Nå kan politiet være permanent bevæpnet

Politiet har fått melding om en voldshendelse på en privat adresse på Hægeland i Lyngdal.

Operasjonsleder Jarl Bernhard Nilsen i Agder-politiet opplyser klokka 14.12 at politiet er på vei til stedet.

Politiet ønsker å komme i kontakt med personer som kan ha vært vitne til en voldshendelse i Sandnes 8. juni.

– Volden skal ha skjedd mellom spisestedene Egon og Sumo, skriver politiadvokat Kjersti Roalsvig Fanebust i Sørvest politidistrikt i en pressemelding.

Andre vitner har beskrevet at det var to gjerningspersoner, men politiet har ikke klart å identifisere dem ennå.

– Vi ønsker derfor å komme i kontakt med vitner som har sett voldshendelsen.

Regjeringen foreslår lovendringer for at flere skal få mulighet til å eie sin egen bolig. De vil myke opp lovverket for deleie og leie til eie.

Lovforslaget legger til rette for å tilby flere boliger med modellene leie til eie og deleie i samme boligselskap, opplyser regjeringen i en pressemelding.

Ved leie til eie starter forbrukeren som leier, men får en rett til å kjøpe boligen innen en bestemt tidsperiode. Ved deleie kjøper forbrukeren en andel av boligen, men får en eksklusiv bruksrett til hele, samt en rett til å kjøpe seg opp i resten av boligen.

Et problem med disse modellene har vært et manglende forbrukervern, noe regjeringen foreslår å styrke.

Forslaget blir sendt til behandling i Stortinget, og samtidig vil det utarbeides forslag til forskrifter som blir sendt ut på høring.

– Målet er at lov og forskrifter kan tre i kraft samtidig til neste år, sier Kjersti Stenseng.

Regjeringen foreslår over 40 tiltak for å forbedre straffegjennomføringen, samt bygge nytt kvinnefengsel og sette en stopper for å sette barn i voksenfengsel.

Det kommer fram i stortingsmeldingen «Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge», som ble lagt fram fredag.

– Arbeiderpartiregjeringen prioriterer trygghet i Norge. Vi vil sørge for et straffesystem som virker, og som er rettferdig, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap), i en pressemelding.

Regjeringen vil prioritere erstatningskapasitet for Oslo fengsel og nytt kvinnefengsel på Bredtvet, samt avvikle praksisen med å plassere personer under 18 år i fengsel for voksne «når det ikke er til barnets beste».

Stortingsmeldingen peker på flere utfordringer i dagens kriminalomsorg, inkludert en mer krevende innsattgruppe, økt forekomst av psykiske lidelser blant innsatte, og utfordringer knyttet til bemanning og infrastruktur.

Meldingen presenterer over 40 tiltak fordelt på tre hovedmål: et meningsfullt og kriminalitetsforebyggende innhold i straffegjennomføringen, bedre bemanning og arbeidsforhold i kriminalomsorgen, og en helhetlig forvaltning av straffegjennomføringskapasiteten.

Blant hovedtiltakene er styrking av bemanningen, omgjøring av fengselsbetjentutdanningen til en treårig bachelorgrad, og en gjennomgang av regelverket for straffegjennomføring.

– Nå setter vi en retning for å gjenoppbygge og videreutvikle straffegjennomføringen i Norge og peker ut viktige tiltak for å oppnå dette. En god straffegjennomføring kommer hele befolkningen til gode, understreker Aas-Hansen.

Kvinesdal håndballklubb er eneste lokale mottaker av støtte fra Å-fondet i vårens tildelingsrunde, ifølge en pressemelding Å Energi har sendt ut.

Klubben får 10.000 kroner til sosiale tiltak med mål om å beholde og rekruttere nye spillere.

- Klubben fokuserer på inkludering og gir et lavterskeltilbud tilgjengelig for alle, uansett økonomisk situasjon. Støtten vil brukes til aktiviteter for lagene, kveldsmat etter trening og andre fellesskapsaktiviteter, spesielt rettet mot aldersgruppen 12-13 år og oppover for å forhindre frafall fra idretten, lyder det i pressemeldingen.

Det kom inn 360 søknader. Av disse har 19 prosjekter for barn og unge i Å Energis eierkommuner fått støtte denne gang.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) utelukker ikke at Norge må øke antall vernepliktige og forsvarsansatte for å nå 5-prosentmålet til Nato.

– I forsvarsplanen ligger det inne en økning av antall vernepliktige med 4000, og en økning av ansatte i Forsvaret med 4000. Disse kan bli endret, sa Støre på spørsmål fra NTB.

Støre understreket at Norge må se på hva som trengs for å levere nok kapasitet i forhold til Nato-planen om 5 prosent av BNP på forsvarsutgiftene.

Han mener også at forpliktelsene til Nato vil definere statsbudsjetter.

Regjeringen ønsker å sette en stopper for at norske datasentre blir brukt til utvinning av kryptovaluta. Nå vil de innføre et midlertidig forbud.

Regjeringen bruker en statlig planbestemmelse i plan- og bygningsloven for å gjennomføre forbudet som et flertall på Stortinget ønsket.

– Et evig forbud vil mest sannsynlig være for inngripende. Et midlertidig forbud kan vare veldig lenge, men dette må utredes, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) til E24.

Grunnen til at regjeringen ikke vil ha kryptoutvinning i Norge, er at det krever mye strøm.

– Jeg har fått signaler fra nettselskaper om at det er flere og flere som ønsker å etablere seg på et begrenset kraftsystem. Når det kommer mange nok små aktører, blir det en kjempebelastning, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

En tredel av datastrømmen

Regjeringen anslår at en tredel av all strøm til datasentre i 2023 ble brukt til produksjon av kryptovaluta. Fra 1. juli blir det lovpålagt for datasentre å rapportere hvor mye av kraftforbruket som går til kryptoutvinning.

Forslaget om midlertidig forbud skal utredes i høst av Kommunal- og distriktsdepartementet.

– Det er langt på overtid at regjeringen nå endelig følger opp Stortingets vedtak, sier Rødts Sofie Marhaug som er andre nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Men hun mener forbudet langt fra er tilstrekkelig og ønsker et permanent forbud.

– Det er også på høy tid at vi får kontroll over hele datasenterindustrien, som står for et helt vanvittig kraftforbruk, sier hun, og varsler at Rødt kommer til å ta kampen opp igjen i neste stortingsperiode.

Flere Fritt Palestina-demonstranter ble fjernet med makt fra gjerdet foran Stortinget fredag formiddag. En kastet maling mot Stortingets inngangsdør.

– Vi protesterer mot at Stortinget tar sommerferie uten å ha stoppet Norges delaktighet i folkemord og krigsforbrytelser, gjennom aktive investeringer i selskap som hjelper Israel med å bevæpne et folkemord og å konsolidere en okkupasjon, sier talsperson Fredrik Glad-Gjernes for Fritt Palestina i en pressemelding, ifølge Nettavisen.

Stortinget varslet politiet om at inngangen var sperret klokka 9. Også stortingsgarasjen var sperret.

– De har blant annet sperret inn- og utganger til Stortinget, skriver politiet i politiloggen, som sier dialogen har vært god med både representanter fra Stortinget og demonstrantene.

Det ble gitt muntlige pålegg fra politiets side om at demonstrantene skulle fjerne seg fra inngangene som er sperret.

– De fleste har etterkommet pålegget om å fjerne seg. De som ikke ønsker å fjerne seg, må vi fysisk fjerne, etter anmodning fra Stortinget, sier operasjonsleder Alexander Østerhaug i Oslo-politiet.

Politiet melder senere at seks personer blir anmeldt, hvorav fem for å ikke etterkomme pålegg fra politiet om å fjerne seg.

– En person blir anmeldt for skadeverk, etter å ha kastet maling på en inngangsdør til Stortinget, skriver Østerhaug.

Departementene har brukt 187 millioner kroner for mye når de har leid inn IKT-konsulenter, ifølge Riksrevisjonen. Overskridelsen er betydelige og har ikke blitt fulgt opp.

– En slik betydelig overskridelse av en inngått rammeavtale kan bidra til å svekke tilliten til offentlige anskaffelser, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

Avtalen gir departementene mulighet til å kjøpe konsulenttjenester på IKT-området for inntil 600 millioner kroner. Overskridelsen på 187 millioner kroner tilsvarer 31 prosent. Beløpet kunne og burde vært konkurranseutsatt, mener Schjøtt-Pedersen.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) eier og forvalter rammeavtalen. De skal følge opp departementenes forbruk, men har ikke gjort nok for å følge opp.

– DSS har et særskilt ansvar som avtaleeier. Hadde de fulgt opp bedre, kunne overskridelsen vært unngått, sier Schjøtt-Pedersen.

Produsentene bak tre av fire solkremer som nylig strøk i Forbrukerrådets test, står fast på at deres solkremer gir fullgod beskyttelse.

Torsdag varslet Forbrukerrådet Mattilsynet om fire solkremer som har langt lavere faktor enn det som er oppgitt på pakken, og ba om at disse fire trekkes fra markedet.

Kosmetikkprodusenten L'Oréal har fått med seg at to av de fire kremene kommer fra dem: Vichy Capital soleil crème onctueuse protectrice og Biotherm Waterlover face sunscreen. Disse oppgir faktor (SPF) 50 på pakningen, men ble målt til henholdsvis 23 og 35 i testen.

– Vi vil understreke at L'Oréal er sterkt uenig i resultatene som presenteres i denne testen. Våre solkremprodukter, inkludert de fra Biotherm og Vichy, er trygge og effektive, skriver direktør for den nordiske seksjonen, David Mouyal, i en epost til NTB.

– Vi følger de strengeste vitenskapelige og regulatoriske kravene for å sikre at produktene våre lever opp til løftene vi gir. Solfaktoren vi oppgir på emballasjen vår, bestemmes ved hjelp av en ISO-sertifisert metode, en anerkjent europeisk standard, utført ved uavhengige testsentre, påpeker Mouyal.

Mattilsynet vurderer foreløpig varselet fra Forbrukerrådet.

De to andre kremene Forbrukerrådet vil ha av markedet, er faktor-50-produktene Nivea Sun UV Face Sensitive og Rituals Invisible sun protection face cream. Her var faktor målt til 33 og 45 SPF.

Nivea, som eies av Beidersdorf, understreker også at deres solpleieprodukter gjennomgår strenge SPF-tester i henhold til internasjonalt standardiserte og myndighetsgodkjente protokoller.

– Vi er sikre på at produktet som ble testet, oppnår den oppgitte SPF-en i samsvar med de internasjonalt standardiserte protokollene. Vi planlegger å kontakte Forbrukerrådet for å få innsikt og forstå testmetodikken som er brukt, opplyser Nivea til NTB.

Ytterligere to Nivea-solkremer var med i testen. Disse hadde korrekt SPF, men fikk kritikk for å inneholde parfyme, uønskede kjemikalier og stoffer klassifisert som allergifremkallende eller miljøproblematiske.

Rituals har ikke svart på NTBs forespørsel om kommentar.

Klokken 01.38 natt til fredag stoppet en politipatrulje en bil i Kvinesdal der føreren ikke hadde gyldig førerkort.

Ifølge operasjonsleder Eyvind Formo i Agder-politiet anmeldes bilføreren for kjøring med bil uten gyldig førerkort.

Regjeringen gir 90 millioner kroner til forskning på helsen til utsatte grupper. Nær 10 millioner går til forskning på helsetilbud for barn av spilleavhengige.

Utsatte befolkningsgrupper kan for eksempel være barn og unge, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med psykisk uhelse, rusavhengige og personer med demens.

I en pressemelding opplyser Forskningsrådet at sju prosjekter får finansiering. Blant annet får forskere ved Akershus universitetssykehus 9,6 millioner kroner til å forske på tilbud for barn med foreldre som strever med spillavhengighet. Prosjektet er finansiert av overskuddet fra Norsk Tipping.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) sier hun er glad for at det skal forskes på dette, slik at disse barna kan få best mulig støtte i sin hverdag.

– Å vokse opp med foreldre som sliter med spillavhengighet, kan være en stor belastning for barn og unge. Barn kan oppleve utrygghet, følelsesmessig belastning og må kanskje påta seg et ansvar som ikke er tilpasset alder, sier Jaffery.

Andre som blir tildelt penger er forskere ved NTNU i Trondheim som får 14 millioner kroner til å forske på diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom, mens Universitetet i Oslo får 14,5 millioner kroner for å utvikle tjenester for arbeidsmigranter med D-nummer.

Én av fire Høyre-velgere mener Erna Solberg er en svakhet for partiet i valgkampen, ifølge en ny undersøkelse.

I målingen som Norstat har gjort for Vårt Land svarer 24 prosent at de mener Solberg er en svakhet for Høyre i valgkampen, mens 58 prosent mener Solberg er en styrke. 18 prosent er usikre og vet ikke.

– Jeg er selvfølgelig glad for at et stort flertall av de spurte Høyre-velgerne mener at jeg er et pluss for partiet, skriver Solberg i en kommentar til avisen.

1005 personer svarte på spørsmålet om Solberg en styrke eller svakhet for Høyre i årets valgkamp. Av dem oppga 130 at de hadde stemt Høyre hvis det var stortingsvalg nå.

Menn og kvinner svarer ulikt. Nesten halvparten av mennene mener Solberg er en svakhet (48 prosent), mens en tredel av kvinnene (32 prosent) svarer det samme.

29 prosent av mennene svarer at Høyre-lederen er en styrke. Blant kvinnene er tallet 36.

Høyre har hatt oppslutning nede på 15 prosent på flere partimålinger de siste ukene.

Direktør for Jysk i Norge, Martina Pohjanen, er valgt som ny styreleder i Hovedorganisasjonen Virke. Hun overtar etter Margrethe Sunde.

– Dette er en utrolig spennende og viktig rolle som jeg gleder meg til å tiltre. Jeg ser fram til å komme tettere på og få muligheten til å synliggjøre det viktige arbeidet som handel og tjenestenæringene representerer, sier direktør for JYSK Norge, Martina Pohjanen i en pressemelding.

Pohjanen har vært direktør for JYSK i Norge siden 2012. Under Generalforsamlingen torsdag 19. juni 2025 ble Pohjanen valgt inn som ny styreleder i Hovedorganisasjonen Virke.

Trine Stensen, generalsekretær i Blå Kors, ble valgt inn som ny nestleder.

Etter at Norges Bank satte ned styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, følger bankene etter. Men eksisterende kunder må vente til august. Det reagerer flere på.

Norges Bank trosset forventningene og satte torsdag ned styringsrenten til 4,25 prosent. Samtidig varslet de at den kan bli ytterligere satt ned før utgangen av året.

Bankene var ikke sene med å varsle at de følger opp med å sette sine boliglånsrenter ned tilsvarende.

Det gjelder blant annet både storbankene DNB og Nordea, samt Sparebank 1, OBOS-banken, Bulder og Penni fra Eika. Samtlige varsler at boliglånsrenta settes ned, og noen setter også ned renta på innskudd.

Dog er det kun nye kunder som får nyte godt av lavere renter umiddelbart, mens eksisterende kunder hos de fleste bankene må vente i to måneder før de får nyte godt av rentenedsettelsen.

Dette reagerer flere på. Både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Sp-leder og tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har gått ut og bedt bankene sette ned rentene også for eksisterende kunder umiddelbart.

Bankene mener imidlertid at de følger ordinær praksis med en varslingsfrist på to måneder, men møter motbør fra flere eksperter. Konklusjonene fra ekspertene er krystallklar: Bytt bank, så får du lavere rente med en gang!

Forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim sier til E24 at bankene helt fint kan sette ned utlånsrenten i morgen.

– Jeg synes de kunne vært mye raskere. For det første vet man jo at mange sliter med høye renter. De har ikke noe moralsk ansvar, de skal tjene penger. Må de være så kjipe? spør han.

Markedssjef Sindre Noss i selskapet Renteradar er enig.

– Det kundene kan merke seg, er at rentene for nye kunder gjerne kuttes med en gang. Så dette kan være en glimrende mulighet til å bytte bank om du mener du har for høy rente. Da kan du faktisk få rentekuttet i morgen, sier han.

Også Forbrukerrådet mener dette er en god mulighet til å bytte bank.

– Setter banken din seg på bakbeina, flytter du bare lånet over til en annen bank. Ganske enkelt og veldig lønnsomt, sier Guro Sollien Eriksrud, fagsjef for forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet.

EU-parlamentet har stilt seg bak et lovforslag som skal bekjempe ulovlig handel med kjæledyr og forbedre dyrevelferd i EU. Loven er den første i sitt slag.

Hovedpunktene i lovforslaget ble vedtatt med 457 stemmer for, 17 mot og 86 avståelser, opplyser EU-parlamentet i en pressemelding torsdag. Neste skritt i prosessen er at EU-kommisjonen vurderer forslaget og så kan fremme et lovforslag.

Dyrevelferd generelt og ulovlig handel og ulovlig oppdrett er sentralt i «Forordning om velferd og sporbarhet for hund og katt».

Handelen med hunder og katter i EU er verdt 1,3 milliarder euro årlig. 60 prosent av eierne kjøper sine hunder eller katter på nett. Med dagens regler er det smutthull der stjålne, umerkede dyr eller dyr fra useriøse oppdrettere kan fraktes innad i EU og selges på nett.

De nye reglene innebærer obligatorisk registrering av hunder og katter som selges. I tillegg blir det merking også for alle dyr som importeres, enten for kommersielle eller ikke-kommersielle formål.

Det betyr at en stor del av hunder og katter som holdes i EU, skal være individuelt identifiserbare med mikrochip. Disse må videre registreres i nasjonale databaser som kan kommunisere med hverandre i en stor felles database.

Kjæledyreiere som kommer inn i EU, vil være forpliktet til å forhåndsregistrere dyret sitt i en nasjonal nettdatabase, minst fem arbeidsdager før ankomst.

For å sikre velferd og motvirke ulovlig avl vil EU forby å holde eller selge hunder og katter i dyrebutikker.

Reglene for avl og oppdrett er tydeliggjort og strammet inn, og kombinert med den obligatoriske merkingen vil det gjøre det vanskeligere å stjele, dumpe eller skade dyr.

– Dette markerer et tydelig skritt mot ulovlig oppdrett og uansvarlig import av dyr fra land utenfor EU, sa saksordfører Veronika Vrecionová fra Tsjekkia.

Hun la til at det vil være behov for ytterligere dialog for å finpusse noen detaljer, men at EU-parlamentet står samlet i målet om å beskytte velferden til hunder og katter.

For første gang i verden kan en flaske som ikke har inneholdt drikke, pantes. Det er en gammel klassiker her i landet som blir først ut.

Sana-sol blir nemlig det første produktet utenom de vanlige drikkeflaskene som kan puttes i panteautomater. Kosttilskuddet har vært i salg siden 1933, og det selges årlig rundt 300.000 slike flasker. Nå får man to kroner i pant for flasken.

– Å åpne pantesystemet for nye produkter gir store muligheter for å samle inn og resirkulere mer plast, sier administrerende direktør Kjell Olav Maldum i i Infinitum, som driver panteordningen, i en pressemelding.

Den nye flasken med pantemerke kan leveres i vanlige panteautomater på lik linje med andre drikkevareflasker og -bokser. Totalt blir over 93 prosent av alle pantbare produkter samlet inn, resirkulert og brukt i produksjonen av nye flasker og andre plastprodukter her i landet.

– Denne nyheten betyr at 16 000 kilo plast, som tidligere i beste fall ble sortert som plastemballasje, nå med langt større sikkerhet vil bli samlet inn gjennom pantesystemet og resirkulert til nye plastprodukter, sier Line Berg Dørum, leder for bærekraft og innovasjon i Orkla Health.

Både Naturvernforbundet og miljøorganisasjonen Zero sier til NRK at de er positive til utvidelsen.

UP har hatt trafikkontroll sør for Storekvina i Kvinesdal torsdag.

- Åtte førere har fått forenklet forelegg på grunn av høy fart. Høyeste hastighet var 75 km/t i 60-sone, opplyser operasjonsleder Kjetil Andreas Granvik i Agder-politiet.