det er det som faktisk gir oss et smartere kraftsystem.