Nå vil også disse næringene øke overskuddet. Det gjør at vi fortsatt må leve med høy prisvekst.

Industriens overskudd har vært rekordhøye. Nå er det eierne i bygg og bar som skal ha sitt.

Bygg og anlegg har hatt lave overskudd i mange år. Nå ser det ut til å bli bedre tider. Illustrasjonsfoto fra en byggeplass i Oslo i fjor høst. Foto: Olav Olsen

Prisveksten er seig å få ned til Norges Banks mål på 2 prosent årlig. Den høye renten må virke lenge.

På rentemøtet 27. mars ble rentekuttene utsatt. Renten vil synke i årene fremover, men sakte.

Hvorfor sakte? Hvorfor må lånekundene slite så lenge?

I publikasjonen Økonomisk utsyn over året 2024 ser Statistisk sentralbyrå (SSB) på hvilke faktorer som etter deres vurdering holder prisveksten oppe.

Det korte svaret er: Tjenestenæringene kommer til å sette opp prisene for å tjene mer penger.

Etter at eierne i industrien har hatt gode tider de siste årene, er det nå eierne i resten av næringslivet som skal ha sitt.

Typiske tjenestenæringer er grovt sagt alt annet næringsliv enn industri og havbruk. Hoteller, restauranter, reiseliv, kultur og bygg/anlegg er eksempler.

Må tjene som i industrien

SSB-forsker Julia Skretting forklarer:

– Vi ser nå starten på noen år da overskuddene i tjenestenæringene skal opp på sitt langsiktige nivå. Det gjør de ved å velte økte kostnader over i prisene, sier hun.

Sagt på en annen måte: For at noen skal være villige til å investere og drive i disse næringene, må overskuddene over tid være omtrent like gode som i industrien.

I industrien har overskuddene vært historisk høye de to siste årene. Dette har i sin tur gitt historisk høye lønnstillegg, som sikrer at de ansatte får sin del av kaken.

Etter den norske modellen for lønnsdannelse er industriens (høye) lønnstillegg normen for alle andre. Derfor har lønnsveksten vært høy også for ansatte i restauranter, hoteller og byggenæringen, men uten at overskuddene har vært tilsvarende høye.

Overskuddene har faktisk krympet i disse næringene. Men nå overtar tjenestenæringene som drivkraft i prisveksten.

Overskuddene i restaurantbransjen og andre tjenestenæringer skal opp. Det gjøres ved å velte økte kostnader over i prisene, spår SSB. Foto: Monica Strømdahl

Velter over lønnsveksten

Industrien konkurrerer med utlandet og kan i begrenset grad sette egne priser på produktene. Men makten og evnen til dette varierer.

Noen viktige industrinæringer og havbruk kan ikke påvirke egne priser i det hele tatt og må bare ta dem som gitt fra verdensmarkedet.

Slik er det ikke i tjenestenæringene. De har liten eller ingen konkurranse fra utlandet. Derfor kan de velte høy lønnsvekst over i prisene sine.

Problemet er bare at dette hittil har vært vanskelig.

– Etterspørselen innenlands har vært svak, og det har vært vanskelig for tjenestenæringene å øke prisene, sier Skretting.

Men farten øker i den innenlandske etterspørselen.

Nå kommer muligheten

SSBs prognoser viser at veksten i den innenlandske etterspørselen i de tre årene 2026–2028 blir godt over dobbelt så høy som i år. Den blir mye høyere enn i det svært svake fjoråret.

Høyere vekst i etterspørselen gir bedre muligheter til for å sette opp prisene uten å tape omsetning.

– Til tross for avtagende lønnsvekst venter vi at prisveksten holder seg relativt stabil i årene fremover, sier Skretting.

Grunnen? Tjenestenæringene øker prisene for å kompensere for dyrere innsatsvarer og den høye lønnsveksten industrien har gitt dem.

– Dette vil normalisere eiernes lønnsomhet i tjenestenæringene. Også i denne delen av næringslivet vil den komme nærmere sitt historiske gjennomsnitt, sier Skretting.

Dette bidrar til at prisveksten i SSBs anslag synker sakte de tre neste årene. Renten synker tilsvarende tregt.

Motsatt i industrien

I industrien går fordelingskampen motsatt vei. Eierne tjener for mye. Deres andel av kaken skal ned, og de ansattes andel skal opp.

De ansattes andel av verdiskapingen er ennå ikke helt oppe der den har vært historisk. Gjeninnhentingen vil fortsette med høy lønnsvekst også i år.

– Dette vil bidra vesentlig til prisveksten i år, men blir gradvis mindre etter hvert som lønningenes andel av verdiskapingen i industrien kommer tilbake til det historiske gjennomsnittet, sier Skretting.