«Når man i et valgår inviterer kun et smalt utvalg partier til å delta, er det ikke lenger bare en «dialog».»

Kaperuka og Farsund menighet inviterer til det de kaller en «politiker-dialog». Det er i utgangspunktet positivt: Å legge til rette for en samtale som løfter frem verdier, samfunn og ettertanke – fremfor den tradisjonelle valgdebatten – er noe vi trenger mer av. Men når man i et valgår inviterer kun et smalt utvalg partier til å delta, er det ikke lenger bare en «dialog». Det er et politisk valg.

At kun ett parti fra venstresiden er invitert – og attpåtil regjeringspartiet – gir arrangementet en tydelig slagside som strider mot ambisjonen om bredde og dybde.

Ved å utelukke flere partier, samtidig som man gir taletid til dem som ofte forbindes med kristenpolitikk, gir man enkelte partier en tydelig fordel i møte med velgerne. Og et tydelig signal om hvilke partier som får godkjentstempel.

Hvis kirkepolitikk virkelig er temaet Kaperuka ønsker å løfte i 2025 – i en verden preget av klimakrise, krig og økende ulikhet – hadde det vært naturlig å inkludere partier som prioriterer miljø, internasjonal solidaritet og sosial rettferdighet. Nettopp disse temaene har kirken selv engasjert seg tydelig i de siste årene.

Når Kaperuka og menigheten selv velger hvilke stortingspartier som får møte publikum, fremstår det som både udemokratisk og ekskluderende – særlig i et valgår der marginene er små, og hver stemme kan avgjøre hvilke partier som kommer over sperregrensen. At de inviterte partiene står sterkt i Agder er ikke et godt nok argument. Mange i regionen stemmer på andre partier.

I en region der kulturkampen og hets mot skeive står sterkere enn noe annet sted i landet, bidrar Kaperuka til å holde Farsund by smal og lite tolerant når det politiske mangfoldet begrenses på denne måten.

Samtale er viktig. Men samtalen blir ikke god hvis den ikke rommer reell politisk bredde – særlig i et valgår.

Harald Sakarias Brøvig Hansen