Nedleggelsen av Rosseland barneskole – sett fra skolebussjåførens side

Vi blir kjent med barna. Vi vet hvor de bor, hvor de står og venter, og hvem som alltid kommer løpende i siste liten. Vi ser dem vokse opp, fra nervøse førsteklassinger som knapt tør å si et ord, til ungdommer som spøkefullt hilser oss med et nikk før de setter seg på sitt faste sete.

Men jobben vår er ikke uten utfordringer. Spesielt vinterstid blir veiene glatte og farlige. Smale, svingete bygdeveier kan være en prøvelse i seg selv, og når snø og is legger seg, krever det erfaring, tålmodighet og fullt fokus for å sikre at vi kommer trygt frem. Det er ikke alltid strødd eller brøytet godt nok, og vi kjenner på ansvaret hver eneste dag.

I tillegg er det dessverre ofte for mange elever på bussen. Mange må stå, selv når veiene er på sitt verste. Det gjør jobben vår enda mer krevende – for sikkerheten til elevene er alltid vår førsteprioritet. En bråbrems eller en glatt sving kan være farlig når busser er overfylte, men likevel er dette realiteten mange steder.

Og det er ikke alle som er så heldige å ha en skolebuss i det hele tatt. Mange steder går det ikke skolebuss fra der elevene bor, og da må de over på en vanlig rutebuss – selv om de bare er seks år gamle. Det er en stor overgang for små barn å skulle navigere et rutebuss-system alene, kanskje bytte buss underveis og forholde seg til stadig ukjente sjåfører. Tryggheten som en fast skolebuss gir, forsvinner. Selv voksne setter seg på feil buss innimellom.

En annen utfordring er når politikerne legger ned barneskoler i nærmiljøet. Plutselig må elever som før kunne gå eller sykle til skolen, over på buss hver dag. Det gjør skoledagen lengre, det skaper mer stress for de yngste elevene, og det gjør at flere barn mister den frie og trygge skoleveien de en gang hadde. Når barneskoler forsvinner, forsvinner også en viktig del av lokalsamfunnet.

I tillegg opplever vi stadig trafikale problemer, spesielt i Nodelandsbakken. Det blir fort kaos når flere busser, biler og fotgjengere skal dele den samme veien, og det kan være utfordrende å manøvrere en stor buss i trange eller tett trafikkerte områder.

Det er også viktig å huske at vi som bussjåfører ikke alltid har full oversikt rundt bussen. En buss har flere blindsoner, og vi kan dessverre ikke se alt som skjer rundt oss til enhver tid. Dette gjør det ekstra viktig at både elever, foreldre og andre trafikanter er oppmerksomme og forsiktige når de beveger seg rundt bussen.

For oss handler jobben om trygghet, ansvar og omsorg. Vi sørger for at barna kommer seg til skolen og hjem igjen i all slags vær. Vi møter dem med vennlighet, og vi vet at for noen elever kan et smil fra sjåføren være det lille som gjør dagen bedre.

Så neste gang du ser en skolebuss på veien, husk at det ikke bare er en buss – det er et lite samfunn på hjul, drevet av mennesker som bryr seg, og som gjør sitt beste for å holde barna trygge – selv på de farligste veiene.

Så å legge ned nære barneskoler, øke trafikken med skolebusser, biler og flere myke trafikanter på samme sted?

Trenger jeg å nevne at elevene STÅR?

Det vil jeg anbefale å unngå på mitt aller sterkeste!