Nå star­ter haste-behand­lin­gen

Regjeringen sender nå over sitt forslag om Norgespris på strøm til Stortinget, kort tid før sommerferien.

Ordningen er ventet å koste staten rundt syv milliarder kroner i 2026.

Flere partier har vært kritiske til å hastebehandle forslaget. SV åpner for å utsette Stortingets ferie, mens MDG vil utsette behandlingen til høsten.

– Regjeringen foreslår Norgespris på 40 øre per kilowattime eksklusiv merverdiavgift for strøm og fjernvarme, til både husholdninger og fritidsboliger. En stabil og forutsigbar pris beskytter folk mot svingende energipriser uansett hvor i landet de bor, sier energiminister Terje Aasland.

Norgesprisen er foreslått til 40 øre før nettleie, avgifter og påslag til strømselskapet.

Prisen vil i praksis potensielt kunne ligge på rundt 130 til 140 øre, hvis man legger man på en gjennomsnittlig nettleie på 59 øre, elavgift på 5-12 øre og merverdiavgift på 25 prosent.

Taket i støtten er foreslått til 4.000 kilowattimer i måneden for husholdninger og 1.000 kilowattimer i måneden for fritidsboliger. Dagens strømstøtte har et tak på 5.000 kilowattimer i måneden.

– Uforutsigbare strømkostnader

Forbrukerne vil kunne velge mellom dagens strømstøtte og Norgespris.

Dagens strømstøtte gjelder ikke landets om lag 450.000 fritidsboliger.

«Volatile og tidvis svært høye strømpriser gir uforutsigbare strømkostnader knyttet til fritidsboliger for svært mange hytteeiere. Norgespris er derfor foreslått å omfatte både boliger og fritidsboliger», skriver regjeringen i forslaget.

Nettselskapenes kostnader ved å administrere ordningen skal dekkes over nettleien.

Har fått kritikk

Norgespris har fått kritikk fra flere aktører, inkludert deler av næringslivet, Regelrådet, Konkurransetilsynet og svenske aktører som Svenska kraftnät, Energiföretagen Sverige og Energimarknadsinspektionen.

Flere av kritikerne mener at konsekvensene ikke er tilstrekkelig utredet.

NHO sier de forstår at ordningen vil gi trygghet for folk, men frykter samtidig at det blir dyrere strøm for norske bedrifter.

– Vi trenger mer energieffektivisering, og da trenger vi ikke en ordning som fører til at man vil bruke mer energi. Dette vil gi høyere priser til næringslivet, alt annet likt, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid til E24 i april.

Frykten for høye strømpriser for kommuner og bedrifter deles av høringsinstanser som Distriktsenergi, KS, flere NHO-foreninger, Abelia, Byggevareindustriens Forening, Elmea, Eviny, Virke, LO, Norsk Hydro, Yara, Norsk Varmepumpeforening, Oslo kommune, Romsdalsnett, Kraftfylka og SSB.

«Departementet forventer ikke at Norgespris vil bidra til økt sannsynlighet for energiknapphet eller kraftrasjonering, eller at Norgespris i seg selv vil gi en stor økning i husholdningenes strømforbruk eller forbruk av fjernvarme», skriver Energidepartementet i forslaget.

– Dessverre fullstendig utelatt

Partier som Sp har også vært bekymret for næringslivet.

– Næringslivet er dessverre fullstendig utelatt i Arbeiderpartiets modell for Norgespris, sa parlamentarisk leder Marit Arnstad (Sp) nylig i en kommentar.

I høringen påpekte aktører som fornybarselskapet Aneo, Advokatforeningen, NHO, NHO Byggenæringen og Elektroforeningen at Norgespris vil kunne bidra til å svekke befolkningens oppslutning om bygging av mer fornybar kraft.

«Dette begrunnes blant annet med at prissignalet i knapphetssituasjoner ikke når frem til kunden», skriver regjeringen i forslaget om Norgespris.

Sparetiltak kan bli ulønnsomme

SV-nestleder Lars Haltbrekken frykter at forslaget vil være et alvorlig tilbakeslag for satsingen på energisparing, og ønsker mer satsing på dette.

– Med regjeringens forslag til Norgespris er det stor fare for at vi sponser boblebad og luksusforbruk på hyttene til rikfolk. Det var aldri meningen med en sånn ordning, sier han.

Også miljøbevegelsen frykter at Norgespris kan gjøre det mindre interessant å satse på energieffektivisering.

– Vi har en klimapolitikk og en energipolitikk som ikke snakker sammen. Energibehovet må planlegges mer helhetlig. Kraft er en begrenset ressurs, og da mener vi at vi særlig bør få til mer energieffektivisering, sa WWF-leder Karoline Andaur til E24 nylig.

Stortingets mål er å effektivisere bort 10 terawattimer (TWh) av det norske kraftforbruket innen 2030, men NVE venter bare 4 TWh sparing i denne perioden.

Energidepartementet erkjenner at dette kan være en utfordring.

«Departementet antar at enkelte energieffektiviseringstiltak som er lønnsomme i dag kan bli vurdert som ulønnsomme etter innføring av Norgespris», skriver departementet i forslaget.

Men effekten er usikker, og noen tiltak som etterisolering av vegg og tak når man bytter kledning og tak vil fortsatt være lønnsomme, mener regjeringen.