– Naturlig å kjenne på uro

4 weeks ago 23

Dronene som den siste uken har dukket opp over danske flyplasser og militærbaser, har så langt ikke ført til fysiske skader.

Likevel har hendelsene satt et helt land i beredskap, og gitt folk flest en ubehagelig påminnelse om hvor sårbart samfunnet kan være.

Lørdag ble det også observert det som kan være droner over Luftforsvarets kampflybase på Ørland hovedflystasjon i Trøndelag.

For mange unge i Norge er situasjonen noe de kjenner på kroppen, gjennom uro, angst og frykt for fremtiden.

Les hjelpelinjenes tips til hvordan man kan snakke med barna om det som skjer i verden, lenger ned i saken.

Når verdens uro blir personlig

Når nyhetsbildet fylles av krig, spenning og trusler, preger det hverdagen til mange, enten de sitter på skolebenken eller skroller gjennom sosiale medier.

Det merker hjelpelinjene.

Hos Kirkens SOS er det blitt et gjennomgående tema.

– Vi mottar over 800 henvendelser hver dag, mange av disse handler om en dyp uro for fremtiden, sier generalsekretær Johannes Heggland til TV 2.

Han forteller at økt usikkerhet rundt internasjonale konflikter og frykt for krig preger samtalene.

Mange beskriver en verden de opplever som stadig mindre trygg.

Unge tar opp droneaktivitet

Hos Mental Helse ser de en tydelig økning i samtaler som handler om uro og engstelse den siste uken.

– Hittil i år har rundt 21 prosent av samtalene våre handlet om dette, mens den siste uken har andelen vært 26,5 prosent, sier daglig leder Alexander Austad Aas til TV 2.

Han understreker at det er naturlig at dronehendelsene og usikkerhet generelt i samfunnet påvirker hva folk ønsker å snakke om.

– Det vi hører mest er en generell uro og en følelse av at verden er utrygg, forteller han.

Enkelte har også tatt opp droneaktiviteten direkte og satt det i sammenheng med krig og sikkerhet, og for noen utvikler dette seg til en frykt for at krigen kommer nærmere.

Slik så de det også i starten av krigen i Ukraina, da mange beskrev at konflikten føltes skremmende nær.

– Mangel på kontroll

Hos Angstforeningens tjeneste Angsttelefonen, har man ikke fått direkte henvendelser om de danske dronene ennå.

Men også hos dem er tendensen tydelig.

Ofte er det verdens uro som setter i gang angstreaksjoner hos dem som tar kontakt.

Trenger du noen å snakke med?

113 – Ved akutt fare for liv og helse
Mental Helse: 116 123 / Sidetmedord.no
Mental Helse Ungdom: Chat på mentalhelseungdom.no
Kirkens SOS: 22 40 00 40 / soschat.no
Angsttelefonen: 21 95 21 00 / angsttelefonen.no

– Det er mange som kjenner på maktesløshet og mangel på kontroll over situasjonen, og vi tror det er det som utløser angstreaksjoner hos flere, sier kommunikasjonsansvarlig Irene Bergwitz-Larsen til TV 2.

Hun peker på at mange bærer på tanker om hva som kan skje dersom konfliktene eskalerer, og at enkelte også kjenner på angst i forbindelse med reiser.

– Det handler nok mest om flyskrekk som blir forsterket når de hører om fly som er blitt skutt ned, forklarer hun.

Hva sier man til barna?

Når frykten blir så påtrengende, står foreldre og andre voksne overfor et dilemma.

Hvordan snakke med barn og unge om disse truslene uten å forsterke angsten?

Hos Røde Kors sin samtaletjeneste Kors på halsen er dette en problemstilling frivillige forberedes nøye på.

Der møter de unge som vil snakke om alt fra vennskap og skole til uro for verdenssituasjonen.

– Det viktigste vi kan gjøre er å lytte til barnet og ta barns følelser og bekymringer på alvor, sier leder i Kors på Halsen, Nelli Rachel Kongshaug, til TV 2.

Hun understreker at mange unge i stor grad forholder seg til sosiale medier, der sterke bilder og uverifiserte rykter kan forsterke inntrykket av en verden i krise.

– Vi bidrar med å gi dem riktig informasjon om situasjonen. Barn og unge setter alltid agendaen i samtalene, og de har ulike behov, forklarer hun.

Behovet for nærvær og åpenhet

Kirkens SOS opplever at åpenhet og gode samtaler kan være en nøkkel til å dempe frykten.

– Å sette ord på bekymringer kan redusere følelsen av maktesløshet og gi en opplevelse av tilhørighet. Det kan også være viktig å skjerme seg fra nyhetsbildet, dersom en opplever at det blir overveldende, sier Heggland i Kirkens SOS.

På Angsttelefonen møtes innringerne med empati og hjelp til å sortere tanker og følelser.

Mange ønsker hjelp til å roe ned.

– Vi hjelper innringerne til å få en forståelse av hva som er katastrofetanker og hvordan de kan håndtere dem. Ofte trenger de hjelp til å akseptere at det er naturlig å kjenne på uro i slike situasjoner og erkjenne at de ikke har kontroll på utfallet, sier Bergwitz-Larsen.

Også Mental Helse har et klart råd til foreldre.

– Når barn opplever uro knyttet til krig eller andre hendelser, er det viktig å lytte, snakke åpent med språk barnet forstår og forsikre dem om at de er trygge. La dem vite at det er normalt å føle uro i vanskelige situasjoner, forteller Austad Aas.

En generasjon som følger med

Droneobservasjonene i Danmark har foreløpig ikke ført til noen ulykker.

Forsvaret har latt dem fly, vel vitende om at alt som skytes på også faller ned.

Men for unge som følger situasjonen tett, oppleves det som mer enn bare et sikkerhetsspørsmål. Det er en påminnelse om at verden er uforutsigbar, og at truslene ikke bare finnes langt borte.

Hjelpelinjene er tydelige: Vi må våge å ta praten om frykten.

Å møte den med nærvær, åpenhet og trygghet er kanskje den viktigste motgiften.

Read Entire Article