Saken oppsummert
- Regjeringen lanserer et nytt etterforskningsstudie for de som ikke har kommet inn på Politihøgskolen.
- Justisministeren understreker behovet for å styrke etterforskningen på grunn av mer kompleks kriminalitet.
- Studiet vil være digitalt og samlingsbasert, og krever kun en bachelorgrad for opptak.
- Politiet ønsker å rekruttere bredere kompetanse for å møte dagens kriminalitetsutfordringer.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Har du en etterforsker boende i deg?
Da er sjansen for at du kan få oppfylt drømmen din større enn noensinne.
Regjeringen ønsker nemlig at politiet skal etablere et eget etterforskningsstudie for personer som ikke har gått på Politihøgskolen.
Dette fører til at «alle» nå kan bli politietterforsker i løpet av ett studieår.
Kriminaliteten er i endring
Justisminister Astri Aas-Hansen forteller om en kriminalitet i endring:
– Den er mer sammensatt og kompleks, samtidig går oppklaringsprosenten ned, og det er utfordring med kapasitet i politiet.
– Å styrke etterforskningen og påtalemyndigheten vil være viktige virkemidler, mener justisministeren.
Justisdepartementet har sendt ut oppdraget til Politidirektoratet, som er i tett dialog med Politihøgskolen for å gi liv til etterforskningsutdannelsen.
– Med så mange mulig nyutdannede politietterforskere, vil det være nok jobber til de?
– Vi får håpe at dette vil være personer som ønsker å jobbe i politiet, og at politiet har plass til dem. Jeg vet at det etterspørres etterforskere i politiet, så jeg er trygg på at dette er også noe som trengs, sier Aas-Hansen.
Det kan Bjørn Vandvik, avdelingsdirektør i Politidirektoratet, bekrefte:
– Akkurat nå er det mangel på arbeidskraft, og vi har en utfordring med at nyutdannede er ofte mer opptatt av å jobbe operativt enn etterforskning. Så dette vil bidra til at vi får bedre kapasitet på etterforskning, og jeg tror vi kan se at det kommer nok behov for det, forteller Vandvik.
Ingen begrensninger
Vandvik forteller at til nå har etterforskningen vært forbeholdt politiutdannede. Han peker på at med dagens komplekse kriminalitetsbilde, er det viktig med en bred kompetanse blant politietterforskerne.
Politiet har allerede spesialetterforskere med bakgrunn fra blant annet økonomi, revisjon og analyseteknologi.
Men uten et eget utdanningstilbud, forteller Vandvik.
– Så dette er faktisk et ganske stort fremskritt og en liten milepæl med tanke på hvordan politiet skal rekruttere ny kompetanse, mener han.
Han mener samfunnsutviklingen gjør at kriminalitetsutviklingen blir mer kompleks.
– Vi trenger også å møte den med god, oppdatert kompetanse. Da er det en fordel for oss å kunne også rekruttere annen kompetanse inn som skal få etterforskeroppgaver, sier Vandvik.
Kun ett krav
Politihøgskolen har i dag opptakskrav for å komme inn på sine studier.
Fungerende rektor på Politihøgskolen, Kjell Eirik Mortensen, forteller at med det nye etterforskningsstudiet vil det ikke være noen flere formelle opptakskrav enn at du har en bachelorgrad.
Han forteller videre at dette er en studie som vil være et tillegg til de allerede etablerte tilbudene som vi har på Politihøgskolen.
– Vi har som kjent en bachelorutdanning som leder fram til å bli politi, og vi har en rekke videreutdanninger og masterprogram.
– Men dette er tiltenkt folk som kunne tenke seg å jobbe i politiet og kommer med en annen utdanningsbakgrunn, forteller Mortensen.
Han mener at det ikke er noen begrensninger på hva slags fagbakgrunn du har, og at alle har noe å tilføye med sin bakgrunn.
– En bachelor i for eksempel økonomi og teknologifag, vil dra inn et ekstra moment som er kjærkomment og ønsket i politiet.
– Hva er hensikten med å få flere kompetanser inn her som politietterforsker?
– Politihøgskolen følger også godt med hva det trengs og hvordan tilstanden er i norsk politi. Det er ingen hemmelighet at etterfølgelsesfeltet er et område vi trenger mer politikraft.
– Når vi skal gå i dybden på mer vanskelige etterforskningssaker, for eksempel innenfor teknologidrevet kriminalitet, økonomisk kriminalitet, så kan det være sånn at en søker med en bachelor eller en master i en av de nevnte, vil være svært kjærkomment i etterforskning av et vanskelig og komplekst kriminalitetsbilde, avslutter han.
– Må løfte statusen til etterforskeren
Assisterende riksadvokat, Torunn Salomonsen Holmberg, er entusiastisk for et nytt etterforskningsstudie.
– For at vi skal kunne møte dagens kriminalitetsbilde og håndtere de utfordringene, er det viktig at vi har gode og robuste etterforskningsmiljøer, sier hun.
– Vi håper at dette studiet vil bidra til at man får flere som har en spesiell interesse for etterforskning, at man får løftet statusen til etterforskeren, og at man får en større bredde i kompetansen til politiet.
Hun mener det er viktig for muligheten til å løse saker at politiet har gode etterforskere med en bred kompetanse.
– Dagens kriminalitetsbilde og utfordringene er komplekse og sammensatte, og det krever en bredde i kompetanse.
Vil være mest digitalt
Utdanningen planlegges å bli gjennomført som et årsstudium, som mest sannsynlig blir over to år. Dette vil til sammen utgjøre et studieløp på et år, og vil være digitalt og samlingsbasert.
– Dette fører til at til og med mennesker som har arbeid, kan ta utdanningen, påpeker den fungerende rektoren.
Mortensens ønske er at så mange som mulig skal få mulighet til å ta utdanningen.
– Hva skal til for å bli en god politietterforsker?
– Først og fremst må man være nysgjerrig og ha lyst til å gjøre en forskjell. Så skal vi sørge for kompetansebygging og erfaringstrening i det.
– Dette er et studium som vi forventer at vi får god søknad til, forteller Mortensen.


















English (US) ·