I april fortalte NRK den rystende historien om Eli Anne Therkildsen som døde etter en kosmetisk operasjon utført ved en privat kosmetisk klinikk. Klinikken hadde selv ikke mulighet for å ta ansvar og håndtere komplikasjonene.
Oslo universitetssykehus Rikshospitalet og det offentlige steppet inn. Therkildsen døde etter syv måneders intensiv sykehusbehandling og 70 operasjoner.
Dette er først og fremst en menneskelig tragedie for dem som rammes, men det påfører også samfunnet store kostnader. Ifølge overlege Andreas Barratt-Due ved Rikshospitalet kostet operasjonene i dette ene tilfellet flere titalls millioner kroner.
Saken er et ekstremt eksempel, men illustrerer noe bredere. Kosmetiske inngrep utført av helsepersonell i det private er sterkt voksende. De utfører også noen inngrep med medisinsk begrunnelse, eller indikasjon på fagspråket, men dette er et eksempel på det motsatte, og det er slike tilfeller vi vil diskutere her.
Det er viktig å forstå at alle inngrep innebærer større eller mindre risiko, og i noen av dem vil det gå galt, enten det skyldes tabber eller forhold som er vanskelige å kontrollere. Som Barratt-Due sier til NRK: «Er det rimelig at de kommersielle aktørene innen kosmetisk kirurgi slipper unna det økonomiske ansvaret? De tjener mye penger, men kostnadene når det blir komplikasjoner dekkes fullt ut av det offentlige».
Vi mener det er rimelig å anta at befolkningen ikke ønsker at fellesskapet, gjennom skattepengene, skal bære kostnadene for å behandle komplikasjoner som oppstår etter kosmetiske inngrep uten medisinsk begrunnelse.
Likevel kan kosmetiske klinikker i dag basere seg på at det offentlige helsevesenet trer støttende til dersom noe går galt. På denne måten fungerer det offentlige helsevesenet som et sikkerhetsnett for en kommersiell bransje. Det muliggjør dermed en praksis som i utgangspunktet, av faglige og etiske hensyn, er noe det offentlige avstår fra. Uten det offentlige, ingen slik kirurgi.
I en tid der det norske helsevesenet er under press er det høyst problematisk at det private kan ta på seg oppgaver som de så ikke er i stand til å følge opp hvis alvorlige komplikasjoner skulle tilkomme.
Dette er etisk problematisk og økonomisk urettferdig. Det offentliges utgifter innebærer ikke bare en direkte kostnad, men også en indirekte kostnad, eller alternativkostnad, der knappe offentlige ressurser og legers tid og utdannelse kunne gått til noe annet.
I praksis fører komplikasjoner fra slike inngrep også til sykemeldinger, langvarige helseplager som smerter og i verste fall uførhet, med store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader.
Vi mener som Norsk forening for allmennmedisin at leger i utgangspunktet ikke bør utføre inngrep uten medisinsk begrunnelse. Men når det likevel gjøres, mener vi at det av grunnene vi har nevnt over må etableres et formelt skille mellom kosmetiske inngrep og rekonstruktive inngrep som er medisinsk begrunnet, og at bransjen selv må betale for komplikasjoner av det kosmetiske.
Kosmetiske klinikker har – i likhet med alternativ medisin – fra 2021 allerede mistet momsfritak for slike tjenester, så det går an å gå opp dette skillet.
Vi foreslår følgende nye ordning: Kosmetiske aktører pålegges å ha en privat forsikring for alle inngrep uten medisinsk indikasjon. Forsikringen skal aktiveres når det offentlige må overta behandlingen av store og små komplikasjoner. En slik ordning vil ha ulike fordeler:
- Det retter opp i noe av det urettferdige ved at det offentlige betaler.
- Det blir hverken klienten eller samfunnet som tar ansvaret for den risikoen klinikken har valgt å skape uten skikkelig medisinsk grunnlag.
- Klinikkene må prise forsikringspremien inn i sine inngrep. Det vil gjøre inngrepene dyrere og kanskje mindre attraktive å utføre og bestille. Det offentlige muliggjør i noe mindre grad den kosmetiske virksomheten.
- Det vil bli lettere å fordele ansvar og kostnader når komplikasjoner oppstår.
- Vi vil få noe statistikk og et noe mer realistisk bilde av hva disse inngrepene faktisk koster samfunnet og hvilke inngrep som belaster det offentlige mest.
Dette handler ikke om å moralisere over folks valg. Det er vår mening at det offentlige skal stille opp for å bøte på skaden, selv når personen selv har samtykket til inngrepet.
Kontrakten befolkningen har med staten er tuftet på en gjensidig forståelse om at befolkningen betaler skatt for så å vite at hvis ting går galt så vil de bli fanget opp.
Vår foreslåtte ordning har med legers profesjonelle ansvar å gjøre. Det er et problem at leger som private aktører kan løpe fra sine faglige og økonomiske ansvar og ta en unødig risiko, vel vitende om at det er du som borger som må plukke opp regninga.
Det undergraver tilliten til helsevesenet og til prioriteringene vi gjør i fellesskap – og er ikke bærekraftig.
Publisert 09.05.2025, kl. 12.54
English (US)