– Når jeg leser Rune Christiansens «Tragedie under drivende skyer», begynner varsellampene å blinke frenetisk

Det hjelper ikke å være en av landets fremste språkkunstnere når leken med krimsjangeren føles vilkårlig.

Rune Christiansen briljerer fortellerteknisk, men hans lek med krimsjangeren føles vilkårlig, mener Aftenpostens anmelder. Foto: Arkivfoto: Mariam Butt / NTB

Gjennom alle årene med norskundervisning, skjønte jeg aldri helt hvorfor man ikke kunne skrive utrolige fortellinger som sluttet med den belastede setningen: «så våknet jeg opp, og alt var bare en drøm». Jeg forsto at man ikke skulle gjøre det. Men jeg forsto ikke hvorfor det var så håpløst.

Når jeg leser Rune Christiansens «Tragedie under drivende skyer», begynner imidlertid varsellampene å blinke frenetisk. Og jeg forstår, omsider kan man kanskje si, hvorfor skoleelever skal behandle drømmer med varsomhet.