Nå er det storbyens tur

Norges identitet er bygget rundt naturen. Selvbildet vårt består av fjorder, fjell, stillhet og hyttekultur. Etter at vi fikk egen grunnlov i 1814, ble bondekulturen løftet frem som det ekte norske gjennom kunst og kultur.

Selv om de fleste nordmenn lever livene sine i bygårder, på torg og på T-banen, blomstrer det bonderomantiske selvbildet i beste velgående på TV og i turismenettsider.

Mens våre naboland markedsfører seg med Lego, Spotify og bykultur, stiller Norge med røde kinn, bunad, paragliding og dronebilder av fjorder.

Det preger politikken. Debatten handler langt oftere om hvordan vi kan motvirke effektene av sentralisering enn om hvordan vi kan høste gevinster av urbaniseringen som foregår og legge til rette for alle som bor i byene.

Det er et problem, for vi lever i byens tidsalder.

Mer by er svaret på klimakrisen, naturkrisen, boligkrisen og lav innovasjonstakt. Men i nasjonal politikk snakker vi nesten bare om distriktene. Det går ikke lenger – i denne valgkampen er det storbyenes tur!

Det gode liv

Urbanisering er en megatrend som også preger Norge. 80 prosent av befolkningen bor nå i byer og tettsteder. Folk «stemmer med beina» og flytter til byen hver dag.

Dette er bra for landet. Forskning viser at produktiviteten i økonomien øker når befolkningstettheten øker. Byen er også miljøvennlig: Det er flere som tar T-banen i Oslo hvert år enn som tar tog i hele landet!

Og byen gir en ramme for gode liv. Der finnes det et mangfold av jobbmuligheter, man kan møte mange ulike mennesker, og man har adgang til et godt kulturtilbud – «her er det mye som skjer, som ikke skjer der (ute)», for å sitere deLillos’ sang «Stakkars Oslo».

Nettopp kreativiteten gjør storbyen til hovedsetet for kompetanseutvikling og konkurransekraft i vår tids økonomi.

Under press

Sentraliseringen fører med seg økende utfordringer i byene. Samtidig tappes storbyene for skatteinntekter, til fordel for distriktene.

Det er i byene levekårsutfordringene er størst. Og boligprisene stiger langt mer enn lønningene i storbyene våre, siden boligbyggingen ikke holder følge med befolkningsveksten.

LOs boligindeks har vist et dramatisk fall i boligkjøpekraft for «folk flest» i senere år. For et par med to barn, hvor far er tømrer og mor helsefagsarbeider i 75 prosents jobb, var kun 1 prosent av omsatte boliger i Oslo innenfor budsjett i 2024.

I 2015 ble det klart at kollektivsystemet i Oslo-området ikke er rustet til å møte fremtidens befolkningsvekst. Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter anbefalte å bygge ny jernbanetunnel og ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum for å øke kapasiteten, noe som også ville gitt positive ringvirkninger i det nasjonale kollektivsystemet.

Men støtte fra staten til et nødvendig kollektivløft i Oslo uteble.

Kollektivtilbudet i Norges 13 største byer er i dag mindre konkurransedyktig enn for fem år siden.

Klar løsning

Økt boligbygging i storbyene er svaret, om vi ønsker å sikre gode boliger til folk flest der de faktisk ønsker å bo.

Satsing på områdeløft og sosiale tiltak i storbyene er svaret, om vi virkelig ønsker å redusere utenforskap og sosiale forskjeller.

Mer fortetting i byene er svaret, om vi skal stanse nedbyggingen av natur.

Et sterkt kollektivtilbud i storbyområdene er nødvendig, om vi skal redusere bilbruk og klimagassutslipp.

Og storbyen er en stor del av svaret på spørsmålet om hva Norge skal leve av i fremtiden. For her skjer innovasjonen hele landet får glede av.

En ny æra

Hvis 1900-tallet var distriktssatsingenes århundre, må 2000-tallet bli byenes.

Å satse på byen handler ikke om å sette by mot land. By og land inngår i dag i et samspill i større bo- og arbeidsmarkedsregioner. Vi trenger sterke byer for at også distriktene skal bevare sin konkurransekraft.

I Norge har vi sjelden hatt en nasjonal bypolitikk. Det er over 20 år siden en norsk regjering la frem en stortingsmelding om utviklingen i byregionene i Norge.

Partienes politiske programmer sier gjennomgående mer om politikk for kommuner og distrikter enn for byene våre.

Står vi overfor et tidsskille?

Arbeiderpartiet har endelig satt byene i fokus etter at de ble alene i regjering. Kommunalminister Kjersti Stenseng har blant annet lovet igangsetting av 130.000 nye boliger innen 2030 og innkalt de største byene til møte for å identifisere barrierer.

Men én svale gjør ingen sommer. Vi trenger en bred strategisk satsing på byene våre.

Hvilke partier vil satse konkret på å forløse mulighetene byvekst gir? Og hvordan? Det trenger vi svar på i månedene som kommer.

For nordmenn flest er nå byfolk!