Når bedøvelsen svikter

Bare 21 år, men veldig klar for å bli mamma.

En januardag i 2019 skal Ingvild Nersveen endelig få møte sitt første barn.

På overtid i svangerskapet har hun fått påvist en levertilstand som gjør at hun ikke kan gå for lenge over termin.

Hun har hatt rier i ett døgn når hun møter opp på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Legene ønsker ikke å vente lenger. Lille Ella må ut av magen med keisersnitt.

– Jeg var rolig og følte meg trygg.

Ingvild får spinalbedøvelse som skal lamme henne fra magen og ned. Bedøvelsen gjør det mulig å være våken under keisersnittet, noe forskning viser er best for både mor og barn i magen.

En stor pinsett blir brukt til å utføre klypetest før keisersnitt på operasjonsstuen.

Foto: Sunniva Nerbøberg / NRK

Operasjonsteamet gjør en klypetest på magen for å forsikre seg om at bedøvelsen virker før de begynner å skjære gjennom de seks lagene inn til babyen i livmoren.

Det er her misforståelsen oppstår.

– Jeg får beskjed om at jeg kommer til å kjenne at de tar på meg, men at det ikke skal gjøre vondt. Det gjør det ikke, så da sier jeg at det er greit.

Kirurgene begynner å skjære med skalpell, men nå føler Ingvild at noe er fryktelig galt.

– Alt blir helt ekstremt smertefullt. Bedøvelsen er der ikke i det hele tatt.

Anestesilege: – Kjent utfordring

NRK vet om flere kvinner i Norge som forteller om store smerteopplevelser under keisersnitt på grunn av manglende effekt av bedøvelsen.

Men ingen vet hvor mange kvinner som faktisk har opplevd det.

Verken helseforetakene, Folkehelseinstituttet eller Helsedirektoratet har en total oversikt.

NRK har spurt Helsedirektoratet om hvorfor det ikke finnes tall på hvor ofte dette skjer i Norge.

– Det må alltid vurderes hvilke opplysninger som skal standardiseres og følges opp gjennom statistikk og kvalitetsregistre. Dette gir økt byråkrati og tar bort tid fra pasientene, sier helsedirektør Cathrine Lofthus.

Kun ett av seks sykehus NRK har vært i kontakt med kan si noe om omfanget.

– I fjor endte 8 prosent av alle keisersnitt på Haugesund sykehus med narkose fordi spinal- eller epiduralbedøvelsen ikke virket godt nok, sier Gunnar Sjøen, leder for anestesiavdelingen ved Haugesund sykehus.

Blant anestesileger er det en kjent utfordring.

– Det er tross alt såpass vanlig at de fleste anestesileger ser det fra tid til annen, sier anestesioverlege Leiv Arne Rosseland ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Men det er viktig å understreke at det er veldig få som opplever dette.

Usikre årsaker

På Ullevål sykehus i Oslo trilles en kvinne ut fra en operasjonsstue. Like bak kommer en jordmor med en nyfødt baby.

Ullevål er sykehuset i Norge med flest fødsler. Hvert år tar rundt 7000 babyer sine første åndedrag her. Det er også her det blir utført flest keisersnitt i landet.

Anestesioverlege Rosseland går inn i en tom operasjonsstue og viser fram en bedøvelsessprøyte.

Han har jobbet som anestesilege i 33 år, hvorav 30 har vært spesielt dedikert til fødselsanestesien.

Nøyaktig hvorfor bedøvelsen kan svikte, er vanskelig å svare på, sier Rosseland.

– For selv om hele prosedyren ser ut til å gå bra, kan det likevel hende at noen opplever smerter eller ubehag. Derfor er vi alltid veldig oppmerksom på det.

Spinalbedøvelse er anestesien som blir mest brukt under et keisersnitt.

Foto: Sunniva Nerbøberg / NRK

Samme bedøvelse brukes også ved andre operasjoner, som ved en kneoperasjon. Det er likevel sjeldnere at pasienten kjenner smerter da.

Keisersnitt er en av de vanligste kirurgiske inngrepene i verden.

Foto: Sunniva Nerbøberg / NRK

– Begynner å hyperventilere

På operasjonsbordet i Tromsø ligger Ingvild i store smerter.

Hun forteller at hun mister kontakt med omverdenen, får panikk og ikke klarer å varsle de rundt seg.

– De gir meg lystgass fordi jeg begynner å hyperventilere, sier hun.

Når Ella er ute av magen, blir hun raskt overlevert til pappa. Ingvild sier hun blir raskt lukket med metallklemmer.

Nå klarer hun å gi beskjed om smertene.

Men hun er nedkjølt, noe som gjør at hun opplever at det tar lang tid før hun får ny bedøvelse.

– Jeg kunne bevege beina mine. Det var tydelig at jeg ikke var bedøvet.

NRK har spurt universitetssykehuset i Tromsø (UNN) om deres versjon av hendelsesforløpet. De forteller at smerteopplevelsen ikke er nevnt i Ingvilds journal.

Fungerende avdelingsleder på kvinneklinikken, Martin Grønberg, kan derfor ikke uttale seg om hva som gikk galt.

200.000 kroner i erstatning

Det finnes lite forskning på smerteopplevelser under keisersnitt.

Men en studie fra Irland publisert i 2023 viser at 2,1 prosent av pasientene som var med i studien, opplevde smerter under selve inngrepet.

En annen studie fra Storbritannia har sett på antall klagesaker om fødselsanestesi som havnet i rettsvesenet. I en periode på 21 år gjaldt 21 prosent av sakene om smerter under keisersnitt.

Flere studier viser at det er større sjanse for smerter under keisersnitt ved bruk av epidural.

Foto: Sunniva Nerbøberg / NRK

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandlet åtte saker mellom 2020 og 2024 som omhandlet svikt i anestesien under keisersnitt.

Tre av pasientene fikk erstatning, blant annet på grunn av psykiske plager i etterkant.

– Den ene kvinnen fikk mer omfattende skader og fikk over 200.000 kroner i erstatning, sier avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i Norsk pasientskadeerstatning.

Men selv om man opplever at bedøvelsen svikter, har man ikke alltid krav på erstatning.

– Det var helt åpenbart at en kvinne var utsatt for en voldsomt dramatisk opplevelse og at bedøvelsen ikke virket godt nok. Men fordi det ikke ga kvinnen skade etterpå som vi kunne omsette til erstatning, ble det et avslag fra oss.

Gulaker tror det kan være mørketall.

Fikk smerter underveis

Når Linn Stol (27) skal føde på Haugesund sykehus i oktober 2024 får hun stormrier. Det blir etter hvert klart at fødselen må fortsette med keisersnitt siden pulsen til babyen i magen faller.

Hun blir trillet inn i operasjonsstuen og møter et team som jobber raskt.

Linn er allerede bedøvet med epidural, men får påfyll av mer.

– De klyper meg og jeg kjenner ingenting. Så da kunne vi begynne, sier hun.

I starten går alt bra. Linn føler ingen smerte.

– Men når de kommer til det jeg tror er siste snitt inn til livmoren, så kjenner jeg det.

En skarp smerte iler gjennom magen.

– Jeg får panikk og begynner å skrike.

Heldigvis reagerer legene raskt.

– De stopper med en gang, sier hun.

Linn får lystgass og sterke smertestillende.

– Jeg har fortsatt vondt, men er så dopet ned at det går greit. Det fortsetter å gjøre vondt når de tar babyen ut av magen og syr meg igjen, men det er til å holde ut, forteller hun.

Hun understreker at hun følte seg godt ivaretatt til tross for smertene.

– Får dårligere oppfølging

Både Linn og Ingvild skulle ønske de fikk snakket mer om smerteopplevelsen under keisersnittet etter fødselen.

Høyt arbeidspress gjør hverdagen på fødeklinikkene i Norge krevende, sier leder Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet NSF til NRK.

Flere jordmødre tar ettersamtaler på fritiden fordi det ikke er nok tid i arbeidsdagen.

– Vi opplever at kvinner som har tatt keisersnitt, får dårligere oppfølging enn andre pasienter som har tatt en bukoperasjon. Det er veldig uheldig, sier hun.

Schjelderup reagerer på fødselshistoriene til kvinnene som har opplevd smerter under keisersnitt.

Hun etterlyser en nasjonal kartlegging av smerteopplevelser i Medisinsk fødselsregister for å få bedre kunnskapsgrunnlag.

– At kvinner opplever smerter under keisersnitt er noe som burde vært dokumentert. Vi dokumenterer veldig mye annet under fødsel, som når de går på toalettet. Større ting som smerter, burde derfor fanges opp og journalskrives, sier hun.

Klinikkoverlege Elin Bjørnestad ved Haukeland universitetssjukehus reagerer også på at helsevesenet mangler oversikt. Hun har selv jobbet med fødselsanestesi i 33 år.

– Jeg begynte å jobbe med dette for veldig mange år siden, og jeg synes det har vært en kamp om å få forståelse for at dette skjer, sier hun.

La plan før neste fødsel

Ingvild i Tromsø har i dag to barn. Hun har ikke fått psykiske plager etter den dramatiske opplevelsen for seks år siden.

Da hun ble gravid for andre gang fikk hun tilbud om samtaler på sykehuset for å unngå at det samme skulle skje igjen.

Ingvild håper at hennes historie kan bidra til at færre kvinner opplever det samme.

– Jeg hadde satt pris på å vite at dette kunne skje. Da kunne jeg ha sagt ifra bedre og jeg hadde visst hvordan klypetesten faktisk skal føles, sier hun.