Når kjedsomheten blir farlig

Du kjenner kanskje til begrepet utbrenthet. Det er når du har løpt så lenge på høygir at du til slutt kollapser i en haug av e-poster, krav og kaffekopper.

Men visste du at det finnes en søskenvariant som er like utmattende, bare langt stillere?

Den heter boreout, og i motsetning til utbrenthet, handler den ikke om for mye stress, men om for lite mening.

Boreout er det som skjer når du sitter time etter time på jobb og later som du er opptatt, mens du egentlig kjenner deg som et menneskelig skjermsparerprogram.

Underutfordret, uengasjert, og litt ... apatisk. Du gjør det du må, men kjenner at ingenting treffer. Litt som å spise kjedelig mat hver dag. Du blir mett, men ikke særlig tilfreds.

En stille krise i moderne arbeid

Organisasjonspsykologen Adam Grant har viet store deler av sitt virke til å forstå hva som gir oss arbeidsglede og motivasjon. Han peker på at mennesker trenger mer enn bare lønnsslippen og kaffemaskinen.

Vi trenger mening, autonomi og følelsen av å bidra. Når vi mister det, mister vi noe grunnleggende ved oss selv.

Mange arbeidstakere i dag befinner seg i stillinger hvor de enten ikke får brukt sitt potensial, eller ikke ser poenget med det de gjør.

Resultatet blir et landskap fullt av folk som ser travle ut, men som i realiteten bare skyver dokumenter rundt på et digitalt skrivebord. Det tærer på både selvtillit, kreativitet og livsglede.

Det er ikke bare jobben

Men boreout er ikke forbeholdt kontorstoler og prosjektstyringsverktøy.

Livet utenfor arbeidstid kan også bli en slags organisatorisk tåke, full av rutiner, plikter og tidsfordriv som vi ikke helt kjenner at vi lever i.

Alt går på skinner, men det skjer ingenting.

Vi har fått et samfunn hvor vi stadig sjeldnere møter ekte kjedsomhet. I stedet blir vi kontinuerlig fôret med innhold, snacks, distraksjoner og nyheter, helst tre om gangen.

Og vi tar imot. Det er lett, det er lystbetont, og det krever absolutt ingenting av oss.

Men det er også her vi mister noe viktig – evnen til å kjenne etter, tenke selv og skape noe ut av stillhet.

Kjedsomhet som motor

Det ironiske er at kjedsomhet i sin opprinnelige form faktisk er bra for oss. Det er hjernens måte å si «Hei, kanskje du skal gjøre noe annet nå?».

Det er der mange gode ideer har startet. I pausemodus, ikke i multitasking-kaos.

Men når vi aldri lar hjernen kjede seg, når vi umiddelbart tyr til TikTok, VG eller værmeldingen i ren refleks hver gang det oppstår et tomrom, da fratar vi oss selv en viktig impuls til å utvikle oss.

Det samme gjelder barna våre.

Vi mener det godt når vi rydder unna alt ubehag med curlingkoster og helikopterblader. Vi serverer dem svar, løsninger og underholdning, før de rekker å stille spørsmålene.

Men hva skjer da med evnen til å finne mening på egen hånd?

Når ingenting skjer, skjer det kanskje noe viktig

Kjedsomhet er ikke fienden. Den er mer som en gammel venn som stiller et litt irriterende spørsmål: «Hva er det du egentlig vil?».

Og det er jo nettopp det vi trenger, innimellom. Ikke mer støy, men mer kontakt med oss selv.

Så hvordan unngår vi boreout, både i jobben og i livet?

Jo, vi må bruke oss selv. Ikke nødvendigvis jobbe hardere, men dypere. Være nysgjerrige. Stille spørsmål. Ta på oss oppgaver vi ikke er helt trygge på. Skape, bygge, bidra.

Ikke fordi vi må, men fordi vi vokser av det. Det trenger ikke være stort, men det skal være ekte.

Apply yourself, med varme

Å bruke seg selv er ikke det samme som å prestere hele tiden. Det handler om å være med i sitt eget liv, og ikke bare se det passere via skjerm, kalender og algoritmer.

Vi må tørre å møte stillheten uten å fikse den. Tørre å si «jeg kjeder meg», og la det stå litt. Det kan hende noe godt kommer ut av det.

Så neste gang du kjenner det tomme drivet etter å sveipe deg vekk fra det du egentlig ikke tør å kjenne på, prøv heller dette: Løft blikket. Kjenn etter. Still deg selv et ærlig spørsmål. Og så, bruk deg selv.

Har du kjent på boreout, eller kanskje et snev av hverdagskjedsomhet som har vokst seg større enn du liker? Du er ikke alene. Men du er heller ikke hjelpeløs.

Det er akkurat der, i ubehaget, at du finner det neste store.