Når jernbane og vei svikter, trues vareflyten i hele Norge

I et land med store avstander og krevende geografi er vi helt avhengige av et oppegående transportsystem, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Robert McPherson

Norge kan ikke leve med et transportsystem som rakner hver gang uforutsette hendelser skjer.

Norge er et langstrakt land. Vi er helt avhengige av velfungerende vei- og jernbaneforbindelser for å sikre at varer kommer frem til butikker og forbrukere – hver eneste dag, året rundt. De siste ukene har vist oss hvor sårbart dette systemet er, og hvor lite som skal til før hele transportkjeden rammes.

Varedistributører taper hver dag millionbeløp som følge av ras, avsporinger og stengte banestrekninger. Når jernbane og vei svikter, trues vareflyten i hele Norge. Nå må politikerne sette inn større ressurser og få opp tempoet i arbeidet med å sikre fremtidens transportårer. Dette er viktig av hensyn til den daglige forsyningssikkerheten i hele Norge og ekstra viktig i et større beredskapsperspektiv.

Raset i Levanger, avsporingen på Nordlandsbanen og stengningen på Sørlandsbanen har påført oss store utfordringer og betydelige merkostnader. Planlagte vedlikeholdsarbeider på Dovrebanen vekker stor bekymring. Når andre sentrale transportårer allerede er ute av drift, er det svært risikabelt å ta ned enda en så viktig forbindelse.

Også utenfor Norge skaper hendelser problemer. Togavsporingen i Sverige rammet forsyningslinjene våre direkte og understreker hvor sårbart hele transportsystemet er. Dette er midler som kunne ha vært brukt til å utvikle mer bærekraftige løsninger, men som nå går til å dekke inn et kriserammet transportsystem.

Vareflyt på bristepunktet

Når jernbanen ikke fungerer, tvinges vi til å flytte gods over på vei. Dette gir økt belastning på veinettet, større press på sjåfører og mer trafikk på allerede sårbare strekninger. Våre sjåfører står i kø på smale fylkesveier, og fergesamband blir overbelastet. Det går ut over både trafikksikkerheten og miljøet.

Asko leverer varer til alle kriker og kroker av Norges langstrakte land. Vi har en desentralisert struktur med 12 lagre fordelt over hele landet, nettopp for å ivareta forsyningssikkerheten i alle landsdeler. Hver dag sørger vi for at sykehus, barnehager, skoler, restauranter og over 2000 dagligvarebutikker får varene de trenger.

Vi er ikke unike i denne sammenheng. Tine, Posten og mange andre selskaper er i samme situasjon. Vi har til felles at vi er avhengige av at veier er åpne, og at togene går.

Vi har over 700 lastebiler på veien hver eneste dag, i kombinasjon med omfattende bruk av togtransport. Denne doble strukturen gjør at vi kan levere til hele landet, men den gjør oss også svært sårbare når veinettet og jernbanen svikter. Når forsyningslinjene brytes, rammer det ikke bare oss som selskap, men hele samfunnet.

Vi lykkes med å levere varene til kundene våre. Butikkene får det de skal ha, men vi må ofte levere utenfor ordinære leveringstider. Det er krevende, men det er nødvendig. Og det er ikke holdbart i lengden.

Et politisk ansvar

Politikere og myndigheter må nå ta innover seg alvoret. Vi kan ikke leve med at sentrale jernbane- og veistrekninger stenges i ukevis, noen ganger måneder, uten at det settes inn større ressurser for å få dem i drift igjen.

Det handler ikke bare om Asko eller dagligvarebransjen. Det handler om forsyningssikkerhet i hele Norge. Alle som distribuerer varer i Norge, er avhengige av stabile transportårer. I et land med store avstander og krevende geografi er vi helt avhengige av et oppegående transportsystem.

Vi etterlyser tempo

Vi ber derfor om to ting:

1. Mer ressurser til beredskap og vedlikehold. Jernbane og veier må tåle mer. Når uhell skjer, må det gå langt raskere å reparere.
2. En tydelig plan for fremtidens transport. Vi trenger prioritering av jernbane og vei som faktisk reflekterer hvor viktig dette er for samfunnet.

Nå må vi ha handling, ikke bare utredninger.

Vi i Asko tar vår del av ansvaret. Vi investerer tungt i grønn transport, og vi strekker oss langt for å holde leveransene i gang under krevende forhold. Men vi kan ikke bære konsekvensene av et jernbane- og veinett som svikter gang på gang.

Norge kan ikke leve med et transportsystem som rakner hver gang uforutsette hendelser skjer. Nå må vi handle.